1 Samuelsbok 4:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og hun sa: Herligheten er tatt bort fra Israel, for Guds paktkiste er tatt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 137:5-6 : 5 Om jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme sin ferdighet. 6 La tungen min klebe til ganen dersom jeg ikke minnes deg, dersom jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
  • Joh 2:17 : 17 Disiplene hans husket at det står skrevet: «Iver for ditt hus har fortært meg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?

    17Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall i folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.

    18Idet han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.

    19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun sammen og fødte; fødselsveene kom over henne.

    20Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet.

    21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Herligheten er tatt bort fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.

  • 76%

    11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.

    12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag, med klærne revet i stykker og jord på hodet.

    13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.

    14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.

  • 73%

    1Filisterne tok Guds paktkiste og førte den fra Eben-Eser til Asjdod.

    2Filisterne tok Guds paktkiste, bar den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.

  • 18Saul sa til Ahia: Bring Guds paktkiste hit! For Guds paktkiste var den dagen hos israelittene.

  • 73%

    3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.

    4Folket sendte bud til Sjilo, og de hentet derfra paktkisten til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinehas, sammen med Guds paktkiste.

    5Da paktkisten til Herren kom inn i leiren, jublet hele Israel med et veldig rop, og jorden ristet.

    6Filisterne hørte lyden av jubelen og sa: Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir? Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.

    7Filisterne ble redde, for de sa: Gud er kommet i leiren! De sa: Ve oss! Slikt har aldri hendt før.

  • 19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!

  • 27Israelittene rådførte seg med Herren. For Guds paktsark var der i de dagene.

  • 4Alle Israels eldste kom, og levittene bar arken.

  • 69%

    1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.

    2Da kalte filisterne på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til stedet den hører hjemme.

  • 69%

    7Da mennene i Asjdod så at det var slik, sa de: «Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd ligger tungt på oss og på Dagon, vår gud.»

    8De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster hos seg og sa: «Hva skal vi gjøre med Guds paktkiste?» De svarte: «Send Guds paktkiste til Gat.» Så sendte de Guds paktkiste dit.

  • 69%

    10Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: «De har brakt Guds paktkiste, Israels Guds, hit til meg for å ta livet av meg og mitt folk!»

    11De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: «Send bort Guds paktkiste, Israels Guds, og la den vende tilbake til sitt sted, så den ikke dreper meg og mitt folk.» For det var dødsangst i hele byen; Guds hånd lå svært tungt der.

  • 21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har sendt Herrens paktkiste tilbake. Kom ned og før den opp til dere.

  • 2Fra den dagen paktkisten ble stående i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid, tjue år, og hele Israels hus sørget og søkte Herren.

  • 18Herrens herlighet gikk ut fra tempelets terskel og ble stående over kjerubene.

  • 3Alle Israels eldste kom, og prestene bar paktkisten.

  • 61Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd.

  • 4De førte den ut fra Abinadabs hus, som var på høyden, sammen med Guds ark, og Ahjo gikk foran arken.

  • 5Samarias innbyggere skal skjelve for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens avgudsprester jamrer over dens herlighet, for den er tatt bort.

  • 27Hvordan er heltene falt, og krigens våpen gått til grunne!

  • 4Men Guds ark hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim til det stedet David hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.

  • 2David dro av sted med hele folket som var med ham, fra Baale-Juda for å føre derfra Guds ark, som kalles ved navnet: Herren, Allhærs Gud, han som troner på kjerubene.

  • 3Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.

  • 67%

    9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?

    10David ville ikke føre Herrens ark hjem til seg i Davidsbyen. I stedet lot David den føre til huset til Obed-Edom, gittitten.

  • 67%

    8Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. Legg de gjenstandene av gull som dere gir ham som skyldoffer, i en kasse ved siden av den. Send den så av sted og la den dra sin vei.

    9Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.

  • 18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.

  • 12Den dagen ble David redd for Gud og sa: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»

  • 6David og hele Israel dro opp til Baala, det vil si Kirjat-Jearim i Juda, for å hente derfra Guds ark—Herren som troner over kjerubene—den som kalles ved det navn.

  • 9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.

  • 2Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.

  • 12Det ble fortalt kong David: Herren har velsignet huset til Obed-Edom og alt han eier for Guds arks skyld. Da gikk David og førte Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davidsbyen med glede.

  • 13Folket i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, ble de glade over å se den.

  • 6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.