Josva 17:13
Da israelittene ble sterke, la de kanaanittene under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, la de kanaanittene under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kananittene skattpliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt bort.
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterkere, tvang de kanaanerne til å utføre pliktarbeid, men de drev dem ikke bort helt.
Men da Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til skattetjeneste, men de fordrev dem ikke helt.
Det skjedde imidlertid at når Israels barn ble sterke, påla de kanaaneerne skatt; men de kunne ikke drive dem helt ut.
Da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til pliktige skatteytere, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da Israels barn ble sterke, påla de kanaanittene en tribut, men de drev dem likevel ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, påla de kanaanittene plikttjeneste, men de drev dem ikke helt ut.
However, when the Israelites grew stronger, they subjected the Canaanites to forced labor but did not completely drive them out.
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men jaget dem ikke helt ut.
Og det skede, der Israels Børn bleve stærke, da gjorde de Cananiten skatskyldig, men de fordreve ham ikke aldeles.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Da Israels barn ble sterke, tvang de kanaaneerne til å betale skatt, men de drev dem ikke helt ut.
When the children of Israel grew strong, they put the Canaanites to forced labor, but did not utterly drive them out.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kananittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke fullstendig ut.
Da Israels sønner ble sterke, gjorde de kanaaneerne til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Og det skjedde, da Israels barn ble sterke, at de satte kanaanittene til å gjøre pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Og når Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, i stedet for å drive dem ut.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Howbeit whan the children of Israel were able, they made the Cananites tributaries, and droue them not out.
Neuerthelesse, when the children of Israel were strong, they put the Canaanites vnder tribute, but cast them not out wholy.
Neuerthelesse, assoone as the children of Israel were waxed strong, they put the Chanaanites vnder tribute, but expelled them not.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
and it cometh to pass when the sons of Israel have been strong, that they put the Canaanite to tribute, and have not utterly dispossessed him.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
And when the children of Israel had become strong, they put the Canaanites to forced work, in place of driving them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
Whenever the Israelites were strong militarily, they forced the Canaanites to do hard labor, but they never totally conquered them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Manasse drev ikke ut Bet-Sjean med småbyene rundt, heller ikke Ta’anak med småbyene rundt, Dor med småbyene rundt, Jibleam med småbyene rundt eller Megiddo med småbyene rundt. Kanaanittene var fast bestemt på å bli boende i dette landet.
28Da Israel ble sterkt, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt ut.
29Efraim drev ikke ut kanaanitten som bodde i Geser; derfor bodde kanaanittene blant dem i Geser.
30Sebulon drev ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol. Kanaanittene bodde midt iblant dem, men de ble satt til tvangsarbeid.
12Men Manasses sønner klarte ikke å drive ut disse byene; kanaanittene var fast bestemt på å bli boende i dette landet.
13Men israelittene drev ikke ut gesjurittene og ma'akittene. Derfor bor Gesjur og Maaka midt iblant Israel den dag i dag.
10Men kanaanittene som bodde i Geser, ble ikke drevet ut; derfor bor de i Efraims område den dag i dag og er satt til pliktarbeid.
16Men Josefs hus sa: Fjelllandet er ikke nok for oss, og i hele kanaanitterlandet, hos dem som bor i dalen, er det jernvogner – både hos dem i Bet-Sjean med småbyene og hos dem i Jisre’el-dalen.
17Da sa Josva til Josefs hus, til Efraim og til Manasse: Du er et tallrikt folk og har stor kraft; du skal ikke få bare én lodd.
18For fjelllandet skal bli ditt; det er skog, og du skal rydde det, og det skal bli ditt helt til dets utkanter. For du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.
32Derfor bodde asjerittene midt iblant kanaanittene som bodde i landet, fordi de ikke drev dem ut.
33Naftali drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj og innbyggerne i Bet-Anat. Han bodde midt iblant kanaanittene som bodde i landet. Men innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat ble satt til tvangsarbeid for dem.
23Så lot Herren disse folkeslagene bli stående; han drev dem ikke raskt ut, og han ga dem ikke i Josvas hånd.
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
2Det var ennå sju stammer blant Israels barn som ikke hadde fått sin arv.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.
21skal heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
19Herren var med Juda, og han tok fjellandet i eie. Men innbyggerne i dalen kunne han ikke drive bort, for de hadde jernvogner.
20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.
21Benjamins stamme drev ikke ut jebusitten som bodde i Jerusalem. Derfor bor jebusitten sammen med Benjamins folk i Jerusalem den dag i dag.
20Da Josva og israelittene hadde slått dem med et svært stort slag, helt til de var utslettet, og de som overlevde hadde sluppet unna, kom de inn i de befestede byene.
18I lang tid førte Josva krig mot alle disse kongene.
19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle ble tatt ved krig.
20For fra Herren kom det at hjertene deres ble forherdet, så de gikk i strid mot Israel, for at de skulle bli viet til utslettelse og ikke få barmhjertighet, men bli utryddet, slik Herren hadde befalt Moses.
8av deres etterkommere som var igjen etter dem i landet, dem israelittene ikke hadde utryddet, gjorde Salomo til tvangsarbeidere, slik de er den dag i dag.
20Alt det folket som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene, de som ikke var av Israels barn,
21deres etterkommere som var blitt igjen etter dem i landet, dem Israels barn ikke hadde klart å utrydde helt, påla Salomo tvangsarbeid, like til denne dag.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut for deg, til du blir tallrik og tar landet i eie.
35Amorittene var fast bestemt på å bo på Heresfjellet, i Ajalon og i Sjaalbim. Men Josefs hus fikk overtaket, og de ble satt til tvangsarbeid.
1Dette er det israelittene fikk til arv i landet Kanaan, det som presten Eleasar og Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrehusene i Israels stammer delte ut til dem som arvelodd.
1Da alle amorittkongene vest for Jordan og alle kanaaneerkongene ved havet hørte at Herren hadde tørket opp Jordanvannet foran israelittene til de var kommet over, ble motet deres brutt, og det fantes ikke mer kraft i dem på grunn av israelittene.
17Du skal legge dem under bann: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.
13Men byene som sto på sine hauger, brente Israel ikke; bare Hasor alene brente Josva.
14Alt byttet fra disse byene og buskapen tok israelittene for seg. Bare alle menneskene slo de med sverdets egg, til de hadde utryddet dem; de lot ikke noe som pustet, bli igjen.
4De ble igjen for å prøve Israel, for å se om de ville lyde Herrens bud, dem han hadde gitt fedrene gjennom Moses.
5Israelittene bosatte seg midt blant kanaaneerne, hettittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
14Josefs hus talte med Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én arvelodd og én del, når jeg er et tallrikt folk – helt til nå har Herren velsignet meg?
5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos borgere kjempet mot dere, likeså amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene. Men jeg ga dem i deres hånd.
26Slik gjorde han med dem: Han berget dem fra israelittenes hånd, og de drepte dem ikke.
1Når Herren din Gud fører deg inn i det landet du går inn i for å ta det i eie, og han driver mange folk bort foran deg – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene, sju folkeslag, større og mektigere enn deg.
55Men hvis dere ikke driver ut dem som bor i landet for dere, skal de dere lar bli igjen av dem, bli til brodder i øynene og torner i sidene på dere. De skal trenge dere på det landet dere bor i.
23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde talt til Moses. Josva ga det til Israel som eiendom, etter deres inndelinger, stamme for stamme. Og landet fikk ro fra krig.
1Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.
30Også den gav Herren i Israels hånd, sammen med kongen der. Han slo byen med sverdets egg og alle som var der; han lot ikke en eneste overlevende bli igjen. Med kongen der gjorde han slik han hadde gjort med kongen av Jeriko.
55Han drev folkene bort for dem, delte landet ut med målesnor til arv og lot Israels stammer bo i deres telt.
19Etter å ha utryddet sju folkeslag i Kanaans land, gav han dem landet deres som arv.