Johannes' åpenbaring 18:16

Norsk lingvistic Aug 2025

og si: "Ve, ve over den store byen, kledd i fin lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edle steiner og perler!"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 17:4 : 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenheten i hennes horeri.
  • Åp 18:10-11 : 10 mens de står langt borte av frykt for hennes pine og sier: "Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time kom din dom." 11 Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last,
  • Åp 18:19 : 19 De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."
  • Luk 16:19-31 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde hver dag i fest og prakt. 20 Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår. 21 Han ønsket å få mette seg med smulene som falt fra bordet til den rike; til og med hundene kom og slikket sårene hans. 22 Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravet. 23 Da han slo opp øynene i dødsriket, der han var i pine, fikk han se Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 24 Da ropte han: Far Abraham, miskunn deg over meg, og send Lasarus for at han kan dyppe spissen av fingeren sin i vann og kjøle tungen min; for jeg pines i denne flammen. 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines. 26 Og foruten alt dette er det satt en stor kløft mellom oss og dere, for at de som vil gå herfra over til dere, ikke skal kunne det, og heller ikke noen derfra komme over til oss. 27 Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus, 28 for jeg har fem brødre. La ham advare dem, så ikke også de kommer til dette stedet for pine. 29 Abraham sier: De har Moses og profetene; la dem høre på dem. 30 Han sa: Nei, far Abraham! Men om noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg. 31 Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise selv om en står opp fra de døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."

    8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli brent opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.

    9Jordens konger, de som har drevet hor med henne og levd i luksus sammen med henne, skal gråte og jamre over henne når de ser røyken fra hennes brann,

    10mens de står langt borte av frykt for hennes pine og sier: "Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time kom din dom."

    11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last,

    12last av gull og sølv, edle steiner og perler, fin lin og purpur, silke og skarlagen, alle slags gjenstander av velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben, alle slags gjenstander av det mest kostbare tre, av bronse, jern og marmor,

    13kanel og krydder, salve og virak, vin og olje, fint mel og hvete, buskap og sauer, hester og vogner, slaver og menneskesjeler.

    14Og frukten som din sjel lengtet etter, er borte fra deg; alt det utsøkte og strålende er borte fra deg, og aldri mer skal du finne det.

    15Kjøpmennene som ble rike av alt dette, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,

  • 88%

    17For på én time ble en så stor rikdom lagt øde. Alle skipsførere, alle mannskapene på skipene, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte

    18og ropte mens de så røyken fra hennes brann: "Hvem er lik den store byen?"

    19De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."

    20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har holdt dom over henne for deres sak.

    21Så løftet en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: "Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli kastet ned og aldri mer finnes."

  • 79%

    4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenheten i hennes horeri.

    5På pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.

    6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet til de hellige og av blodet til Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.

  • 79%

    2Han ropte med mektig røst: "Falt, falt er Babylon, den store! Hun er blitt et tilholdssted for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd, et tilholdssted for hver uren og avskyelig fugl."

    3For av hennes horelivs vredesvin har alle folkeslag drukket; jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.

    4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen: "Dra ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder og ikke få del i hennes plager."

    5For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.

  • 18Og kvinnen du så, er den store byen som har kongedømme over jordens konger.

  • 75%

    23Og lys fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, for ved din trolldom ble alle folkeslag forført.

    24Og i henne ble blodet av profeter og hellige funnet, ja, av alle dem som er blitt drept på jorden.

  • 74%

    16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.

    17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»

  • 19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Babylon, den store, ble husket for Guds åsyn, for å få begeret med vinen av hans vredes harme.

  • 8En annen, en engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen! For av horelivets vredesvin har hun fått alle folkeslag til å drikke.

  • 74%

    32De stemmer i sin klagesang og synger over deg: Hvem er som Tyrus, lik den tause midt i havet?

    33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine handelsvarer gjorde du jordens konger rike.

  • 16Aram var din kjøpmann på grunn av dine mange produkter; turkis, purpur og brokade, fint lin, koraller og rubiner ga de i bytte for dine varer.

  • 72%

    1Og én av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg. Han sa: Kom! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen, hun som sitter over de mange vann.

    2Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden, er blitt drukne av vinen fra hennes horeri.

  • 24De var dine kjøpmenn med de fineste varer: kapper av blå purpur og brokade, og kister med fargerike tekstiler, bundet med tau og pakket i bunter, i markedet ditt.

  • 15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.

  • 2For hans dommer er sanne og rettferdige; for han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.

  • 1Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!

  • 27Din rikdom og dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og styrmenn, de som tettet sprekkene dine, og dem som byttet dine varer, og alle dine krigsmenn og hele forsamlingen din som var hos deg – de skal falle i havets hjerte på dagen for ditt fall.

  • 18Damaskus var din kjøpmann på grunn av dine mange produkter, på grunn av din store rikdom; vin fra Helbon og hvit ull ga de for dine varer.

  • 13Du var prydet med gull og sølv; dine klær var fint lin, silke og brokade. Fineste mel, honning og olje fikk du å spise. Du ble overmåte vakker og nådde fram til dronningverdighet.

  • 16Du tok av klærne dine og laget deg fargerike offerhauger på høye steder, og du drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke hende.

  • 70%

    17For du sier: Jeg er rik, jeg har blitt rik og mangler ingenting. Og du vet ikke at du er den elendige og ynkelige og fattige og blinde og nakne.

    18Jeg råder deg til å kjøpe av meg gull, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan kle deg og din nakenhets skam ikke blir synlig, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se.

  • 18Hennes handel og hennes horelønn skal være helliget Herren; de skal ikke legges på lager og ikke gjemmes. For hennes handel skal være for dem som bor for Herrens ansikt: til mat i mettet mål og til varige klær.

  • 13Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.

  • 19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde hver dag i fest og prakt.

  • 21De tolv portene var tolv perler; hver enkelt port var av én perle. Byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.

  • 26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.

  • 7Av egyptisk, brodert fint lin var seilet ditt til å være fane for deg; blå purpur og purpur fra Elisja var ditt overdekke.

  • 2Rikdommen deres har råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste.