Romerbrevet 14:6
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som legger vekt på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på dagen, gjør det for Herren. Den som eter, eter for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, lar det være for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot den som er svak i troen, uten å lage strid om meninger.
2Den ene har tro til å spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.
3Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
5Den ene holder en dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager like. Hver og en må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8Lever vi, lever vi for Herren; dør vi, dør vi for Herren. Enten vi lever eller dør, hører vi Herren til.
16La derfor ingen dømme dere for mat og drikke, eller i sak om høytid, nymåne eller sabbat.
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen, som fortsatt har samvittigheten bundet til avguden, spiser det som avgudsoffer, og samvittigheten deres, som er svak, blir besmittet.
8Mat bringer oss ikke nærmere Gud; vi står verken bedre stilt om vi spiser, eller dårligere stilt om vi lar være.
25Alt som selges i kjøttmarkedet, kan dere spise uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
26For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
27Hvis en av de ikke-troende inviterer dere, og dere vil gå, så spis alt som blir servert dere, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
28Men hvis noen sier til dere: "Dette er avgudsoffer," da skal dere ikke spise, for hans skyld som sa det, og for samvittighetens skyld. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
29Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg lastet for det jeg takker for?
31Enten dere spiser eller drikker, eller hva dere så gjør, gjør alt til Guds ære.
12Så skal altså hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre. Døm heller dette: at ingen legger snublestein eller felle i veien for en bror.
14Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus, at ingenting er urent i seg selv; men for den som mener noe er urent, for ham er det urent.
15For hvis din bror blir bedrøvet på grunn av maten, lever du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med maten din den som Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har, bli talt ille om.
17For Guds rike er ikke mat og drikke, men rettferdighet og fred og glede i Den hellige Ånd.
18For den som tjener Kristus i dette, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
19La oss derfor strebe etter det som skaper fred, og etter det som virker til å bygge hverandre opp.
20Riv ikke ned Guds verk for matens skyld. Alt er nok rent; men det er galt for det menneske som ved det han spiser, blir til snublestein.
21Det er godt å la være å spise kjøtt og ikke drikke vin, og heller ikke gjøre noe som din bror snubler i, blir forarget over eller blir svak av.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
23Men den som tviler, er dømt hvis han spiser, fordi det ikke skjer av tro. Alt som ikke skjer av tro, er synd.
3De forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra mat som Gud har skapt til å tas imot med takk av dem som tror og har erkjent sannheten.
4For alt det Gud har skapt, er godt, og ingenting er å forkaste når det tas imot med takk.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv uten å skjelne Herrens kropp.
30Samme dag skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen av det til morgenen. Jeg er Herren.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
13Maten er for magen, og magen for maten – men Gud skal gjøre både den og dem til intet. Men kroppen er ikke for seksuell umoral, den er for Herren, og Herren for kroppen.
15Kjøttet av takkofferet av hans fredsoffer skal spises den dagen han bærer fram sitt offer; ingenting av det må ligge igjen til morgenen.
16Men hvis hans slaktoffer er et løfte eller et frivillig offer, skal det spises den dagen han bærer fram sitt offer; og det som blir igjen av det, kan spises dagen etter.
17Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det i Herren Jesu navn, idet dere takker Gud, vår Far, ved ham.
34Om noen er sulten, skal han spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Det øvrige skal jeg ordne når jeg kommer.
13Derfor, dersom mat blir til fall for min bror, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
7tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker,
8for dere vet at det gode enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er slave eller fri.
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
4Når det så gjelder å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen Gud uten én.
8I seks dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytidssamling for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid.
21For når dere spiser, tar hver og en sin egen mat først; den ene er sulten, den andre drikker seg full.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hvor dere er, hver på sin plass; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.
10For dersom noen ser deg, som har kunnskap, ligge til bords i et avgudstempel, blir da ikke hans samvittighet, siden han er svak, dristet til å spise av det som er ofret til avguder?
6I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle tre fram for Kristi domstol.