Matteus 1:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Hiskia ble far til Manasse; Manasse ble far til Amon; Amon ble far til Josjia.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 13:2 : 2 Han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids hus; Josjia skal han hete. På deg skal han slakte prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Hiskia gikk til hvile hos fedrene sine, og hans sønn Manasse ble konge etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hefsi-Ba. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige gjerningene til de folkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene. 3 Han bygde på nytt opp offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Baal og laget en Asjera, slik Israels konge Akab hadde gjort. Han bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket dem. 4 Han bygde altere i Herrens hus, det huset om hvilket Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg sette mitt navn. 5 Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot sin sønn gå gjennom ilden; han drev med tegntyderi og spådomskunst, og han tok i bruk åndemanere og spåmenn. Han gjorde svært mye som var ondt i Herrens øyne og vakte hans harme. 7 Han satte det utskårne Asjera-bildet som han hadde laget, i huset, om hvilket Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn til evig tid. 8 Jeg vil ikke lenger la Israel flyttes bort fra det landet jeg gav fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele den loven som min tjener Moses har pålagt dem. 9 Men de ville ikke høre. Manasse forførte dem, så de gjorde mer ondt enn de folkene som Herren hadde utryddet foran israelittene. 10 Da talte Herren gjennom sine tjenere, profetene, og sa: 11 Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelige tingene og har handlet verre enn alle amorittene som var før ham, og også har fått Juda til å synde med sine avguder, 12 derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg lar ulykke komme over Jerusalem og Juda, så det skal suse i begge ørene på hver den som hører om det. 13 Jeg vil spenne ut målesnoren fra Samaria og loddsnoren fra Akabs hus over Jerusalem; jeg vil tørke Jerusalem slik en tørker et fat, tørker det og vender det opp ned. 14 Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og plyndring for alle sine fiender. 15 For de har gjort det som er ondt i mine øyne og har tirret meg fra den dagen fedrene deres dro ut av Egypt og helt til denne dag. 16 Dessuten utøste Manasse meget uskyldig blod, helt til han hadde fylt Jerusalem fra ende til annen – i tillegg til den synd han fikk Juda til å gjøre, så de gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 17 Det som ellers hendte med Manasse, alt han gjorde, og hans synd, som han gjorde, står skrevet i Juda-kongenes krønike. 18 Manasse gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i hagen ved huset sitt, i Ussas hage. Hans sønn Amon ble konge etter ham. 19 Amon var toogtyve år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, datter av Harus, fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. 21 Han fulgte i hele den veien som hans far hadde gått; han dyrket de avgudene som faren hadde dyrket, og han tilba dem. 22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han gikk ikke på Herrens vei. 23 Ammons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte kongen i hans hus. 24 Men folket i landet slo alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted. 25 Det som ellers hendte med Amon, det han gjorde, står skrevet i Juda-kongenes krønike. 26 De begravde ham i hans grav i Ussas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor het Jedidda, datter av Adaja, fra Boskat. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne; han vandret på hele sin far Davids vei og vek ikke av verken til høyre eller venstre. 3 I kong Josias attende regjeringsår sendte kongen statsskriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus og sa: 4 «Gå opp til øverstepresten Hilkia, og la ham telle opp sølvet som er brakt inn i Herrens hus, det som dørvokterne har samlet inn fra folket. 5 Gi det i hendene på arbeidslederne over arbeidet ved Herrens hus. De skal gi det videre til dem som gjør arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset, 6 til tømrerne, bygningsmennene og murerne, og til å kjøpe trevirke og huggen stein fra steinbruddene, for å sette huset i stand. 7 Men de skal ikke kreve regnskap av dem for pengene som blir lagt i deres hender, for de handler trofast.» 8 Da sa øverstepresten Hilkia til statsskriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Hilkia ga bokrullen til Sjafan, og han leste den. 9 Sjafan, statsskriveren, kom til kongen og avla rapport for kongen. Han sa: «Dine tjenere har hentet ut pengene som ble funnet i tempelet og har overgitt dem til arbeidslederne som har tilsyn ved Herrens hus.» 10 Og Sjafan, statsskriveren, sa til kongen: «Hilkia, presten, har gitt meg en bokrull.» Og Sjafan leste den for kongen. 11 Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine. 12 Så gav kongen dette påbudet til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mikaja, til Sjafan, statsskriveren, og til Asaja, kongens tjener: 13 «Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede, som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet om oss.» 14 Presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja gikk da til profetinnen Hulda, som var gift med Sjalum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, klesforvalteren. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte med henne. 15 Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest. 17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.» 18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: 19 Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren. 20 Derfor vil jeg la deg gå til dine fedre; du skal bli lagt i graven i fred, og dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg lar komme over dette stedet.» Så brakte de kongen svar. 1 Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham. 2 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle menn i Juda og alle som bodde i Jerusalem fulgte ham – prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen tok plass ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakten som er skrevet i denne boken. Og hele folket sluttet seg til pakten. 4 Kongen befalte Hilkia, øverstepresten, prestene i annen rang og dørvokterne å bære ut av Herrens tempel alle gjenstandene som var laget for Baal, for Asjera og for hele himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem på markene i Kidrondalen og bar asken til Betel. 5 Han avskaffet avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt til å brenne røkelse på haugene i byene i Juda og i områdene rundt Jerusalem, og dem som brente røkelse til Baal, til solen, månen og stjernebildene og hele himmelens hær. 6 Han førte Asjerapålen ut fra Herrens hus til Kidrondalen utenfor Jerusalem. Der brente han den, knuste den til støv og kastet støvet på allmuens gravplass. 7 Han rev ned husene til tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde forheng for Asjera. 8 Han hentet alle prestene fra byene i Juda og gjorde de høydene urene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beersjeba. Han rev også ned høydeskrinene ved portene, ved inngangen til porten Josjua, byens høvding – porten som ligger til venstre når en kommer inn i byporten. 9 Men prestene ved høydene fikk ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; bare spise usyret brød blant sine brødre. 10 Han gjorde Tofet i Ben-Hinnom-dalen uren, så ingen lenger skulle la sønnen eller datteren gå gjennom ilden for Molok. 11 Han fjernet solhestene som Judas konger hadde stilt til solen ved inngangen til Herrens hus, ved kammeret til Natan-Melek, hoffmannen, som var i forbygningen; og solvognene brente han opp i ild. 12 Altrene som var på taket av Ahas’ øvre rom, som Judas konger hadde laget, og de altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned. Han knuste dem derfra og kastet støvet av dem i Kidrondalen. 13 Høydene som lå i nærheten av Jerusalem, sør for Fordervelsens berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, sidonernes styggedom, for Kemosj, Moabs styggedom, og for Milkom, ammonittenes motbydelighet, gjorde kongen urene. 14 Han knuste steinstøttene, hogg ned Asjerapælene og fylte stedene deres med menneskebein. 15 Også alteret i Betel og høyden som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget – han som fikk Israel til å synde – rev han ned. Ja, dette alteret og høyden brente han, malte det til støv og brente Asjera-statuen. 16 Da Josjia vendte seg, fikk han øye på gravene der oppe på haugen. Han sendte folk som tok knoklene fra gravene og brente dem på alteret; slik gjorde han det urent, i samsvar med Herrens ord som gudsmannen hadde ropt ut – han som hadde ropt disse ordene. 17 Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel. 18 Han sa: La ham være! Ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, også profetens knokler, han som var kommet fra Samaria. 19 Dessuten fjernet Josjia alle husene for høydeskrinene i Samarias byer, som Israels konger hadde laget for å vekke Herrens harme. Han gjorde med dem slik han hadde gjort i Betel. 20 Han slaktet alle prestene ved høydene som var der, på altrene, og brente menneskebein på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem. 21 Kongen bød hele folket: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok. 22 For en slik påske hadde ikke vært feiret siden dommernes dager, de som dømte Israel, og heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger. 23 Først i det attende året av kong Josjia ble denne påsken feiret for Herren i Jerusalem. 24 Dessuten gjorde Josjia ende på åndemanere og spåmenn, husguder, avgudsbilder og alle de avskyelige ting som var å se i landet Juda og i Jerusalem, for å oppfylle lovens ord som var skrevet i boken som presten Hilkia fant i Herrens hus. 25 Det hadde ikke vært noen konge som han, som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel og all sin kraft, i samsvar med hele Mose lov; og etter ham kom det heller ikke noen som ham. 26 Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med. 27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og det huset som jeg sa om: Der skal mitt navn være. 28 Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger. 29 I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josjia drog ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han fikk se ham. 30 Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de kom med ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Dette skjedde i Juda etter Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort, 4 og også for det uskyldige blodet som han hadde utøst; han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 Ahas hans sønn, Hiskia hans sønn, Manasse hans sønn. 14 Amon hans sønn, Josjia hans sønn. 15 Josjias sønner: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Hiskia gikk til hvile hos fedrene sine, og de gravla ham i oppgangen til gravene for Davids sønner. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død. Og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for israelittene. 3 Han bygde på nytt opp offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Baalene og laget Asjera-stolper; han bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket dem. 4 Han bygde altarer i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn være til evig tid.» 5 Han bygde altarer for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot sønnene sine gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal; han drev med tegntyderi, spådom og trolldom, og han holdt åndemanere og spiritister. Han gjorde svært mye ondt i Herrens øyne for å vekke hans harme. 7 Han satte den utskårne billedstøtten, avgudsbildet han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn være til evig tid. 8 Jeg vil ikke mer la Israels fot vike fra den jorden jeg har gitt fedrene deres, bare de nøye passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven, forskriftene og rettsreglene jeg gav gjennom Moses.» 9 Men Manasse førte Juda og innbyggerne i Jerusalem vill, så de gjorde mer ondt enn de folkeslagene Herren hadde utryddet for israelittene. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre. 11 Derfor lot Herren hærførerne til Assyrias konge komme over dem. De tok Manasse til fange med kroker, bandt ham med bronse-lenker og førte ham til Babylon. 12 Da han kom i nød, søkte han Herren sin Guds velvilje og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham, og Herren lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud. 14 Etter dette bygde han en ytre mur til Davids by, vest for Gihon i dalen, fram til Fiskeporten, og han førte den rundt Ofel; han gjorde den meget høy. Han satte hærførere i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudsstøtten fra Herrens hus, og alle altrene som han hadde bygd på tempelberget og i Jerusalem; og han kastet dem utenfor byen. 16 Han satte i stand og bygde opp igjen Herrens alter, og han ofret på det fredsoffer og takkoffer. Han påla Juda å tjene Herren, Israels Gud. 17 Men folket ofret fortsatt på offerhaugene, bare til Herren, sin Gud. 18 Det som ellers er å fortelle om Manasse, hans bønn til sin Gud, og ordene fra seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, se, det står skrevet i krøniken om Israels konger. 19 Hans bønn og hvordan han ble bønnhørt, all hans synd og hans troløshet, stedene der han bygde offerhauger og reiste Asjera-stolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, se, det står skrevet i seeren Hosaïs krønike. 20 Manasse gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i hans hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham. 21 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. 22 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret og dyrket alle de utskårne bildene som hans far Manasse hadde laget. 23 Men han ydmyket seg ikke for Herrens ansikt slik som hans far Manasse hadde ydmyket seg; tvert imot økte Amon skylden. 24 Amon ble utsatt for en sammensvergelse av tjenerne sine, og de drepte ham i huset hans. 25 Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller venstre. 3 I sitt åttende regjeringsår, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud. I sitt tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-stolpene, gudebildene og de støpte bildene. 4 I hans nærvær rev de ned Baals-altrene, og solstøttene som sto over dem, hogg han ned. Asjera-stolpene, gudebildene og de støpte bildene slo han i stykker og knuste til støv, og han strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente presteknoklene på deres altere og renset Juda og Jerusalem. 6 Han gjorde det samme i byene i Manasse, Efraim og Simeon og helt til Naftali, overalt i deres ruiner rundt omkring. 7 Han rev ned altrene, slo Asjera-stolpene og gudebildene i småbiter og knuste dem, og alle solstøttene hogg han ned i hele landet Israel. Så vendte han tilbake til Jerusalem. 8 I sitt attende regjeringsår, etter at han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, og Maaseja, byens høvding, og Joah, sønn av Joahas, riksskriveren, for å sette i stand huset til Herren, hans Gud. 9 De kom til øverstepresten Hilkia og ga ham pengene som var brakt inn i Guds hus, penger som levittene, dørvokterne, hadde samlet fra Manasse og Efraim, fra hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin; og de vendte tilbake til Jerusalem. 10 De overlot dem til arbeiderne, de som var satt til å ha oppsyn med arbeidet i Herrens hus. Disse ga pengene videre til dem som utførte arbeidet i Herrens hus, for å reparere og sette huset i stand. 11 De ga dem til håndverkerne og bygningsmennene for å kjøpe huggen stein og tømmer til forbindelser og til bjelker, til husene som Judas konger hadde ødelagt. 12 Mennene arbeidet trofast. Over dem hadde Jahat og Obadja, levitter av Meraris etterkommere, og Sakarja og Mesjullam av kehatittene oppsyn; de ledet arbeidet. Levittene var også kyndige i musikkens instrumenter. 13 De hadde tilsyn med bærerne og styrte alle som gjorde arbeidet ved alle slags tjenester. Blant levittene var det også skrivere, oppsynsmenn og portvakter. 14 Mens de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, gitt ved Moses. 15 Da sa Hilkia til skriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan. 16 Sjafan bar boken til kongen og kom også tilbake til kongen med melding: «Alt som er overlatt dine tjenere, gjør de.» 17 De har tømt pengene som ble funnet i Herrens hus og gitt dem i hendene på de foresatte og på dem som gjør arbeidet. 18 Skriveren Sjafan fortalte også kongen: «Presten Hilkia har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste fra den for kongen. 19 Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine. 20 Kongen ga befaling til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener: 21 «Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.» 22 Da gikk Hilkia og de som kongen hadde sendt, til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, klesvokteren. Hun bodde i Jerusalem, i Nybyen. De talte til henne slik. 23 Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de leste for Judas konge. 25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes. 26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: 27 Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren. 28 Se, jeg samler deg til dine fedre, og du skal bli samlet til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og over dets innbyggere.» Så brakte de svar tilbake til kongen. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Sammen med alle mennene i Juda, Jerusalems innbyggere, prestene og levittene, hele folket, både store og små, gikk kongen opp til Herrens hus. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og sluttet pakten i Herrens påsyn: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, for å gjøre etter paktens ord som er skrevet i denne boken. 32 Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin til dette. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med pakten med Gud, Herren, deres fedres Gud. 33 Josjia fjernet alle styggedommene fra alle landene som hørte israelittene til, og han fikk alle som fantes i Israel til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud. 1 Josjia feiret påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han satte prestene på postene deres og styrket dem i tjenesten ved Herrens hus. 3 Han sa til levittene som underviste hele Israel og var helliget for Herren: Sett paktkisten i templet som Salomo, sønn av David, konge i Israel, bygde. Den skal ikke lenger bæres på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Gjør dere klare etter fedrenehusene deres, etter avdelingene deres, slik det er foreskrevet av David, Israels konge, og av hans sønn Salomo. 5 Stå i helligdommen ordnet etter fedrenehusenes avdelinger for deres brødre, folkets sønner, og med en familieavdeling for levittene. 6 Slakt påskeofferet, hellige dere og gjør i stand for brødrene deres, slik Herrens ord ved Moses sier. 7 Josjia ga folket småfe, lam og kje, alt til påskeofrene, til alle som var til stede, tretti tusen, og storfe tre tusen. Dette var av kongens eiendom. 8 Også hans ledere gav frivillige gaver til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, lederne for Guds hus, gav prestene til påskeofrene to tusen seks hundre dyr og tre hundre storfe. 9 Konanja, Sjemaja og Netanel, hans brødre, og Hasjabja, Jeiel og Josabad, lederne for levittene, gav levittene fem tusen dyr til påskeofrene og fem hundre storfe. 10 Slik ble tjenesten ordnet. Prestene sto på sine poster og levittene i sine avdelinger, etter kongens påbud. 11 De slaktet påskelammet, prestene sprengte blodet de fikk i hånden, og levittene flådde dyrene. 12 De la brennofferet til side for å gi det til familieavdelingene, fedrenehusene, blant folkets sønner, så de kunne bære det fram for Herren, slik det står skrevet i Moseboken. Det samme gjorde de med storfeet. 13 Påsken stekte de over ilden etter forskriften, og de hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og panner. De skyndte seg å bære det ut til alle i folket. 14 Deretter gjorde de i stand for seg selv og for prestene, for prestene, Arons sønner, måtte ofre brennofferet og fettstykkene helt til natten. Levittene gjorde også i stand for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, sto på sine poster etter påbudet fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer. Portvokterne sto ved hver port; de trengte ikke gå bort fra tjenesten sin, for brødrene deres, levittene, gjorde i stand for dem. 16 Slik ble all Herrens tjeneste ordnet den dagen: påsken ble feiret, og brennoffer ble lagt på Herrens alter, etter kong Josjias påbud. 17 Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og høytiden med de usyrede brødene i sju dager. 18 En slik påske var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke alle Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene og levittene, hele Juda og de israelittene som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret. 19 Denne påsken ble holdt i det attende året av Josjias regjering. 20 Etter alt dette, da Josjia hadde satt i stand templet, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemish ved Eufrat. Josjia dro ut for å møte ham. 21 Han sendte budbærere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke deg jeg kommer mot i dag, men det huset jeg er i krig med. Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Hold opp for din egen skyld å stå Gud imot, han som er med meg, så han ikke ødelegger deg. 22 Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo. 23 Skytterne skjøt kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: «Få meg bort, for jeg er hardt såret.» 24 Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham på den andre vognen han hadde og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble begravet i fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene. 26 Det som ellers er å fortelle om Josjia og hans fromme gjerninger, er slik det står skrevet i Herrens lov. 27 Også hans første og siste gjerninger er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
  • Jer 1:2-3 : 2 Herrens ord kom til ham i Josjias, Amons sønns, dager, kongen i Juda, i det trettende året av hans regjering. 3 Og det kom også i Jojakims, Josjias sønns, dager, kongen i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, Josjias sønn, kongen i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 1:5-9
    5 vers
    88%

    5Salmon ble far til Boas ved Rahab; Boas ble far til Obed ved Rut; Obed ble far til Isai.

    6Isai ble far til David, kongen; David, kongen, ble far til Salomo av henne som var Urias kone.

    7Salomo ble far til Rehabeam; Rehabeam ble far til Abia; Abia ble far til Asa.

    8Asa ble far til Josjafat; Josjafat ble far til Joram; Joram ble far til Ussia.

    9Ussia ble far til Jotam; Jotam ble far til Ahas; Ahas ble far til Hiskia.

  • 1 Krøn 3:10-16
    7 vers
    84%

    10Salomos sønn var Rehabeam; Abia hans sønn, Asa hans sønn, Josjafat hans sønn.

    11Joram hans sønn, Ahasja hans sønn, Joas hans sønn.

    12Amasja hans sønn, Asarja hans sønn, Jotam hans sønn.

    13Ahas hans sønn, Hiskia hans sønn, Manasse hans sønn.

    14Amon hans sønn, Josjia hans sønn.

    15Josjias sønner: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.

    16Jojakims sønner: Jekonja, hans sønn; Sidkia, hans sønn.

  • Matt 1:11-15
    5 vers
    83%

    11Josjia ble far til Jekonja og hans brødre, ved bortføringen til Babylon.

    12Etter bortføringen til Babylon ble Jekonja far til Sjealtiel; Sjealtiel ble far til Serubabel.

    13Serubabel ble far til Abihud; Abihud ble far til Eljakim; Eljakim ble far til Asor.

    14Asor ble far til Sadok; Sadok ble far til Akim; Akim ble far til Eljud.

    15Eljud ble far til Eleasar; Eleasar ble far til Mattan; Mattan ble far til Jakob.

  • 1 Krøn 6:8-9
    2 vers
    79%

    8Elkana, hans sønn; Ebjasaf, hans sønn; Assir, hans sønn;

    9Tahat, hans sønn; Uriel, hans sønn; Ussia, hans sønn; Saul, hans sønn.

  • 1 Krøn 9:42-43
    2 vers
    77%

    42Ahas fikk sønnen Jara; Jara fikk sønnene Alemet, Asmavet og Simri; Simri fikk sønnen Mosa.

    43Mosa fikk sønnen Binea; hans sønn var Refaja, hans sønn var Elasa, hans sønn var Asel.

  • 1 Krøn 8:36
    76%

    36Ahas ble far til Jojadda; Jojadda ble far til Alemet, Asmavet og Simri; Simri ble far til Mosa.

  • 1 Krøn 2:37-41
    5 vers
    76%

    37Sabad ble far til Eflal, og Eflal ble far til Obed.

    38Obed ble far til Jehu, og Jehu ble far til Asarja.

    39Asarja ble far til Hales, og Hales ble far til Elasa.

    40Elasa ble far til Sismaj, og Sismaj ble far til Sjallum.

    41Sjallum ble far til Jekamja, og Jekamja ble far til Elisjama.

  • Neh 12:10-11
    2 vers
    76%

    10Jesjua ble far til Jojakim, Jojakim ble far til Eljasjib, og Eljasjib ble far til Jojada,

    11Jojada ble far til Jonatan, og Jonatan ble far til Jaddua.

  • 1 Krøn 6:13-14
    2 vers
    75%

    13Samuels sønner: Joel, den førstefødte, og Abia, den andre.

    14Meraris sønner: Mahli. Libni, hans sønn; Sjimi, hans sønn; Ussa, hans sønn;

  • Matt 1:2
    74%

    2Abraham ble far til Isak; Isak ble far til Jakob; Jakob ble far til Juda og hans brødre.

  • Luk 3:29-31
    3 vers
    74%

    29sønn av Jose, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Matthat, sønn av Levi,

    30sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonan, sønn av Eljakim,

    31sønn av Melea, sønn av Mainan, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

  • 2 Kong 20:21
    74%

    21Hiskia gikk til hvile hos fedrene sine, og hans sønn Manasse ble konge etter ham.

  • 1 Krøn 6:11
    73%

    11Elkana, hans sønn. Elkanas sønner: Sofai, hans sønn, og Nahat, hans sønn.

  • 1 Krøn 2:12
    73%

    12Boas ble far til Obed, og Obed ble far til Isai.

  • Luk 3:25-26
    2 vers
    73%

    25sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

    26sønn av Maat, sønn av Mattatias, sønn av Semei, sønn av Josef, sønn av Juda,

  • Sef 1:1
    72%

    1Dette er Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.

  • 2 Krøn 33:20
    72%

    20Manasse gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i hans hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.

  • Rut 4:22
    72%

    22Obed ble far til Isai, og Isai ble far til David.

  • Luk 3:33
    71%

    33sønn av Amminadab, sønn av Aram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

  • Rut 4:19
    71%

    19Hesron ble far til Ram, og Ram ble far til Amminadab.

  • 2 Kong 21:18
    71%

    18Manasse gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i hagen ved huset sitt, i Ussas hage. Hans sønn Amon ble konge etter ham.

  • 2 Kong 18:1
    70%

    1I det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel, ble Hiskia, sønn av Ahas, konge i Juda.

  • 2 Kong 21:26
    70%

    26De begravde ham i hans grav i Ussas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.

  • 2 Kong 21:1
    70%

    1Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hefsi-Ba.

  • 1 Krøn 6:6
    70%

    6Joah, hans sønn; Iddo, hans sønn; Serah, hans sønn; Jeaterai, hans sønn.