2 Krønikebok 6:9
Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, som skal gå ut av ditt eget liv, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, som skal gå ut av ditt eget liv, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.’
Du skal imidlertid ikke bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.'
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer ut fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer fra deg, skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset, din sønn, som skal komme fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som utgår fra ditt legeme, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
«Likevel skal du ikke bygge huset; det er din sønn, den som skal komme fra dine ledd, som skal reise et hus til ære for mitt navn.»
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, som skal komme fra din egen kropp, han skal bygge huset for mitt navn.’
However, you shall not build the house; instead, your son, who will come from your body, he shall build the house for My name.'
Men det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme; han skal bygge et hus for mitt navn.'
Dog skal du, du ikke bygge det Huus, men din Søn, den, som skal udgaae af dine Lænder, han skal bygge mit Navn det Huus.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal komme fra din slekt, han skal bygge huset for mitt navn.
Nevertheless, you shall not build the house; but your son who shall come from your loins, he shall build the house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som er en etterkommer av deg, han skal bygge huset for mitt navn.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
howbeit thou shalt not buylde the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, shal buylde the house vnto my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, he shall buylde an house vnto my Name.
Notwithstanding, thou shalt not buyld the house: but thy sonne which is proceeded out of thy loynes, he shall buylde an house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your loins, he shall build the house for my name.
but thou dost not build the house, for thy son who cometh forth out from thy loins, he doth build the house for My name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
But you yourself will not be the builder of the house; but your son, the offspring of your body, he it is who will put up a house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your body, he shall build the house for my name.'
But you will not build the temple; your very own son will build the temple for my honor.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by av alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.
17Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
19Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
20Herren har stadfestet det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted, jeg sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
7Det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Siden det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at dette lå deg på hjertet.
5David sa: «Salomo, min sønn, er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren skal være stort, opphøyd til berømmelse og prakt i alle land. La meg derfor forberede det for ham.» Så gjorde David store forberedelser før sin død.
6Han kalte til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7Og David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde det i hjertet å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.»
8«Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utøst mye blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.»
9«Se, en sønn skal fødes deg; han skal være en fredens mann, og jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring. Salomo skal han hete, og jeg vil gi Israel fred og ro i hans dager.»
10«Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel for alltid.»
11Nå, min sønn: Må Herren være med deg, så du lykkes og bygger Herrens, din Guds, hus, slik han har talt om deg.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Beer-Sjeba, alle Salomos dager.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,
3men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
10Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa. Jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud.
10Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Jeg har også sagt deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
11Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil grunnfeste tronen i hans kongedømme til evig tid.
6Han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge mitt hus og mine forgårder. Ham har jeg utvalgt til sønn for meg, og jeg vil være far for ham.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?
12Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager for din far Davids skyld; fra din sønns hånd vil jeg rive det bort.
3Ti fete okser og tjue beiteokser og hundre småfe, i tillegg til hjort, gazeller og dådyr og oppfôrede gjess.
18Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du kan bo til evig tid.
6Send meg nå en kyndig mann som kan arbeide i gull, sølv, bronse og jern, i purpur, karmosin og blått, og som kan gravere utsmykninger, sammen med de kloke håndverkerne som er hos meg i Juda og i Jerusalem, som min far David har forberedt.
11Herrens ord kom til Salomo og lød:
12Dette huset som du bygger: Hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine lover og holder alle mine bud så du følger dem, da vil jeg oppfylle mitt ord for deg, det jeg talte til din far David.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, og du vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
10Se nå: Herren har utvalgt deg til å bygge et hus som helligdom. Vær sterk og gjør det!
1Kong David sa til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han som Gud alene har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
27Men skulle virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
16Og nå, Herren, Israels Gud: Hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: ‘Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
13Jeg har sannelig bygd et høyt bosted for deg, et fast sted for deg å bo til evig tid.
16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal være trygg for evig.
47Men Salomo bygde ham et hus.
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.
5da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.
6Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, og jeg valgte heller ikke en mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.