1 Samuelsbok 7:2
Fra den dagen paktkisten ble stående i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid, tjue år, og hele Israels hus sørget og søkte Herren.
Fra den dagen paktkisten ble stående i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid, tjue år, og hele Israels hus sørget og søkte Herren.
Mens paktkisten ble stående i Kiriat-Jearim, gikk det lang tid – tjue år – og hele Israels hus sørget og søkte Herren.
Fra den dagen paktkisten ble stående i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid – tjue år. Hele Israels hus sørget etter Herren.
Fra den dagen arken ble i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid -- tjue år. Og hele Israels hus sukket etter HERREN.
Fra den dagen arken ble plassert i Kirjat-Jearim, gikk det tjue år, og hele Israels hus lengtet etter Herren.
Og det skjedde, mens arken var i Kirjat-Jearim, at tiden gikk, for det var tjue år. Og hele Israels hus sørget etter Herren.
Og mens arken var i Kirjathjearim, skjedde det at det gikk lang tid, nemlig tjue år, og hele Israels hus sørget over Herren.
Fra den dagen arken var i Kirjat-Jearim, gikk det mange år, hele tjue år; og hele Israels folk sukket sårt etter Herren.
Fra den dagen arken ble plassert i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid, tjue år. Hele Israels hus sukket etter Herren.
Og det skjedde at mens arken var i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid; for det var tjue år. Og hele Israels folk sørget etter Herren.
Det skjedde at mens arken oppholdt seg i Kirjathjearim, gikk tiden, for den var der i tjue år, og hele Israels hus sørget etter Herren.
Og det skjedde at mens arken var i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid; for det var tjue år. Og hele Israels folk sørget etter Herren.
Fra den dagen arken ble værende i Kiriat-Jearim, gikk det lang tid, tjue år, og hele Israels hus sukket etter Herren.
From the day the Ark came to rest in Kiriath-jearim, a long time passed—twenty years in all. During that time, the entire house of Israel lamented and sought after the LORD.
Fra den dagen arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det lang tid, tjue år, og hele Israels hus sørget etter Herren.
Og det skede fra den Dag, at Arken blev i Kirjath-Jearim, da forløb mange Aar, at det blev tyve Aar; og alt Israels Huus beklagede sig ynkeligen efter Herren.
And it came to pass, while the ark abode in Kirjath-jearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel lamented after the LORD.
Mens arken ble værende i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid, hele tjue år. Hele Israels hus sørget og lengtet etter Herren.
And it came to pass, while the ark stayed in Kiriath-jearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel mourned after the LORD.
And it came to pass, while the ark abode in Kirjathjearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel lamented after the LORD.
Fra den dagen arken ble stående i Kiriat-Jearim, gikk det lang tid; tjue år varte det, og hele Israels hus sørget etter Yahweh.
Og det skjedde at fra den dagen arken ble værende i Kirjat-Jearim, gikk årene, ja, det gikk tjue år, og hele Israels hus klaget etter Jehova.
Fra den dagen arken ble værende i Kirjat-Jearim, gikk det lang tid; for det var tjue år. Og hele Israels hus sørget etter Herren.
Og arken var i Kiriat-Jearim i lang tid, hele tjue år, mens hele Israel søkte etter Herren med gråt.
And fro yt daye that the Arke of ye LORDE abode at KiriathIearim, ye tyme extended forth so longe tyll it came to twentye yeares: and all the house of Israel wepte after the LORDE.
(For while the Arke abode in Kiriath-iearim, the time was long, for it was twentie yeeres) and al the house of Israel lamented after ye Lord.
And while the arke abode in Kiriathiarim, the tyme was long, for it was twentie yeres: & all the house of Israel lamented after the Lorde.
And it came to pass, while the ark abode in Kirjathjearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel lamented after the LORD.
It happened, from the day that the ark abode in Kiriath Jearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel lamented after Yahweh.
And it cometh to pass, from the day of the dwelling of the ark in Kirjath-Jearim, that the days are multiplied -- yea, they are twenty years -- and wail do all the house of Israel after Jehovah.
And it came to pass, from the day that the ark abode in Kiriath-jearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel lamented after Jehovah.
And it came to pass, from the day that the ark abode in Kiriath-jearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel lamented after Jehovah.
And the ark was in Kiriath-jearim for a long time, as much as twenty years: and all Israel was searching after the Lord with weeping.
It happened, from the day that the ark stayed in Kiriath Jearim, that the time was long; for it was twenty years: and all the house of Israel lamented after Yahweh.
Further Conflict with the Philistines It was quite a long time– some twenty years in all– that the ark stayed at Kiriath Jearim. All the people of Israel longed for the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom mennene i Kirjat-Jearim, bar Herrens paktkiste opp og førte den til huset til Abinadab på høyden. Sønnen hans, Elasar, vigslet de til å ha tilsyn med Herrens paktkiste.
1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.
2Da kalte filisterne på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til stedet den hører hjemme.
26Da dro alle israelittene og hele folket opp og kom til Betel. De gråt, de ble sittende der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
27Israelittene rådførte seg med Herren. For Guds paktsark var der i de dagene.
21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har sendt Herrens paktkiste tilbake. Kom ned og før den opp til dere.
5David samlet hele Israel, fra Sihor ved Egypt og helt til Lebo-Hamat, for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim.
6David og hele Israel dro opp til Baala, det vil si Kirjat-Jearim i Juda, for å hente derfra Guds ark—Herren som troner over kjerubene—den som kalles ved det navn.
7De satte Guds ark på en ny vogn fra huset til Abinadab; Ussa og Ahjo førte vognen.
18Saul sa til Ahia: Bring Guds paktkiste hit! For Guds paktkiste var den dagen hos israelittene.
4Men Guds ark hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim til det stedet David hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
29Da brakte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.
4Folket sendte bud til Sjilo, og de hentet derfra paktkisten til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinehas, sammen med Guds paktkiste.
5Da paktkisten til Herren kom inn i leiren, jublet hele Israel med et veldig rop, og jorden ristet.
6Filisterne hørte lyden av jubelen og sa: Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir? Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
3La oss hente Guds ark hit til oss, for vi søkte ikke den i Sauls dager.
2David dro av sted med hele folket som var med ham, fra Baale-Juda for å føre derfra Guds ark, som kalles ved navnet: Herren, Allhærs Gud, han som troner på kjerubene.
10David ville ikke føre Herrens ark hjem til seg i Davidsbyen. I stedet lot David den føre til huset til Obed-Edom, gittitten.
11Herrens ark ble stående i huset til Obed-Edom, gittitten, i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus.
13Da de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han en okse og en gjøkalv.
3Alle Israels eldste kom, og prestene bar paktkisten.
4Alle Israels eldste kom, og levittene bar arken.
3Samuel sa til hele Israels hus: Hvis dere vender tilbake til Herren av hele hjertet, så få bort de fremmede gudene fra dere og Astartene. Rett hjertet deres mot Herren og tjen ham alene, så skal han fri dere fra filisternes hånd.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»
13David ville ikke føre arken hjem til seg i Davidsbyen. I stedet lot han den føre til Obed-Edom gittittens hus.
14Guds ark ble stående hos Obed-Edom i hans hus i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide.
24Se, også Sadok var der, og alle levittene med ham, mens de bar Guds paktark. De satte Guds ark ned, og Abjatar sto der til alt folket var kommet ut av byen.
4De førte den ut fra Abinadabs hus, som var på høyden, sammen med Guds ark, og Ahjo gikk foran arken.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Herligheten er tatt bort fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
22Og hun sa: Herligheten er tatt bort fra Israel, for Guds paktkiste er tatt.
17Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall i folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.
11Den tiden David var konge i Hebron over Judas hus, var sju år og seks måneder.
22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
17De førte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den. Så bar David fram brenteoffer og fredsoffer for Herren.
25Så dro David, Israels eldste og førerne for tusenmannskapene av sted for å føre opp Herrens paktark fra Obed-Edoms hus med glede.
26Da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktark, ofret de sju okser og sju værer.
14Så helliget prestene og levittene seg for å føre opp Herrens, Israels Guds, ark.
10Da de tjue årene var gått, de årene det tok Salomo å bygge de to husene, Herrens hus og kongens hus,
7David bodde i filisternes land i ett år og fire måneder.
8De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster hos seg og sa: «Hva skal vi gjøre med Guds paktkiste?» De svarte: «Send Guds paktkiste til Gat.» Så sendte de Guds paktkiste dit.
13Folket i Bet-Sjemesj holdt på å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, ble de glade over å se den.
1Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år.
11Tiden David var konge over Israel var førti år. I Hebron var han konge i sju år, og i Jerusalem var han konge i trettitre år.
16Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
15Levittene tok ned Herrens paktkiste og kassen som var ved den, der gullgjenstandene var, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj ofret brennoffer og slaktoffer den dagen til Herren.
14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.
13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til stedet han hadde gjort i stand for den.