2 Krønikebok 26:19
Ussia ble rasende; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt hudsykdommen ut i pannen hans, for øynene på prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
Ussia ble rasende; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt hudsykdommen ut i pannen hans, for øynene på prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
Da ble Ussia vred, og han holdt en røkelsesskål i hånden for å brenne røkelse. Men mens han var vred på prestene, brøt spedalskheten ut i pannen hans, for øynene på prestene, i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Da ble Ussia vred; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten fram i pannen hans for øynene på prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Da ble Ussia vred. Han hadde et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Og mens han var vred på prestene, brøt spedalskheten ut på hans panne for prestenes øyne i HERRENS hus, ved røkelsesalteret.
Da ble Ussia rasende, og han holdt et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus ved siden av røkelsesalteret.
Da ble Ussia rasende, og i hånden hans var det et røkelseskaret. Mens han var rasende på prestene, brøt spedalskhet ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsens alter.
Da ble Ussija sint, og han hadde en røkelsesbrenner i hånden for å brenne røkelse. Mens han ble sint på prestene, brøt spedalskhet ut i pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
Ussia ble sint mens han holdt et røkelseskarr i hånden for å brenne røkelse, og mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten ut på hans panne i prestenes nærvær i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
Ussia ble rasende mens han sto der med røkelseskar i hånden. Mens han var sint på prestene, brøt spedalskhet ut på pannen hans i prestene og i Herrens hus ved røkelsesalteret.
Da ble Ussia rasende, og han hadde et røkelseskarr i hånden for å brenne røkelse. Mens han var rasende på prestene, brøt spedalskhet ut i pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Da ble Uzzia sint og tok en røkelseskjele i hånden for å brenne røkelse, og mens han var opprørt med prestene, steg spedalskheten frem på hans panne, rett ved røkelsesalteret i Herrens hus.
Da ble Ussia rasende, og han hadde et røkelseskarr i hånden for å brenne røkelse. Mens han var rasende på prestene, brøt spedalskhet ut i pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Da ble Ussia sint mens han holdt en røkelseskjele i hånden for å brenne røkelse. Da han ble sint på prestene, brøt spedalskheten ut i pannen hans foran presten i Herren hus, ved røkelsesalteret.
Uzziah, who was holding a censer to burn incense, became angry. While he was raging at the priests, leprosy broke out on his forehead in the presence of the priests in the house of the Lord, near the altar of incense.
Ussia ble sint, og mens han holdt et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse, brøt spedalskhet ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Da blev Usia vred, og han havde et Røgelsekar i Haanden til at gjøre Røgelse; og som han blev vred paa Præsterne, da opgik Spedalskheden i hans Pande for Præsternes Ansigt i Herrens Huus, for Røgelsealteret.
Then Uzziah was wroth, and had a censer in his hand to burn incense: and while he was wroth with the priests, the leprosy even rose up in his forehead before the priests in the house of the LORD, from beside the incense altar.
Da ble Ussia sint mens han sto med en røkelsesskål i hånden for å brenne røkelse. Mens han ble sint på prestene, brøt spedalskheten ut på pannen hans rett foran prestenes øyne i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Then Uzziah was angry, and he held a censer in his hand to burn incense. While he was angry with the priests, leprosy broke out on his forehead in the presence of the priests in the house of the LORD, beside the incense altar.
Then Uzziah was wroth, and had a censer in his hand to burn incense: and while he was wroth with the priests, the leprosy even rose up in his forehead before the priests in the house of the LORD, from beside the incense altar.
Da ble Ussia sint, og han holdt et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Mens han var sint på prestene, brøt spedalskheten frem i pannen hans, foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Ussia ble sint, og i hånden hans var en røkelseskål til å brenne røkelse, og mens han var sint på prestene, brøt spedalskheten ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
Da ble Ussia vred, og han hadde et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Mens han var vred på prestene, brøt spedalskheten frem i pannen hans foran prestene, i Herrens hus, ved siden av røkelsalteret.
Da ble Ussia sint; han holdt en røkelsekar i hånden da han ble sint på prestene, og spedalskhet brøt ut på hans panne i prestene sitt åsyn, der i Herrens hus ved røkelsesalteret.
And Osias was wroth, and had a censoure in his hande. And whyle he murmured with the prestes, the leprosy spronge out of his foreheade in the presence of the prestes in the house of the LORDE before the altare of incense.
Then Vzziah was wroth, and had incense in his hand to burne it: and while he was wroth with the Priestes, the leprosie rose vp in his forehead before the Priestes in the house of the Lord beside the incense altar.
And Uzzia was wroth, & had incense in his hande to burne it, and so while he had indignation against the priestes, the leprosie sprang in his forehead before the priestes in the house of the Lorde, euen beside the incense aulter.
Then Uzziah was wroth, and [had] a censer in his hand to burn incense: and while he was wroth with the priests, the leprosy even rose up in his forehead before the priests in the house of the LORD, from beside the incense altar.
Then Uzziah was angry; and he had a censer in his hand to burn incense; and while he was angry with the priests, the leprosy broke forth in his forehead before the priests in the house of Yahweh, beside the altar of incense.
And Uzziah is wroth, and in his hand `is' a censer to make perfume, and in his being wroth with the priests -- the leprosy hath risen in his forehead, before the priests, in the house of Jehovah, from beside the altar of perfume.
Then Uzziah was wroth; and he had a censer in his hand to burn incense; and while he was wroth with the priests, the leprosy brake forth in his forehead before the priests in the house of Jehovah, beside the altar of incense.
Then Uzziah was wroth; and he had a censer in his hand to burn incense; and while he was wroth with the priests, the leprosy brake forth in his forehead before the priests in the house of Jehovah, beside the altar of incense.
Then Uzziah was angry; and he had in his hand a vessel for burning perfume; and while his wrath was bitter against the priests, the mark of the leper's disease came out on his brow, before the eyes of the priests in the house of the Lord by the altar of perfumes.
Then Uzziah was angry; and he had a censer in his hand to burn incense; and while he was angry with the priests, the leprosy broke forth in his forehead before the priests in the house of Yahweh, beside the altar of incense.
Uzziah, who had an incense censer in his hand, became angry. While he was ranting and raving at the priests, a skin disease appeared on his forehead right there in front of the priests in the LORD’s temple near the incense altar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da vendte Azarja, øverstepresten, og alle prestene seg mot ham, og se, han var rammet av hudsykdom i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; også han selv skyndte seg ut, for Herren hadde slått ham.
21Kong Ussia var rammet av hudsykdom til den dagen han døde. Han bodde i et hus der han levde isolert, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, hadde tilsyn med kongehuset og dømte folket i landet.
22Det som ellers er å fortelle om Ussia, fra første til siste, er skrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos.
23Ussia gikk til hvile hos fedrene sine. De begravde ham i gravfeltet som tilhørte kongene, for de sa: Han er rammet av hudsykdom. Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.
16Men da han var blitt sterk, ble hjertet hans hovmodig, så han handlet til sin egen ødeleggelse. Han var troløs mot Herren, sin Gud; han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
17Prest Azarja gikk etter ham, og sammen med ham åtti prester for Herren, tapre menn.
18De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er helliget til å brenne røkelse. Gå ut fra helligdommen, for du har vært troløs! Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut for å gripe om arken, for oksene snublet.
10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.
11David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa. Han kalte stedet Peres-Ussa, og slik heter det den dag i dag.
8og presten ser at utslettet har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er hudsykdom.
9Når det hos en person er et angrep av hudsykdom, skal han føres til presten.
10Presten skal undersøke, og se: det er en hvit hevelse i huden, håret er blitt hvitt, og det finnes rått kjøtt i hevelsen,
11da er det en kronisk hudsykdom i huden på kroppen hans. Presten skal erklære ham uren. Han skal ikke settes i karantene, for han er uren.
12Men hvis hudsykdommen bryter ut og brer seg i huden, og hudsykdommen dekker hele den angrepne huden, fra hodet til føttene, så langt prestens øyne kan se,
24Når noen får en brannskade på huden, og det i brannskadens sårflate oppstår en hvit, rødlig hvit flekk eller en hvit flekk,
25og presten undersøker den og ser at håret i flekken har blitt hvitt, og at den ser dypere ut enn huden, er det hudsykdom som har brutt ut i brannskaden. Presten skal erklære ham uren; det er et angrep av hudsykdom.
7Da ble Herren brennende harm på Ussa, og Gud slo ham der for hans feil. Han døde der ved Guds ark.
8David ble harm fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa. Han kalte stedet Peres-Ussa, og det heter så den dag i dag.
43Når presten undersøker ham og ser at hevelsen i angrepet på hans skallede hode eller panneskallede sted er hvit, rødlig, med utseende som hudsykdom i hud,
44er mannen angrepet av hudsykdom; han er uren. Presten skal sannelig erklære ham uren. Angrepet sitter på hodet.
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
2Når det hos et menneske oppstår en hevelse, et utslett eller en lys flekk på huden, og det i huden på kroppen blir et angrep som kan tyde på hudsykdom, skal han føres til presten Aron eller til en av sønnene hans, prestene.
3Presten skal undersøke angrepet på huden på kroppen. Har håret i angrepet blitt hvitt, og ser angrepet dypere ut enn huden, er det et angrep av hudsykdom. Når presten har undersøkt ham, skal han erklære ham uren.
9ble han etter prestetjenestens skikk trukket ved lodd til å gå inn i Herrens tempel og bære fram røkoffer.
12Han skal ta et ildkar fullt av glør fra alteret som står for Herrens ansikt, og begge hendene fulle av finstøtt, velluktende røkelse, og bære det innenfor forhenget.
13Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt, så røkelsesskyen dekker soningslokket over vitnesbyrdet, og han ikke dør.
44da skal presten komme og se. Har angrepet bredt seg i huset, er det ondartet mugg i huset; huset er urent.
11Sytti menn av Israels hus’ eldste stod der, og blant dem stod Jaasanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde røkelseskar i hånden, og en tett sky av røkelsen steg opp.
27På den sjuende dagen skal presten undersøke ham. Hvis den har bredt seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er et angrep av hudsykdom.
28Men hvis den lyse flekken blir stående på stedet og ikke brer seg på huden og er blek, er det hevelsen etter brannskaden. Presten skal erklære ham ren, for det er et arr etter brannskaden.
25I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse for andre guder. Slik vakte han Herrens, hans fedres Guds, vrede.
11På alle offerhauger brente de røkelse som folkene gjorde, de som Herren hadde drevet bort foran dem. De gjorde onde gjerninger for å egge Herren til vrede.
1I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og slepet på kappen hans fylte tempelet.
19og det på stedet der byllen var, kommer en hvit hevelse eller en hvit, rødlig flekk, og det blir vist for presten,
20og presten ser at den ser dypere ut enn huden og at håret i den er blitt hvitt, skal presten erklære ham uren. Det er et angrep av hudsykdom som har brutt ut i byllen.
14Bronsealteret, som sto foran Herren, flyttet han bort fra plassen foran tempelet, fra mellom det nye alteret og Herrens hus, og satte det på alterets nordside.
15Kong Ahas bød presten Uria: På det store alteret skal du brenne morgenbrennofferet og kveldens grødeoffer, kongens brennoffer og hans grødeoffer, og hele folkets brennoffer og deres grødeoffer og drikkoffer. Alt blod fra brennoffer og alt blod fra slaktoffer skal du stenke på det. Men bronsealteret skal være for meg til å søke råd på.
3Presten skal gå ut til ham utenfor leiren og undersøke ham. Dersom angrepet av hudsykdom er blitt leget fra den som var rammet,
23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke vandret etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
22Hvis den brer seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er et angrep.
22Også prestene som trer fram for Herren, må hellige seg, ellers kan Herren bryte ut mot dem.
1Da tok hele folket i Juda Ussia – han var seksten år gammel – og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.
15Da ble Herren brennende harm på Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du gudene til et folk som ikke kunne frelse sitt eget folk fra din hånd?