Matteus 25:12
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: "Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke."
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig sier jeg dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
Men han svarte: Sannelig sier jeg dere, jeg kjenner dere ikke.
But he replied, ‘Truly I tell you, I do not know you.’
Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
Men han svarede og sagde: Sandelig siger jeg eder, jeg kjender eder ikke.
But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.
Men han svarte og sa: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
But he answered and said, Truly, I say to you, I do not know you.
But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.
Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.'
Men han svarte: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
But he answered and sayde: verely I saye vnto you: I knowe not you.
But he answered, and sayde: Verely I saye vnto you: I knowe you not.
But he answered, and said, Verely I say vnto you, I knowe you not.
But he aunswered and sayde: veryly I say vnto you, I knowe you not.
‹But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.›
But he answered, 'Most assuredly I tell you, I don't know you.'
and he answering said, Verily I say to you, I have not known you.
But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.
But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.
But he made answer and said, Truly I say to you, I have no knowledge of you.
But he answered, 'Most certainly I tell you, I don't know you.'
But he replied,‘I tell you the truth, I do not know you!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
24Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men de skal ikke makte det.
25Når husbonden reiser seg og stenger døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på og si: 'Herre, herre, lukk opp for oss!', da skal han svare: 'Jeg vet ikke hvor dere er fra.'
26Da skal dere begynne å si: 'Vi åt og drakk sammen med deg, og du underviste på gatene våre.'
27Men han skal si: 'Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett!'
8De uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre er i ferd med å slukne.
9Men de kloke svarte: Nei, det blir ikke nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp til dere selv.
10Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre brudepikene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
23Da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som gjør urett!
39Dette skal dere forstå: Visste huseieren i hvilken time tyven kom, ville han våket og ikke latt noen bryte seg inn i huset hans.
40Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
44Da skal også de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?
45Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det gjorde dere heller ikke mot meg.
50da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner,
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
25Fordi jeg var redd, gikk jeg bort og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
32Men den dagen eller timen kjenner ingen, verken englene i himmelen eller Sønnen, bare Faderen.
33Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.
70Men han nektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
42Våk derfor! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.
43Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt huset sitt bli brutt opp.
44Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
5Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle og sov.
6Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!
1Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige.
35Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen,
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
36Vær som tjenere som venter sin herre når han kommer tilbake fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker.
12og han sier til ham: Kamerat, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Om jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham, og jeg holder hans ord.
42Men jeg kjenner dere: Dere har ikke Guds kjærlighet i dere.
21Ikke enhver som sier til meg: "Herre, Herre", skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske fars vilje.
72Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
11Han svarte: Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.
27De svarte Jesus: Vi vet ikke. Han sa til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
39og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
13Han sier til dem: Skjønner dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.