2 Krønikebok 6:18
Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
'But will God indeed dwell with mankind on the earth? Behold, heaven and the highest heavens cannot contain You, much less this house that I have built!
Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Thi mon Gud skulde sandeligen boe hos Menneskene paa Jorden? see, Himlene og Himlenes Himle kunne ikke omfatte dig, hvor langt mindre dette Huus, som jeg haver bygget!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo sammen med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain you; how much less this house which I have built!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan Gud virkelig bo på jorden blant menneskene? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd?
Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan virkelig Gud bo hos menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd.
For thinkest thou that God in very dede dwelleth amonge men vpon earth? Beholde, the heauen and ye heauens of all heauens maye not coteyne the: how shulde then this house do it, which I haue buylded?
(Is it true in deede that God will dwell with man on earth? beholde, the heauens, and the heauens of heauens are not able to conteine thee: how much more vnable is this house, which I haue buylt?)
(And wil God in verie deede dwel with men on earth? Beholde, heauen and heauen aboue all heauens do not contayne thee, howe much lesse the house which I haue buylded?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
(for is it true? -- God dwelleth with man on the earth! Lo, the heavens, and the heavens of the heavens, do not contain Thee, how much less this house that I have built?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But is it truly possible that God may be housed with men on earth? see, heaven and the heaven of heavens are not wide enough to be your resting-place: how much less this house which I have made:
"But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
“God does not really live with humankind on the earth! Look, if the sky and the highest heaven cannot contain you, how much less this temple I have built!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
27Men skulle virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
5Men hvem har kraft til å bygge et hus for ham? Himmel og himlenes himmel kan jo ikke romme ham. Og hvem er jeg til å bygge et hus for ham – annet enn for å brenne røkelse for hans ansikt?
6Send meg nå en kyndig mann som kan arbeide i gull, sølv, bronse og jern, i purpur, karmosin og blått, og som kan gravere utsmykninger, sammen med de kloke håndverkerne som er hos meg i Juda og i Jerusalem, som min far David har forberedt.
1Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det tette mørket.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du kan bo til evig tid.
19Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet der du sa at du ville la ditt navn være, så du hører den bønnen din tjener ber, vendt mot dette stedet.
17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
47Men Salomo bygde ham et hus.
48Likevel bor ikke Den Høyeste i templer som er gjort med hender, slik profeten sier:
49Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren. Eller hva er stedet for min hvile?
1Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hvor er huset dere vil bygge for meg, og hvor er stedet for min hvile?
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
6Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?
6Jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret fra telt til bolig.
7Har jeg, overalt hvor jeg vandret blant alle Israels barn, noen gang sagt et ord til én av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.
7Det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Siden det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at dette lå deg på hjertet.
9Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, som skal gå ut av ditt eget liv, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa. Jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud.
11Og der satte jeg paktkisten; der ligger Herrens pakt, den han sluttet med Israels sønner.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Beer-Sjeba, alle Salomos dager.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
8De bosatte seg der og bygde deg et helligdom for ditt navn og sa:
32Selv den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utstrakte arm — når de kommer og ber vendt mot dette huset,
33så hør i himmelen, ditt faste bosted, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og for at de skal forstå at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har valgt, og mot det huset jeg har bygd for ditt navn,
12Dette huset som du bygger: Hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine lover og holder alle mine bud så du følger dem, da vil jeg oppfylle mitt ord for deg, det jeg talte til din far David.
13Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
13Jeg har sannelig bygd et høyt bosted for deg, et fast sted for deg å bo til evig tid.
2Templet som kong Salomo bygde for Herren, var seksti alen langt, tjue alen bredt og tretti alen høyt.
16For nå har jeg valgt og helliget dette huset, så mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din bønn om nåde som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17Hovedsalen foran var førti alen lang.
16Herre vår Gud, all denne mengden som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd, og alt hører deg til.
19Det innerste rommet inne i huset gjorde han i stand for å sette Herrens paktkiste der.
19Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
8Herre, jeg elsker ditt hus, stedet der din herlighet bor.
17Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
19Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
43da må du høre i himmelen, på din bolig, og gjøre alt den fremmede roper til deg om, for at alle folk på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel gjør, og for at de skal vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt med ditt navn.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,