Markus 5:8
For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!
For han hadde sagt til ham: Kom ut, du urene ånd, ut av mannen!
For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
For Jesus hadde sagt til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
For Jesus sa til ånden: "Kom ut av mannen, du urene ånd!"
For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
For Jesus sa til ham: Dra ut, du urene ånd, ut av denne mannen!
For Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut av mannen, du uren ånd.'
For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
For Jesus hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
Da sa Jesus til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
For Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut av mannen, du urene ånd!'
For Jesus had been saying to him, 'Come out of the man, you unclean spirit!'
For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
— Thi han sagde til ham: Far ud, du urene Aand, af dette Menneske! —
For he said unto him, Come out of the man, thou unclean spirit.
For han hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
For he said to him, Come out of the man, you unclean spirit.
For he said unto him, Come out of the man, thou unclean spirit.
For Jesus hadde sagt til ham: "Kom ut av mannen, du urene ånd!"
(for Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut, du urene ånd av denne mannen,')
For han hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
For Jesus hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
For he had sayd vnto hym: come out of the man thou fowle sprete.
Neuertheles he sayde vnto him: Go out of the man thou foule sprete.
(For hee saide vnto him, Come out of the man, thou vncleane spirit.)
(For he sayde vnto hym: come out of the man thou foule spirite.)
For he said unto him, ‹Come out of the man,› [thou] ‹unclean spirit.›
For he said to him, "Come out of the man, you unclean spirit!"
(for he said to him, `Come forth, spirit unclean, out of the man,')
For he said unto him, Come forth, thou unclean spirit, out of the man.
For he said unto him, Come forth, thou unclean spirit, out of the man.
For Jesus had said to him, Come out of the man, you unclean spirit.
For he said to him, "Come out of the man, you unclean spirit!"
(For Jesus had said to him,“Come out of that man, you unclean spirit!”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
24og sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
2Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd ut fra gravene og møtte ham.
3Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
9Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han gikk i land, kom det en mann fra byen ham i møte; han hadde vært besatt av demoner i lang tid. Han gikk ikke med klær og bodde ikke i hus, men holdt til i gravene.
28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han rev over lenkene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—fordi mange demoner var gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på åsen. De ba ham om å gi dem lov til å fare inn i dem. Han ga dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene; og flokken styrtet utfor stupet ned i sjøen og druknet.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.
29Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?'
30Et stykke unna gikk en stor flokk griser og beitet.
31Demonene bønnfalt ham og sa: 'Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i griseflokken.'
32Han sa til dem: 'Dra av sted!' Da fór de ut og for inn i griseflokken. Og se, hele flokken styrtet seg nedover skrenten og ut i sjøen, og de døde i vannet.
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
38Mannen som demonene var faret ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
30Dette sa han fordi de sa: Han har en uren ånd.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den gjennom vannløse ødemarker og søker hvile. Finner den ikke, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
15De kom til Jesus og så den besatte sitte der, kledd og ved sans og samling – han som hadde hatt legionen – og de ble grepet av frykt.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i grisene, så vi kan fare inn i dem.
13Han gav dem straks lov. De urene åndene fór ut og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen, styrtet nedover skrenten og ut i sjøen og druknet i sjøen.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
41Det fór også ut demoner av mange; de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Kristus.
7For urene ånder fór ut av mange som hadde dem, mens de ropte med høy røst; og mange lamme og halte ble helbredet.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene var faret ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
29Da sa han til henne: For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
18Dette gjorde hun i mange dager. Da ble Paulus oppbrakt, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne.» Og den fór ut i samme stund.
22Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul, og ved fyrsten over demonene driver han ut demonene.
43Når den urene ånd farer ut av et menneske, farer den omkring gjennom vannløse steder og søker hvile, men finner den ikke.