Markus 3:25
Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og om et hus kommer i splid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og om et hus er i strid med seg selv, kan det huset ikke stå.
Og hvis et hus er delt imot seg selv, kan ikke det huset bestå.
Og hvis et hus er delt mot seg selv, kan ikke det huset bestå.
Og hvis et hus er delt imot seg selv, kan ikke det huset bestå.
Om et hus blir splittet mot seg selv, kan det samme huset ikke bestå.
Og om et hus er kommet i strid med seg selv, kan det hus ikke bli stående.
Og hvis et hus er splittet mot seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og hvis et hus er kommet i strid med seg selv, kan det huset ikke bestå.
Og hvis et hus er delt imellom seg, kan det ikke bestå.
Og dersom et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og dersom et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Hvis et hus er i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
If a house is divided against itself, that house cannot stand.
Og hvis et hus er delt mot seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og dersom et Huus bliver splidagtigt mod sig selv, kan samme Huus ikke bestaae.
And if a house be divided against itself, that house cannot stand.
Og hvis et hus er i strid med seg selv, kan det huset ikke bestå.
And if a house is divided against itself, that house cannot stand.
And if a house be divided against itself, that house cannot stand.
Om et hus er i strid med seg selv, kan det huset ikke bestå.
Og hvis et hus er i strid med seg selv, kan ikke det huset bli stående.
Og hvis et hus er i strid med seg selv, vil det ikke kunne bestå.
Og hvis et hus er i strid med seg selv, kan ikke det huset bestå.
Or yf a housse be devided agaynste it silfe that housse cannot continue:
And yf a house be deuyded agaynst it self, it can not contynue.
Or if a house bee deuided against it selfe, that house can not continue.
And yf a house be deuided agaynst it selfe, that house can not continue.
‹And if a house be divided against itself, that house cannot stand.›
If a house is divided against itself, that house cannot stand.
and if a house against itself be divided, that house cannot be made to stand;
And if a house be divided against itself, that house will not be able to stand.
And if a house be divided against itself, that house will not be able to stand.
And if there is division in a house, that house will come to destruction;
If a house is divided against itself, that house cannot stand.
If a house is divided against itself, that house will not be able to stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han kalte dem til seg og talte til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?
24Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående.
26Og dersom Satan har reist seg mot seg selv og er blitt delt, kan han ikke bli stående; det er ute med ham.
27Ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og røve eiendelene hans uten først å binde den sterke; da kan han plyndre huset hans.
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Beelsebul, fyrsten over demonene, at han driver ut demonene.
25Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hvert hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.
26Om Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?
27Og hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut demonene, ved hvem driver da deres egne dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
28Men hvis det er ved Guds Ånd jeg driver ut demonene, da er Guds rike kommet over dere.
29Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset hans.
30Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.
17Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
18Og hvis også Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan hans rike bli stående? For dere sier at jeg driver ut demonene ved Beelsebul.
19Men hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne sønner dem ut? Derfor skal de være dommere over dere.
20Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds finger, da har Guds rike nådd fram til dere.
21Når den sterke, fullt bevæpnet, vokter gårdsplassen sin, er eiendelene hans i fred.
22Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og seirer over ham, tar han fra ham våpenrustningen han satte sin lit til, og deler ut byttet.
23Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke samler med meg, han sprer.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den gjennom vannløse ødemarker og søker hvile. Finner den ikke, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
25Når den kommer dit, finner den det feid og satt i stand.
51Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men splittelse.
52For fra nå av skal fem i ett og samme hus være delt: tre mot to og to mot tre.
53Far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot sin svigerdatter og svigerdatter mot sin svigermor.
35For jeg er kommet for å sette skille: mann mot sin far, og datter mot sin mor, og svigerdatter mot sin svigermor.
36Mannens fiender er hans egne husfolk.
25Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot det huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
27Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset; da falt det, og fallet var stort.
13Er huset verdig, så la freden deres komme over det; men er det ikke verdig, la freden deres vende tilbake til dere.
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
10Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.
12Om noen overmanner den ene, kan to stå ham imot. En tretvinnet snor ryker ikke så snart.
6Og hvis det der er en fredens sønn, skal freden deres hvile over ham; men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
15Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke; han griper det, men det reiser seg ikke.
5(For om noen ikke vet å lede sitt eget hus, hvordan skal han da ta seg av Guds menighet?)
24Ingen kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
48Han ligner en mann som bygde et hus: han gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot det huset, men det klarte ikke å rokke det, for det var grunnlagt på fjell.
26«Om noen kommer til meg og ikke hater far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.»
15Den som er på taket, må ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe fra huset sitt.
44Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot. Når den så kommer, finner den det ledig, feid og pyntet.
3Ved visdom blir et hus bygd, ved innsikt blir det grunnfestet.
25Det er nok for en disippel å bli som sin lærer, og for en tjener som sin herre. Har de kalt husbonden Beelsebul, hvor mye mer da hans husfolk!
7De onde blir styrtet og er ikke mer, men de rettferdiges hus står fast.
40For den som ikke er mot oss, er for oss.
6For sønn forakter sin far, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
33«Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han gir avkall på alt han eier.»
30‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre.’»
3Når grunnvollene blir revet ned, hva kan den rettferdige gjøre?
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
11For Herren gir befaling, og store hus blir slått i ruiner og små hus i stykker.
33La enten treet være godt og frukten god, eller la treet være dårlig og frukten dårlig. For på frukten kjenner en treet.