Johannes' åpenbaring 12:6
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle sørge for henne i 1 260 dager.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle sørge for henne i 1 260 dager.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun skulle bli tatt vare på der i ett tusen to hundre og seksti dager.
Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun der skal bli tatt vare på i 1 260 dager.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skal sørge for henne der i tusen to hundre og seksti dager.
Og kvinnen fleir inn i ørkenen, hvor hun har et sted som er tilrettelagt av Gud, for at de skal gi henne føde der i tusen to hundre og seksti dager.
Og kvinnen flyktet inn i ørkenen, hvor Gud har forberedt et beskyttet sted for henne, så hun blir tatt vare på der i 1260 dager.
Og kvinnen flyktet inn i ørkenen, hvor Gud hadde forberedt et sted for henne, slik at hun skulle bli næret der i tusen to hundre og seksti dager.
Kvinnen flyktet ut i ørkenen til et sted som var gjort klart av Gud, for at hun skulle bli tatt vare på der i ett tusen to hundre og seksti dager.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted beredt av Gud, der de skulle fø henne i ett tusen to hundre og seksti dager.
Og kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor hun har et sted forberedt av Gud, for at de der skal ta vare på henne i ett tusen to hundre og seksti dager.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted forberedt av Gud, for at de skulle forsørge henne i tusen to hundre og seksti dager.
Og kvinnen flyktet inn i ørkenen, til det stedet Gud hadde forberedt for henne, der hun ble næret i 1260 dager.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted gjort klart av Gud, for at hun skulle bli ernært der i tusen to hundre og seksti dager.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun har et sted gjort klart av Gud, for at hun skulle bli ernært der i tusen to hundre og seksti dager.
Kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud hadde beredt et sted for henne, der hun skulle bli tatt hånd om i et tusen to hundre og seksti dager.
The woman fled into the wilderness, where she had a place prepared by God to be taken care of for 1,260 days.
Kvinnen flyktet til ørkenen, til et sted som Gud hadde forberedt for henne, hvor hun skulle bli tatt vare på i ett tusen to hundre og seksti dager.
Og Qvinden flyede i Ørkenen, hvor hun haver et Sted, beredt af Gud, at de der skulle ernære hende tusinde to hundrede og tredsindstyve Dage.
And the woman fled into the wilderness, whe she hath a place ppad of God, that they should feed her the a thousand two hundd and thesco days.
Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun hadde et sted forberedt av Gud, så de kunne gi henne næring i ett tusen to hundre og seksti dager.
And the woman fled into the wilderness, where she had a place prepared by God, so that she might be nourished there for one thousand two hundred sixty days.
And the woman fled into the wilderness, where she hath a place prepared of God, that they should feed her there a thousand two hundred and threescore days.
Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun hadde et sted forberedt av Gud, som skulle gi henne næring i ett tusen to hundre og seksti dager.
Kvinnen flyktet til ødemarken, hvor Gud hadde gjort i stand et sted for henne, slik at de kunne sørge for henne der i ett tusen to hundre og seksti dager.
Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted forberedt av Gud, hvor de skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager.
Kvinnen flyktet til ørkenen, der hun hadde et sted gjort klart av Gud, for at hun skulle få næring i ett tusen to hundre og seksti dager.
And the woman fleed into wyldernes where she had a place prepared of god that they shulde fede her there a M.ii.C and lx. dayes.
And the woman fled in to wyldernes, where she had a place prepared off God, that they shulde fede her there a M.ij.C. and lx. dayes.
And the woman fled into wildernes where she hath a place prepared of God, that they should feede her there a thousande, two hundreth and three score dayes.
And the woman fled into wildernesse, where she had a place prepared of God, that they should feede her there a thousande two hundreth and threscore days.
And the woman fled into the wilderness, where she hath a place prepared of God, that they should feed her there a thousand two hundred [and] threescore days.
The woman fled into the wilderness, where she has a place prepared by God, that there they may nourish her one thousand two hundred sixty days.
and the woman did flee to the wilderness, where she hath a place made ready from God, that there they may nourish her -- days a thousand, two hundred, sixty.
And the woman fled into the wilderness, where she hath a place prepared of God, that there they may nourish her a thousand two hundred and threescore days.
And the woman fled into the wilderness, where she hath a place prepared of God, that there they may nourish her a thousand two hundred and threescore days.
And the woman went in flight to the waste land, where she has a place made ready by God, so that there they may give her food a thousand, two hundred and sixty days.
The woman fled into the wilderness, where she has a place prepared by God, that there they may nourish her one thousand two hundred sixty days.
and she fled into the wilderness where a place had been prepared for her by God, so she could be taken care of for 1,260 days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor: Gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over dem som bor på jorden og på havet! For Djevelen har kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han bare har en kort tid.
13Og da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.
14Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, for at hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, der hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
15Og slangen sprutet vann som en elv ut av sin munn etter kvinnen for å rive henne med i strømmen.
16Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
17Da ble dragen rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
1Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene hennes og på hodet en krans av tolv stjerner.
2Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.
3Og et annet tegn viste seg på himmelen: se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sju kroner.
4Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Og dragen stilte seg foran kvinnen som skulle til å føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.
5Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket bort til Gud og til hans trone.
7Det ble krig i himmelen: Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet,
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenheten i hennes horeri.
5På pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet til de hellige og av blodet til Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.
11Fra den tiden det daglige offer blir tatt bort og det motbydelige som fører til ødeleggelse blir satt opp, er det 1290 dager.
12Salig er den som venter og når fram til 1335 dager.
1Jeg fikk et rør som en målestav, og engelen sto der og sa: «Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der.»
2Men forgården utenfor tempelet skal du la være og ikke måle den, for den er gitt til hedningene. Den hellige byen skal de tråkke ned i førtito måneder.
3Og jeg vil la mine to vitner profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.
4Deretter skal hun være i sitt renselsesblod i trettitre dager. Hun må ikke røre noe hellig og ikke gå til helligdommen før dagene for hennes renselse er til ende.
5Men føder hun en jente, skal hun være uren i to uker som under sin månedlige tid. Deretter skal hun være i sitt renselsesblod i sekstiseks dager.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt ut av vinpressen opp til hestenes bisler, på en strekning av tusen seks hundre stadier.
16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
19Ve dem som er svangre og dem som ammer i de dagene!
17Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!
18Og kvinnen du så, er den store byen som har kongedømme over jordens konger.
5Det ble gitt det en munn som talte store ord og spott, og det ble gitt det myndighet til å virke i førtito måneder.
6Det åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, beseire dem og drepe dem.
11Men etter tre og en halv dag kom livspust fra Gud inn i dem, og de sto på føttene; og stor frykt kom over dem som så dem.
12Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» De steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.
14Når dere ser den ødeleggende styggedom, som er omtalt av profeten Daniel, stå der den ikke skal stå — den som leser, han forstå det! — da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.
16Og de ti horn du så, og dyret, de skal hate skjøgen. De skal gjøre henne øde og naken, de skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bli stående?
2Han grep dragen, den gamle slangen, som er Djevelen og Satan, og lenket ham for tusen år.
7Da hørte jeg mannen kledd i linklær, han som sto over elvens vann. Han løftet sin høyre og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: Det er en tid, tider og en halv tid. Når det hellige folks makt blir knust, skal alt dette ta slutt.
9De drog opp over jordens flate og omringet de helliges leir og den elskede byen. Da falt ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
9Her trengs et sinn som har visdom. De sju hodene er sju fjell der kvinnen sitter. Og de er sju konger.
2Dyret jeg så, var lik en leopard; føttene dets var som hos en bjørn, og dets munn som en løves munn. Og dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
18Her trengs visdom. Den som har forstand, han beregne dyrets tall, for det er et menneskes tall; og tallet er 666.
6Etter noen år skal de slutte forbund. Kongen i sørs datter skal komme til kongen i nord for å få i stand en avtale. Men hun får ikke beholde sin makt, og han og hans makt skal ikke stå seg. Hun skal bli overgitt sammen med dem som førte henne, både den som fødte henne og han som støttet henne i de tider.
22Se, jeg kaster henne på sykeleie, og de som driver hor med henne, kaster jeg ut i stor trengsel, hvis de ikke vender om fra sine gjerninger.
9Og den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles Djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.