Ordspråkene 9:15
for å rope på dem som går forbi, på dem som går rett fram på sin vei.
for å rope på dem som går forbi, på dem som går rett fram på sin vei.
for å rope på forbipasserende som går rett fram på sine veier:
Hun roper til dem som går forbi, til dem som går rett fram på sine veier.
og roper på de forbigangende som følger sine rette veier:
Hun kaller på dem som går på de rette veiene.
For å kalle på dem som går forbi, som går rett frem på sin vei.
For å kalle de som går forbi.
og roper til de som går forbi på veien, de som vandrer rett frem på sine stier:
og roper til dem som går forbi, de som går rette veier:
For å kalle dem som går forbi, de som går rett frem på sin vei:
For å lokke forbipasserende som følger sine vante stier:
For å kalle dem som går forbi, de som går rett frem på sin vei:
for å rope til dem som går forbi, de som går rett fram på sin vei:
calling out to those who pass by, who go straight on their way,
for å kalle på dem som går forbi, dem som går rett frem på sine veier.
at raabe til dem, som gaae forbi paa Veien, som vandre ret frem paa deres Veie, (sigende:)
To call passengers who go right on their ways:
For å kalle på dem som går rett forbi på sine veier:
To call those who pass by who go straight on their ways:
To call passengers who go right on their ways:
for å rope til dem som passerer, de som går rett frem på sine veier,
for å rope til dem som passerer forbi, som går rett på sine veier.
for å kalle på dem som går forbi, som går rett på sin vei:
Og roper til dem som går forbi, som går rett frem på veien,
To call passengers who go right on their ways:
to call soch as go by and walke straight in their wayes.
To call them that passe by the way, that go right on their way, saying,
To call such as go by, and that walke straight in their wayes.
To call passengers who go right on their ways:
To call to those who pass by, Who go straight on their ways,
To call to those passing by the way, Who are going straight `on' their paths.
To call to them that pass by, Who go right on their ways:
To call to them that pass by, Who go right on their ways:
Crying out to those who go by, going straight on their way, she says:
To call to those who pass by, who go straight on their ways,
calling out to those who are passing by her in the way, who go straight on their way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Den uerfarne kan ta veien hit! Og til den som mangler forstand, sier hun:
13Kvinnen Dårskap er bråkete, uforstandig og vet ingenting.
14Hun sitter ved inngangen til huset sitt, på en stol i byens høyder.
1Visdom har bygd sitt hus, hun har hogd ut sine sju søyler.
2Hun har slaktet buskapen sin, blandet vinen sin; hun har også dekket bordet.
3Hun har sendt jentene sine ut; hun roper fra byens høyder.
4Den uerfarne kan ta veien hit! Til den som mangler forstand, sier hun:
5Kom, spis av mitt brød og drikk av vinen jeg har blandet!
6Legg av uerfarenhet, så skal dere leve; gå rett fram på innsiktens vei.
1Roper ikke visdommen, lar ikke forstanden sin stemme lyde?
2På toppen av høydene ved veien, der hvor stiene møtes, har hun stilt seg.
3Ved portenes side, ved byens inngang, ved dørenes åpning roper hun høyt.
4Til dere, menn, roper jeg; min røst er til menneskenes barn.
20Visdommen roper høyt ute på gaten, på torgene lar hun sin røst høre.
21Der støyen er størst, roper hun; ved portenes åpninger i byen sier hun sine ord:
5Så du blir bevart fra den fremmede kvinnen, fra den utenforstående som smigrer med sine ord.
6For fra vinduet i huset mitt, gjennom gitteret, så jeg ut.
7Jeg så blant de uerfarne, la merke til blant de unge en ungdom uten forstand.
8Han gikk forbi på gata ved hennes hjørne og styrte kursen mot huset hennes.
10Se, en kvinne kom ham i møte, i en skjøges drakt, listig i hjertet.
11Hun er bråkete og trassig, hjemme får føttene hennes aldri ro.
12Snart ute i gata, snart på torgene; ved hvert hjørne ligger hun på lur.
25La ikke hjertet ditt bøye av til hennes veier, forvil deg ikke på hennes stier.
18for hennes hus synker ned til døden, og hennes stier til dødsrikets skygger.
19Alle som går inn til henne, vender ikke tilbake; de finner ikke livets stier.
20Slik skal du vandre på de godes vei og holde deg til de rettferdiges stier,
17Hennes veier er fagre veier, alle hennes stier er fred.
18Et livets tre er hun for dem som griper henne; lykkelige er de som holder fast ved henne.
6Hun gransker ikke livets vei; hennes stier vakler uten at du vet det.
8Hold veien din langt borte fra henne, kom ikke nær døren til huset hennes.
14Gå ikke inn på de urettferdiges sti, og gå ikke på de ondes vei.
15Hold deg unna den, gå ikke på den; bøy av fra den og gå forbi.
29Har dere ikke spurt dem som ferdes langs veien? Legger dere ikke merke til deres vitnesbyrd?
34Lykkelig er den som hører på meg, som dag etter dag våker ved mine dører, som holder vakt ved dørstolpene mine.
27Hennes hus er veier til dødsriket; de fører ned til dødens kamre.
15Min sønn, gå ikke på veien med dem, hold din fot borte fra deres stier.
7Når jeg gikk ut til byporten, satte jeg meg på min plass på torget.
15de har krokete stier og går på villedende veier,
16så du blir reddet fra den fremmede kvinnen, den utlendske som smigrer med sine ord,
9Den som vandrer i redelighet, går trygt, men den som forvrenger sine veier, blir avslørt.
22Med ett følger han etter henne, som en okse på vei til slakting, lik en lenket dåre som ledes til tukt.
9Efraim, hva har jeg ennå med avgudene å gjøre? Jeg svarer og ser til ham. Jeg er som en frodig sypress; fra meg kommer din frukt.
21Ørene dine skal høre et ord bak deg: "Dette er veien, gå på den," når dere vil gå til høyre og når dere vil gå til venstre.
20På rettferds sti vandrer jeg, midt på rettens veier.
17De rettskafnes hovedvei er å vende seg fra det onde; den som vokter sitt liv, bevarer sin vei.
15Vil du følge den eldgamle vei som menn med ondskap gikk?
9Da skal du forstå rettferd og rett, rettvishet, hver god sti.
9De er alle rette for den forstandige, og de er rette for dem som finner kunnskap.
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.
32En horkvinne som tar fremmede i stedet for sin mann.