Matteus 8:27
Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»
Og mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at både vindene og sjøen adlyder ham!
Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?
Mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, som både vinden og sjøen adlyder?'
Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!
Mennene forundret seg og sa: Hva er dette for en – selv vinden og sjøen adlyder ham?
Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!
Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!
Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
The men were amazed and asked, 'What kind of man is this? Even the winds and the sea obey Him!'
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
Men Menneskene forundrede sig og sagde: Hvad er denne for En, at baade Vindene og Havet ere ham lydige?
But the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him!
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.
But the men marveled, saying, What kind of man is this, that even the winds and the sea obey him!
But the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him!
Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?
Men mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
And the men marveyled and sayd: what man is this that bothe wyndes and see obey hym?
And the men marueyled and sayde: what ma is this, that both wyndes and see obey hym?
And the men marueiled, saying, What man is this, that both the windes and the sea obey him!
But the men marueyled, saying: What maner of man is this, that both wyndes and sea obey hym?
But the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him!
The men marveled, saying, "What kind of man is this, that even the wind and the sea obey him?"
and the men wondered, saying, `What kind -- is this, that even the wind and the sea do obey him?'
And the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him?
And the men marvelled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him?
And the men were full of wonder, saying, What sort of man is this, that even the winds and the sea do his orders?
The men marveled, saying, "What kind of man is this, that even the wind and the sea obey him?"
And the men were amazed and said,“What sort of person is this? Even the winds and the sea obey him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.
37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.
24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.
8Da folkemengdene så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik myndighet til mennesker.
18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
24de fikk se Herrens gjerninger, hans under i dypet.
25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.
43Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene var faret ut av, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling; og de ble grepet av frykt.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.
37Da ba hele folkemengden fra Gadarenernes område ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Da gikk han om bord i båten og vendte tilbake.
32De var slått av undring over hans lære, for ordet hans hadde myndighet.
23Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek,
20Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort mot ham, og alle undret seg.
18Da Jesus så store folkemengder omkring seg, gav han befaling om å dra over til den andre siden.