2 Samuelsbok 6:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da ble Herren brennende harm på Ussa, og Gud slo ham der for hans feil. Han døde der ved Guds ark.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 6:19 : 19 Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket sytti mann, femti tusen mann. Da sørget folket fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
  • 1 Krøn 15:13 : 13 Fordi det første gangen ikke var dere, brøt Herren, vår Gud, ut mot oss; for vi søkte ham ikke etter forskriften.
  • 1 Kor 11:30-32 : 30 Derfor er mange blant dere svake og syke, og ikke få er sovnet inn. 31 Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt. 32 Men når vi blir dømt, blir vi oppdratt av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
  • 1 Krøn 13:10 : 10 Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.
  • 1 Krøn 15:2 : 2 Da sa David: Ingen må bære Guds ark uten levittene, for dem har Herren valgt til å bære Herrens ark og til å tjene ham til evig tid.
  • 3 Mos 10:1-3 : 1 Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne, la ild i dem og la røkelse på. Så bar de fram fremmed ild for Herrens ansikt, som han ikke hadde befalt dem. 2 Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt. 3 Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt: Hos dem som er meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folkets øyne vil jeg bli æret. Og Aron tiet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut for å gripe om arken, for oksene snublet.

    10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.

    11David ble opprørt fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa. Han kalte stedet Peres-Ussa, og slik heter det den dag i dag.

    12Den dagen ble David redd for Gud og sa: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»

  • 6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.

  • 85%

    8David ble harm fordi Herren hadde brutt ut mot Ussa. Han kalte stedet Peres-Ussa, og det heter så den dag i dag.

    9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?

    10David ville ikke føre Herrens ark hjem til seg i Davidsbyen. I stedet lot David den føre til huset til Obed-Edom, gittitten.

  • 7De satte Guds ark på en ny vogn fra huset til Abinadab; Ussa og Ahjo førte vognen.

  • 74%

    2David dro av sted med hele folket som var med ham, fra Baale-Juda for å føre derfra Guds ark, som kalles ved navnet: Herren, Allhærs Gud, han som troner på kjerubene.

    3De satte Guds ark på en ny vogn og førte den ut fra Abinadabs hus, som lå på høyden. Ussa og Ahjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vognen.

  • 19Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket sytti mann, femti tusen mann. Da sørget folket fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 71%

    6Herrens hånd lå tungt over asjdodittene. Han brakte ødeleggelse over dem og slo både Asjdod og hele omegnen med byller.

    7Da mennene i Asjdod så at det var slik, sa de: «Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd ligger tungt på oss og på Dagon, vår gud.»

  • 31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.

  • 18De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er helliget til å brenne røkelse. Gå ut fra helligdommen, for du har vært troløs! Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.

    19Ussia ble rasende; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt hudsykdommen ut i pannen hans, for øynene på prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.

  • 69%

    8Ta Herrens paktkiste og sett den på vognen. Legg de gjenstandene av gull som dere gir ham som skyldoffer, i en kasse ved siden av den. Send den så av sted og la den dra sin vei.

    9Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.

  • 13Da de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han en okse og en gjøkalv.

  • 23Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist av mark og døde.

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 20Ble ikke Akan, Serahs sønn, troløs med det som var bannlyst, og kom det ikke vrede over hele Israels menighet? Han var bare én mann, og likevel døde han for sin skyld.

  • 68%

    18Idet han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.

    19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun sammen og fødte; fødselsveene kom over henne.

  • 27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

  • 67%

    9Da de hadde sendt den dit, kom Herrens hånd over byen; det ble en svært stor panikk der. Han slo mennene i byen, både små og store, så det brøt ut byller på dem.

    10Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: «De har brakt Guds paktkiste, Israels Guds, hit til meg for å ta livet av meg og mitt folk!»

    11De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: «Send bort Guds paktkiste, Israels Guds, og la den vende tilbake til sitt sted, så den ikke dreper meg og mitt folk.» For det var dødsangst i hele byen; Guds hånd lå svært tungt der.

  • 5Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.

  • 1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.

  • 16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.

  • 15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.

  • 15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.

  • 67%

    14Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.

    15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.

  • 17For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.

  • 1Men israelittene gjorde troløst mot det som var viet til bann. Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, tok noe av det som var viet til bann. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene.

  • 29De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 66%

    14Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset der. Der lå det en stor stein. De kløvde opp treverket på vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren.

    15Levittene tok ned Herrens paktkiste og kassen som var ved den, der gullgjenstandene var, og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Sjemesj ofret brennoffer og slaktoffer den dagen til Herren.

  • 27Da eselinnen så Herrens engel, la den seg ned under Bileam. Da ble Bileam brennende sint og slo eselinnen med staven.

  • 11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.

  • 10Det han gjorde, var ondt i HERRENs øyne, og han lot også ham dø.

  • 7Men Er, Judas førstefødte, var ond i HERRENs øyne, og HERREN lot ham dø.

  • 20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.

  • 61Men Nadab og Abihu døde da de bar fram fremmed ild for Herren.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.