Matteus 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Ussia ble far til Jotam; Jotam ble far til Ahas; Ahas ble far til Hiskia.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 15:7 : 7 Asarja gikk til hvile hos fedrene. De gravla ham hos fedrene i Davids by, og Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 2 Kong 15:32-16:20 : 32 I Pekahs, Remaljas sønns, andre regjeringsår ble Jotam, Ussias sønn, konge i Juda. 33 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mor het Jerusha, datter av Sadok. 34 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, ganske som hans far Ussia hadde gjort. 35 Likevel ble ikke offerhaugene fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene. Han bygde den øvre porten til Herrens hus. 36 Er ikke resten av Jotams historie, alt han gjorde, skrevet i krønikeboken for Judas konger? 37 I de dagene begynte Herren å sende Resin, kongen av Aram, og Pekah, Remaljas sønn, mot Juda. 38 Jotam gikk til hvile hos fedrene og ble gravlagt i Davids by, sammen med fedrene. Hans sønn Ahas ble konge etter ham. 1 I Pekas, Remaljas sønns, syttende regjeringsår ble Ahas, Jotams sønn, konge i Juda. 2 Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, sin Guds, slik som David, hans far. 3 Han fulgte Israels kongers vei; også lot han sin sønn gå gjennom ilden, etter de avskyelige skikkene hos folkene som Herren hadde drevet bort for israelittene. 4 Han ofret og brente røkelse på haugene, på høydene og under hvert grønt tre. 5 Da dro Resin, kongen i Aram, og Peka, Remaljas sønn, Israels konge, opp mot Jerusalem for å føre krig; de beleiret Ahas, men de maktet ikke å beseire ham. 6 På den tiden gjenerobret Resin, kongen i Aram, Elat for Aram; han drev jødene bort fra Elat. Edomittene kom til Elat og bosatte seg der; der har de vært til denne dag. 7 Ahas sendte utsendinger til Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Drag opp og frels meg fra kongen i Arams hånd og fra hånden til Israels konge, som reiser seg mot meg.» 8 Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset og sendte det som gave til Assyrias konge. 9 Assyrias konge hørte på ham; Assyrias konge dro opp mot Damaskus, inntok byen, førte folket i eksil til Kir, og han drepte Resin. 10 Kong Ahas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen i Assyria. Han fikk se alteret som var i Damaskus; da sendte kong Ahas til presten Uria en tegning av alteret og dets modell, med alle mål og detaljer for utførelsen. 11 Presten Uria bygde alteret helt etter alt det kong Ahas hadde sendt fra Damaskus; slik gjorde presten Uria, inntil kong Ahas kom tilbake fra Damaskus. 12 Da kongen kom fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han opp på alteret og ofret på det. 13 Han brente sitt brennoffer og sitt grødeoffer, han helte ut drikkofferet sitt og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret. 14 Bronsealteret som sto foran Herren, flyttet han bort fra plassen foran huset, bort fra mellom alteret og Herrens hus, og han satte det ved alterets nordside. 15 Kong Ahas bød presten Uria og sa: «På det store alteret skal du brenne morgenbrennofferet og kveldens grødeoffer, kongens brennoffer og hans grødeoffer, og brennofferet, grødeofferet og drikkofrene for hele folket i landet. Alt blodet av brennofferet og alt blodet av slaktofferet skal du stenke på det. Men bronsealteret skal være for meg til å søke råd på.» 16 Presten Uria gjorde alt det kong Ahas hadde befalt. 17 Kong Ahas skar av listverkene på vognene og tok bassengene av dem; og havet tok han ned fra bronseoksene som sto under det og satte det på en steinlagt platting. 18 Han flyttet sabbatsforhallen som var bygd ved huset, og den ytre kongelige inngangen, bort fra Herrens hus, av hensyn til Assyrias konge. 19 Det som ellers er å fortelle om Ahas og alt han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger. 20 Ahas gikk til hvile hos fedrene sine og ble begravet hos fedrene sine i Davidsbyen. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
  • 2 Kong 18:1-9 : 1 I det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel, ble Hiskia, sønn av Ahas, konge i Juda. 2 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjue ni år i Jerusalem. Hans mor het Abi og var datter av Sakarja. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. 4 Han fjernet offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-pælen. Han knuste kobberslangen som Moses hadde laget, for helt til de dager hadde israelittene brent røkelse for den; den ble kalt Nehusjtan. 5 Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det fantes ingen som ham blant alle Judas konger, verken blant dem som var før ham eller blant dem som kom etter ham. 6 Han holdt seg til Herren; han vek ikke fra ham, men holdt de bud Herren hadde gitt Moses. 7 Herren var med ham. Overalt hvor han gikk fram, hadde han fremgang. Han gjorde opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke. 8 Han slo filisterne helt til Gaza og grensene omkring den, fra vakttårn til festningsby. 9 I det fjerde året av kong Hiskia – det var det sjuende året av Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel – dro Salmaneser, Assyrias konge, opp mot Samaria og beleiret byen. 10 Ved slutten av tre år tok de den. I Hiskias sjette regjeringsår – det var Hoseas niende – ble Samaria inntatt. 11 Assyrias konge førte Israel i eksil til Assyria og lot dem bosette seg i Halah og ved Habor, Gosan-elven, og i byene i Media. 12 Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre. 13 I kong Hiskias fjortende regjeringsår dro Sanherib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 14 Da sendte Hiskia, Judas konge, bud til Assyrias konge i Lakis og sa: «Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg! Det du legger på meg, vil jeg bære.» Assyrias konge påla da Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 15 Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset. 16 På den tiden skar Hiskia av dørene i Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, Judas konge, hadde overtrukket, og gav dem til Assyrias konge. 17 Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hærstyrke, mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. De kom dit og stilte seg ved kanalen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark. 18 De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem. 19 Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser? 20 Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
  • 1 Krøn 3:11-13 : 11 Joram hans sønn, Ahasja hans sønn, Joas hans sønn. 12 Amasja hans sønn, Asarja hans sønn, Jotam hans sønn. 13 Ahas hans sønn, Hiskia hans sønn, Manasse hans sønn.
  • 2 Krøn 26:21 : 21 Kong Ussia var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et isolert hus som spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, var over kongens hus og dømte folket i landet.
  • 2 Krøn 27:1-29:32 : 1 Jotam var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mor het Jerusha, datter av Sadok. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Ussia hadde gjort; bare at han ikke gikk inn i Herrens tempel. Likevel fortsatte folket å gjøre det som var ondt. 3 Han bygde den øvre porten ved Herrens hus, og på Ofels mur bygde han i stor utstrekning. 4 Han bygde byer i fjelllandet i Juda, og i skogstraktene bygde han festninger og tårn. 5 Han førte krig mot ammonittenes konge og fikk overtaket over dem. Det året gav ammonittene ham hundre talenter sølv, ti tusen kor hvete og ti tusen kor bygg. Dette betalte ammonittene ham også i det andre og i det tredje året. 6 Jotam ble mektig, for han la sin ferd til rette for Herrens, sin Guds, ansikt. 7 Det som ellers er å fortelle om Jotam, alle hans kriger og hans ferd, er skrevet i boken om Israels og Judas konger. 8 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. 9 Jotam gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davidsbyen. Hans sønn Ahas ble konge i hans sted. 1 Akas var tjue år da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort. 2 Han gikk på Israels kongers veier; også laget han støpte bilder for baalene. 3 Han tente offerild i Hinnoms sønns dal og brente sønnene sine i ilden, etter de avskyelige skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran israelittene. 4 Han ofret og tente røkelse på offerhaugene, på høydene og under hvert grønt tre. 5 Da ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen i Aram. De slo ham, tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen i Israel, som slo ham et stort slag. 6 Peka, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle sammen tapre krigere, fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud. 7 Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Maaseja, kongesønnen, Asrikam, lederen for palasset, og Elkana, kongens nestkommanderende. 8 Israelittene førte bort fra sine brødre to hundre tusen fanger, kvinner, sønner og døtre. De tok også et stort bytte fra dem og brakte byttet til Samaria. 9 Der var det en profet for Herren ved navn Oded. Han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria, og sa til dem: Se, i Herrens, deres fedres Guds, brennende vrede mot Juda ga han dem i deres hånd, men dere slo dem ned i et raseri som har nådd helt til himmelen. 10 Og nå vil dere gjøre judæerne og Jerusalems folk til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også skyld overfor Herren deres Gud? 11 Hør derfor på meg: Gi tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere. 12 Da sto noen menn av Efraims overhoder fram: Asarja, sønn av Jojanan, Berekja, sønn av Mesillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai; de gikk imot dem som kom fra hæren. 13 De sa til dem: Dere må ikke føre fangene hit. Det vil bare gjøre vår skyld mot Herren større; dere vil legge til våre synder og vår skyld, for vår skyld er allerede stor, og brennende vrede er over Israel. 14 Da lot den væpnede styrken fangene og byttet bli stående foran lederne og hele forsamlingen. 15 Mennene som var nevnt ved navn, reiste seg, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne, av byttet. De kledde dem, skodde dem, ga dem mat og drikke, smurte dem med olje og lot alle de svake ri på esler. De førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Deretter vendte de tilbake til Samaria. 16 På den tiden sendte kong Akas bud til kongene i Assyria for å få hjelp. 17 Edomittene kom også igjen, slo Juda og førte folk bort som fanger. 18 Filisterne gjorde innfall i byene i lavlandet og i Negev i Juda. De tok Bet-Sjemesj, Ajjalon, Gederot, Soko med småbyene rundt, Timna med småbyene rundt og Gimso med småbyene rundt, og de bosatte seg der. 19 For Herren ydmyket Juda på grunn av Akas, Israels konge; for han hadde sluppet tøylene løs i Juda og handlet troløst mot Herren. 20 Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, kom mot ham, plaget ham, men styrket ham ikke. 21 For Akas tok en del av det som var i Herrens hus og i kongens og lederenes hus og ga det til kongen i Assyria; men det ble ham ikke til hjelp. 22 I sin nød økte han sin troløshet mot Herren – han, kong Akas. 23 Han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så vil de hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og for hele Israel. 24 Akas samlet karene i Guds hus og skar karene i Guds hus i stykker. Han stengte dørene til Herrens hus og satte opp altere for seg på hvert hjørne i Jerusalem. 25 I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse for andre guder. Slik vakte han Herren, fedrenes Gud, til vrede. 26 Det som ellers er å fortelle om ham og hele hans ferd, den første og den siste, står skrevet i boken om Judas og Israels konger. 27 Akas gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til gravene til Israels konger. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham. 1 Hiskia var tjuefem år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Abia, datter av Sakarja. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. 3 I det første året av sitt kongedømme, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og satte dem i stand. 4 Han førte prestene og levittene sammen og samlet dem på plassen mot øst. 5 Han sa til dem: Hør på meg, levitter! Nå skal dere hellige dere og hellige Herrens, fedrenes Guds, hus; før urenheten ut fra helligdommen. 6 For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen. 7 De stengte også dørene til forhallen, slukket lampene; røkelse brente de ikke, og brennoffer bar de ikke fram i helligdommen for Israels Gud. 8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne. 9 Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette. 10 Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss. 11 Mine sønner, vær ikke forsømmelige! For dere er utvalgt av Herren til å stå for hans ansikt, til å tjene ham, være hans tjenere og brenne røkelse. 12 Da trådte disse levittene fram: Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja, av kehatittene; Kis, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallelel, av merarittene; Joah, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joah, av gersjonittene. 13 Av Elisafans sønner: Sjimri og Jeiel; av Asafs sønner: Sakarja og Mattanja. 14 Av Hemans sønner: Jeiel og Sjimei; av Jedutuns sønner: Sjemaia og Ussiel. 15 De samlet brødrene sine, helliget seg og kom etter kongens påbud, i samsvar med Herrens ord, for å rense Herrens hus. 16 Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det. De bar ut til forgården i Herrens hus alt det urene de fant i Herrens tempel. Der tok levittene det imot for å bære det ut til Kidrondalen utenfor. 17 De begynte å hellige på den første dagen i den første måneden. På den åttende dagen i måneden kom de til Herrens forhall. De helliget Herrens hus i åtte dager, og på den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige. 18 Deretter gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret og alle redskapene til det, og skuebrødsbordet og alle redskapene til det. 19 Alle redskapene som kong Ahas hadde kastet vrak på da han var troløs i sitt kongedømme, har vi gjort i stand og helliget. Nå står de foran Herrens alter. 20 Tidlig neste morgen sto kong Hiskia opp, samlet lederne i byen og gikk opp til Herrens hus. 21 De førte fram sju okser, sju værer, sju lam og sju bukker til syndoffer for riket, for helligdommen og for Juda. Han sa til Arons sønner, prestene, at de skulle bære dem fram på Herrens alter. 22 De slaktet storfeet, og prestene tok blodet og stenket det på alteret. De slaktet også værene og stenket blodet på alteret, og de slaktet lammene og stenket blodet på alteret. 23 Deretter førte de syndofferbukkene fram for kongen og forsamlingen, og de la hendene sine på dem. 24 Prestene slaktet dem, og med blodet gjorde de syndoffer på alteret for å gjøre soning for hele Israel. For kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel. 25 Han stilte levittene opp i Herrens hus med cymbler, harper og lyrer etter påbud av David og av Gad, kongens seer, og profeten Natan. For dette påbudet kom fra Herren, formidlet gjennom hans profeter. 26 Levittene sto med Davids instrumenter, og prestene sto med trompetene. 27 Hiskia bød at brennofferet skulle bæres fram på alteret. Idet brennofferet begynte, begynte sangen til Herren og trompetene, ledsaget av Davids, Israels konges, instrumenter. 28 Hele forsamlingen bøyde seg, sangen lød og trompetene klang, helt til brennofferet var slutt. 29 Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de bøyde seg ned. 30 Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle prise Herren med ordene av David og seeren Asaf. De priste med glede, bøyde seg og tilba. 31 Hiskia tok til orde og sa: Nå har dere innviet dere til Herren. Kom nær og bring slaktoffer og takkoffer til Herrens hus! Da bar forsamlingen fram slaktoffer og takkoffer, og alle som var villige av hjertet, kom med brennoffer. 32 Tallet på brennoffer som forsamlingen brakte, var: sytti storfe, hundre værer og to hundre lam, alle til brennoffer for Herren.
  • Jes 7:1-9 : 1 I Ahas’ dager, Jotams sønn, Ussias sønn, kongen i Juda, dro Resin, kongen i Aram, og Peka, Remaljas sønn, Israels konge, opp mot Jerusalem for å føre krig mot byen; men de maktet ikke å innta den. 2 Det ble meldt til Davids hus: «Aram har slått seg sammen med Efraim.» Da skalv hans hjerte og hjertet til folket hans som trær i skogen skjelver for vinden. 3 Da sa Herren til Jesaja: Gå ut og møt Ahas, du og sønnen din Sje’ar-Jasjub, ved enden av vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark. 4 Si til ham: Ta deg i vare og hold deg rolig! Vær ikke redd, og la ikke hjertet bli motløst for disse to rykende stumper av brannved, for Resins og Arams brennende vrede og for Remaljas sønn. 5 For Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sier: 6 La oss gå opp mot Juda og skremme det; la oss bryte det opp for oss og sette Tabeels sønn til konge der. 7 Så sier Herren Gud: Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje. 8 For Arams hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin. Om sekstifem år skal Efraim være knust og ikke være et folk mer. 9 Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Vil dere ikke tro, skal dere ikke stå støtt. 10 Herren talte igjen til Ahas og sa: 11 Be om et tegn fra Herren din Gud, dypt som dødsriket eller høyt som himmelen. 12 Men Ahas sa: Jeg vil ikke be, og jeg vil ikke sette Herren på prøve. 13 Da sa han: Hør, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker? Må dere også trette min Gud?
  • Jes 36:1-9 : 1 I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 2 Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark. 3 Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, ut til ham. 4 Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på? 5 Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg? 6 Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham. 7 Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»? 8 Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem. 9 Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk? 10 Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!» 11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren. 12 Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin? 13 Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge! 14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere. 15 Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.» 16 Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn, 17 inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vinmarker. 18 Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge? 19 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim? Har de reddet Samaria fra min hånd? 20 Hvem blant alle disse landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd? 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.» 22 Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    5Salmon ble far til Boas ved Rahab; Boas ble far til Obed ved Rut; Obed ble far til Isai.

    6Isai ble far til David, kongen; David, kongen, ble far til Salomo av henne som var Urias kone.

    7Salomo ble far til Rehabeam; Rehabeam ble far til Abia; Abia ble far til Asa.

    8Asa ble far til Josjafat; Josjafat ble far til Joram; Joram ble far til Ussia.

  • 88%

    10Hiskia ble far til Manasse; Manasse ble far til Amon; Amon ble far til Josjia.

    11Josjia ble far til Jekonja og hans brødre, ved bortføringen til Babylon.

    12Etter bortføringen til Babylon ble Jekonja far til Sjealtiel; Sjealtiel ble far til Serubabel.

    13Serubabel ble far til Abihud; Abihud ble far til Eljakim; Eljakim ble far til Asor.

    14Asor ble far til Sadok; Sadok ble far til Akim; Akim ble far til Eljud.

    15Eljud ble far til Eleasar; Eleasar ble far til Mattan; Mattan ble far til Jakob.

  • 82%

    5For Gersjon: Libni, hans sønn; Jahat, hans sønn; Zimma, hans sønn;

    6Joah, hans sønn; Iddo, hans sønn; Serah, hans sønn; Jeaterai, hans sønn.

    7Kehats sønner: Amminadab, hans sønn; Korah, hans sønn; Assir, hans sønn;

    8Elkana, hans sønn; Ebjasaf, hans sønn; Assir, hans sønn;

    9Tahat, hans sønn; Uriel, hans sønn; Ussia, hans sønn; Saul, hans sønn.

  • 82%

    10Salomos sønn var Rehabeam; Abia hans sønn, Asa hans sønn, Josjafat hans sønn.

    11Joram hans sønn, Ahasja hans sønn, Joas hans sønn.

    12Amasja hans sønn, Asarja hans sønn, Jotam hans sønn.

    13Ahas hans sønn, Hiskia hans sønn, Manasse hans sønn.

    14Amon hans sønn, Josjia hans sønn.

  • 82%

    41Mikas sønner var Piton, Melek og Tahréa.

    42Ahas fikk sønnen Jara; Jara fikk sønnene Alemet, Asmavet og Simri; Simri fikk sønnen Mosa.

    43Mosa fikk sønnen Binea; hans sønn var Refaja, hans sønn var Elasa, hans sønn var Asel.

  • 80%

    37Sabad ble far til Eflal, og Eflal ble far til Obed.

    38Obed ble far til Jehu, og Jehu ble far til Asarja.

    39Asarja ble far til Hales, og Hales ble far til Elasa.

  • 80%

    35Mikas sønner: Piton, Melek, Tarea og Ahas.

    36Ahas ble far til Jojadda; Jojadda ble far til Alemet, Asmavet og Simri; Simri ble far til Mosa.

    37Mosa ble far til Binea; hans sønn var Refa, hans sønn Elasa og hans sønn Asel.

  • 78%

    11Elkana, hans sønn. Elkanas sønner: Sofai, hans sønn, og Nahat, hans sønn.

    12Eliab, hans sønn; Jeroham, hans sønn; Elkana, hans sønn.

    13Samuels sønner: Joel, den førstefødte, og Abia, den andre.

    14Meraris sønner: Mahli. Libni, hans sønn; Sjimi, hans sønn; Ussa, hans sønn;

  • 12Boas ble far til Obed, og Obed ble far til Isai.

  • 22Obed ble far til Isai, og Isai ble far til David.

  • 74%

    1Slektstavlen til Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.

    2Abraham ble far til Isak; Isak ble far til Jakob; Jakob ble far til Juda og hans brødre.

  • 10Jesjua ble far til Jojakim, Jojakim ble far til Eljasjib, og Eljasjib ble far til Jojada,

  • 16Jojakims sønner: Jekonja, hans sønn; Sidkia, hans sønn.

  • 1Synet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda.

  • 20Ahas gikk til hvile hos fedrene sine og ble begravet hos fedrene sine i Davidsbyen. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.

  • 1I det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel, ble Hiskia, sønn av Ahas, konge i Juda.

  • 9Jotam gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davidsbyen. Hans sønn Ahas ble konge i hans sted.

  • 1I Pekas, Remaljas sønns, syttende regjeringsår ble Ahas, Jotams sønn, konge i Juda.

  • 71%

    25sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

    26sønn av Maat, sønn av Mattatias, sønn av Semei, sønn av Josef, sønn av Juda,

  • 38Jotam gikk til hvile hos fedrene og ble gravlagt i Davids by, sammen med fedrene. Hans sønn Ahas ble konge etter ham.

  • 29I det ellevte året av Joram, Ahabs sønn, ble Ahasja konge over Juda.

  • 17Adonja, Bigvai, Adin.

  • 33sønn av Amminadab, sønn av Aram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,