2 Krønikebok 26:20
Da vendte Azarja, øverstepresten, og alle prestene seg mot ham, og se, han var rammet av hudsykdom i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; også han selv skyndte seg ut, for Herren hadde slått ham.
Da vendte Azarja, øverstepresten, og alle prestene seg mot ham, og se, han var rammet av hudsykdom i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; også han selv skyndte seg ut, for Herren hadde slått ham.
Da øverstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham ut derfra; ja, selv skyndte han seg også å gå ut, fordi Herren hadde slått ham.
Asarja, øverstepresten, og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; ja, han selv hastet ut, for Herren hadde slått ham.
Da øverstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, se, da var han spedalsk på pannen. De drev ham raskt ut derfra, og han selv skyndte seg å komme ut, for HERREN hadde slått ham.
Asarja, øverstepresten, og alle prestene stirret på ham, og se, han var spedalsk på pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra, og selv skyndte han seg å gå ut, fordi Herren hadde rammet ham.
Azarja, overpresten, og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk på pannen, og de drev ham ut derfra. Ja, han skyndte seg selv å gå ut, fordi Herren hadde slått ham.
Og Asarja, den øverste presten, og alle prestene, så på ham og sa, se, han var spedalsk i pannen, og de kastet ham ut derfra; ja, han hastet også bort, fordi Herren hadde rammet ham.
Asarja, øverstepresten, og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk på pannen. De skyndte seg å fjerne ham derfra, og han skyndte seg også selv å gå ut, for Herren hadde slått ham.
Øverstepresten Asarja og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk på pannen. De jaget ham hastig ut derfra. Ja, han skyndte seg selv å gå ut, for Herren hadde slått ham.
Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham raskt ut derfra; ja, han skyndte seg også selv ut, fordi Herren hadde rammet ham.
Den øverste presten Azariah og alle prestene så på ham, og de oppdaget at han var spedalsk i pannen. De kastet ham ut derfra, og han skyndte seg selv ut, for Herren hadde rammet ham.
Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham raskt ut derfra; ja, han skyndte seg også selv ut, fordi Herren hadde rammet ham.
Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra. Selv skyndte han seg å gå ut, fordi Herren hadde rammet ham.
Azariah the chief priest and all the other priests looked at him, and they saw that he had leprosy on his forehead. So they hurried him out, and he himself was eager to leave because the Lord had afflicted him.
Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen! De skyndte seg å få ham ut derfra, og selv skyndte han seg å komme ut, for Herren hadde slått ham.
Og Asaria, den Ypperstepræst, vendte Ansigtet til ham, og alle Præsterne, og see, da var han spedalsk i sin Pande, og de hastede med ham derfra, ja han skyndte sig ogsaa selv at gaae ud, thi Herren havde slaget ham.
And Azariah the chief priest, and all the priests, looked upon him, and, behold, he was leprous in his forehead, and they thrust him out from thence; yea, himself hasted also to go out, because the LORD had smitten him.
Og ypperstepresten Asarja og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham straks ut derfra, og selv skyndte han seg å gå ut fordi Herren hadde rammet ham.
Azariah the chief priest and all the priests looked at him, and he was leprous on his forehead. So they hurried him out of there. Indeed, he also hurried to leave, because the LORD had struck him.
And Azariah the chief priest, and all the priests, looked upon him, and, behold, he was leprous in his forehead, and they thrust him out from thence; yea, himself hasted also to go out, because the LORD had smitten him.
Den øverste presten Asarja og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk i pannen! De drev ham raskt ut derfra; selv skyndte han seg også å gå ut, for Herren hadde slått ham.
Azarja, ypperstepresten, og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk i pannen. De kastet ham ut derfra, ja, han selv skyndte seg å gå ut, for Herren hadde rammet ham.
Azarja, ypperstepresten, og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk i pannen, og de kastet ham ut raskt derfra; ja, også han skyndte seg å gå ut, fordi Herren hadde rammet ham.
Azarja, ypperstepresten, og alle prestene så på ham, og se, han hadde spedalskhet på pannen, og de jaget ham ut derfra, og selv skyndte han seg ut, for Herrens straff hadde rammet ham.
And Asarias the chefe prest turned his heade towarde him, and so dyd all the prestes, and beholde, he was leper in his foreheade. And they put him out from thence. Yee he made haist himselfe to go forth, for his plage came of the LORDE.
And wen Azariah the chiefe Priest with al the Priestes looked vpon him, behold, he was leprous in his forehead, & they caused him hastily to depart thence: and he was euen compelled to go out, because the Lord had smitten him.
And Azariahu the chiefe priest, with al the other priestes, loked vpon him, and beholde he was become a leaper in his forehead, and they vexed him thence: and he was fayne to go out, because the Lorde had smytten him.
And Azariah the chief priest, and all the priests, looked upon him, and, behold, he [was] leprous in his forehead, and they thrust him out from thence; yea, himself hasted also to go out, because the LORD had smitten him.
Azariah the chief priest, and all the priests, looked on him, and, behold, he was leprous in his forehead, and they thrust him out quickly from there; yes, himself hurried also to go out, because Yahweh had struck him.
And Azariah the head priest looketh unto him, and all the priests, and lo, he `is' leprous in his forehead, and they hasten him thence, and also he himself hath hastened to go out, for Jehovah hath plagued him.
And Azariah the chief priest, and all the priests, looked upon him, and, behold, he was leprous in his forehead, and they thrust him out quickly from thence; yea, himself hasted also to go out, because Jehovah had smitten him.
And Azariah the chief priest, and all the priests, looked upon him, and, behold, he was leprous in his forehead, and they thrust him out quickly from thence; yea, himself hasted also to go out, because Jehovah had smitten him.
And Azariah, the chief priest, and all the priests, looking at him, saw the mark of the leper on his brow, and they sent him out quickly and he himself went out straight away, for the Lord's punishment had come on him.
Azariah the chief priest, and all the priests, looked on him, and behold, he was leprous in his forehead, and they thrust him out quickly from there; yes, himself hurried also to go out, because Yahweh had struck him.
When Azariah the high priest and the other priests looked at him, there was a skin disease on his forehead. They hurried him out of there; even the king himself wanted to leave quickly because the LORD had afflicted him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men da han var blitt sterk, ble hjertet hans hovmodig, så han handlet til sin egen ødeleggelse. Han var troløs mot Herren, sin Gud; han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
17Prest Azarja gikk etter ham, og sammen med ham åtti prester for Herren, tapre menn.
18De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er helliget til å brenne røkelse. Gå ut fra helligdommen, for du har vært troløs! Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.
19Ussia ble rasende; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt hudsykdommen ut i pannen hans, for øynene på prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
21Kong Ussia var rammet av hudsykdom til den dagen han døde. Han bodde i et hus der han levde isolert, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, hadde tilsyn med kongehuset og dømte folket i landet.
22Det som ellers er å fortelle om Ussia, fra første til siste, er skrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos.
23Ussia gikk til hvile hos fedrene sine. De begravde ham i gravfeltet som tilhørte kongene, for de sa: Han er rammet av hudsykdom. Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
6Det som ellers er å fortelle om Asarja og alt han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
7Men hvis utslettet brer seg på huden etter at han har vist seg for presten for å bli erklært ren, og han viser seg igjen for presten,
8og presten ser at utslettet har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er hudsykdom.
9Når det hos en person er et angrep av hudsykdom, skal han føres til presten.
10Presten skal undersøke, og se: det er en hvit hevelse i huden, håret er blitt hvitt, og det finnes rått kjøtt i hevelsen,
11da er det en kronisk hudsykdom i huden på kroppen hans. Presten skal erklære ham uren. Han skal ikke settes i karantene, for han er uren.
12Men hvis hudsykdommen bryter ut og brer seg i huden, og hudsykdommen dekker hele den angrepne huden, fra hodet til føttene, så langt prestens øyne kan se,
13og presten ser at hudsykdommen har dekket hele kroppen, skal han erklære den syke ren. Alt er blitt hvitt; han er ren.
42Men hvis det på den skallede issen eller på det panneskallede stedet blir en hvit, rødlig flekk, er det hudsykdom som bryter ut på hans skallede hode eller på hans panneskallede sted.
43Når presten undersøker ham og ser at hevelsen i angrepet på hans skallede hode eller panneskallede sted er hvit, rødlig, med utseende som hudsykdom i hud,
44er mannen angrepet av hudsykdom; han er uren. Presten skal sannelig erklære ham uren. Angrepet sitter på hodet.
45Den som har hudsykdom og bærer angrepet, skal gå med sønderrevne klær, håret skal være ustelt, han skal dekke til overleppen og rope: «Uren, uren!»
46Hele den tiden angrepet er på ham, skal han være uren. Han er uren. Han skal bo for seg selv; utenfor leiren skal han ha sin bolig.
24Når noen får en brannskade på huden, og det i brannskadens sårflate oppstår en hvit, rødlig hvit flekk eller en hvit flekk,
25og presten undersøker den og ser at håret i flekken har blitt hvitt, og at den ser dypere ut enn huden, er det hudsykdom som har brutt ut i brannskaden. Presten skal erklære ham uren; det er et angrep av hudsykdom.
26Men hvis presten undersøker den og det ikke er hvitt hår i den, den ikke er dypere enn huden, og den er blek, skal presten sette ham i karantene i sju dager.
27På den sjuende dagen skal presten undersøke ham. Hvis den har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er et angrep av hudsykdom.
28Men hvis den lyse flekken blir stående på stedet og ikke brer seg på huden og er blek, er det hevelsen etter brannskaden. Presten skal erklære ham ren, for det er et arr etter brannskaden.
2Dette skal være loven for den som er rammet av hudsykdom, på dagen han renses: Han skal føres til presten.
3Presten skal gå ut til ham utenfor leiren og undersøke ham. Dersom angrepet av hudsykdom er blitt leget fra den som var rammet,
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
2Når det hos et menneske oppstår en hevelse, et utslett eller en lys flekk på huden, og det i huden på kroppen blir et angrep som kan tyde på hudsykdom, skal han føres til presten Aron eller til en av sønnene hans, prestene.
3Presten skal undersøke angrepet på huden på kroppen. Har håret i angrepet blitt hvitt, og ser angrepet dypere ut enn huden, er det et angrep av hudsykdom. Når presten har undersøkt ham, skal han erklære ham uren.
4Men hvis den lyse flekken på huden er hvit og ikke ser dypere ut enn huden, og håret der ikke har blitt hvitt, skal presten sette den angrepne i karantene i sju dager.
5På den sjuende dagen skal presten undersøke ham. Dersom angrepet etter hans vurdering står uforandret og ikke har spredt seg på huden, skal presten sette ham i karantene i sju dager til.
19og det på stedet der byllen var, kommer en hvit hevelse eller en hvit, rødlig flekk, og det blir vist for presten,
20og presten ser at den ser dypere ut enn huden og at håret i den er blitt hvitt, skal presten erklære ham uren. Det er et angrep av hudsykdom som har brutt ut i byllen.
21Men hvis presten undersøker den og det ikke er hvitt hår i den, den ikke er dypere enn huden, og den er blek, skal presten sette ham i karantene i sju dager.
22Hvis den brer seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er et angrep.
44da skal presten komme og se. Har angrepet bredt seg i huset, er det ondartet mugg i huset; huset er urent.
15Når presten ser det rå kjøttet, skal han erklære ham uren; det rå kjøttet er urent, det er hudsykdom.
6Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden i kappen din. Han stakk hånden i kappen, og da han tok den ut, se, hånden var spedalsk, hvit som snø.
17og presten ser at angrepet er blitt hvitt, skal presten erklære angrepet rent; han er ren.
30og presten undersøker angrepet, og det ser dypere ut enn huden og det er gult, fint hår i det, skal presten erklære ham uren. Det er skurv, hudsykdom på hodet eller i skjegget.
42Straks forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.
55Når presten, etter at angrepet er vasket, ser at angrepet ikke har forandret utseende, og angrepet ikke har bredt seg, er det urent. Du skal brenne det i ild; det er en gjennomtrengt skade, enten på retten eller på vrangen.
50Presten skal undersøke angrepet og sette det angrepne i karantene i sju dager.
51På den sjuende dagen skal han undersøke angrepet. Hvis angrepet har bredt seg i plagget eller i renningen eller i innslaget eller i skinnet—i hva som helst som det lages skinnarbeid av—er angrepet ødeleggende mugg; det er urent.
10Skyen vek bort fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.
10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.
8Vokt deg for hudsykdommen; pass nøye på og gjør alt det prestene, levittene, lærer dere. Slik jeg har befalt dem, skal dere gjøre.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en sykdom uten legedom.