2 Kongebok 23:22
For en slik påske hadde ikke vært holdt fra dommernes dager, de som dømte Israel, heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
For en slik påske hadde ikke vært holdt fra dommernes dager, de som dømte Israel, heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
Det var ikke holdt en slik påske siden de dagene da dommerne dømte Israel, heller ikke i alle de dagene da Israels konger og Judas konger regjerte.
For en slik påske hadde ikke vært feiret siden dommernes dager, de som dømte Israel, og heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
For en slik påske hadde ikke vært holdt fra de dager da dommerne dømte Israel, ikke i hele den tiden Israels konger og Judas konger regjerte.
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne styrte Israel, heller ikke i hele tiden med Israels konger og Judas konger.
En slik påske ble ikke feiret fra dommernes dager, som dømte Israel, heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
Det hadde ikke vært feiret påske slik siden dommerne dømte Israel, ikke i løpet av alle dager til Israels konger, eller Judas konger;
Det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommernes dager, som dømte Israel, og i alle dager for Israels og Judas konger.
En slik påskefeiring var ikke blitt holdt siden dommernes dager, som dømte Israel, eller i alle kongenes dager i Israel og Juda.
For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager,
Sannelig, fra Israels dommere til Israels konger, og til Juda-kongene, hadde det aldri blitt holdt en slik påske.
For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager,
En slik påske hadde ikke blitt holdt fra de dager dommerne dømte Israel, heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
For no Passover like it had been observed since the days of the judges who ruled Israel, or throughout all the days of the kings of Israel and Judah.
For det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommerne hersket over Israel, og heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
Thi der var ikke holdt som denne Paaske fra Dommernes Dage af, som dømte Israel, og i alle Israels Kongers og Judæ Kongers Dage.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Det har ikke vært holdt en slik påske siden dommerne dømte Israel, verken i Israels kongers eller i Judas kongers dager.
Surely there was not held such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne ledet Israel, eller i alle kongenes tid i Israel og Juda.
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne dømte Israel, og heller ikke i alle kongenes dager i Israel og Juda.
Sannelig, en slik påske hadde ikke blitt holdt fra dommernes dager, som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager, eller Judas kongers dager.
I sannhet hadde en slik påske aldri blitt feiret i alle dagene til Israels dommere og kongene i Israel eller Juda.
For there was no Easter so kepte as this, sence the tyme of the Iudges which iudged Israel, and in all the tymes of the kynges of Israel, and of the kynges of Iuda:
And there was no Passeouer holden like that from the dayes of the Iudges that iudged Israel, nor in all the dayes of the Kinges of Israel, and of the Kings of Iudah.
There was no Passouer holden lyke that from the dayes of the iudges that iudged Israel, and in all the dayes of the kinges of Israel and of the kinges of Iuda.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there hath not been made like this passover from the days of the judges who judged Israel, even all the days of the kings of Israel, and of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Truly, such a Passover had not been kept in all the days of the judges of Israel or of the kings of Israel or the kings of Judah;
Surely there was not kept such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
He issued this edict because a Passover like this had not been observed since the days of the judges who led Israel; it was neglected for the entire period of the kings of Israel and Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen: å feire påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, etter kong Josjias befaling.
17Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og de usyrede brøds høytid i sju dager.
18En slik påske var ikke blitt feiret i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.
19Denne påsken ble feiret i Josjias attende regjeringsår.
23Først i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.
21Kongen befalte hele folket: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok.
1Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud.
2Kongen, hans øvrighet og hele forsamlingen i Jerusalem rådførte seg om å feire påsken i den andre måneden.
3For de kunne ikke feire den på den tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.
4Dette var godt i kongens og i hele forsamlingens øyne.
5De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet.
1Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem; de slaktet påskeofferet den fjortende dagen i den første måneden.
5I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringen, er det påske for Herren.
6Den femtende dagen i denne måneden er de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere spise usyret brød.
21I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal dere holde påsken, en høytid som varer i sju dager; usyret brød skal spises.
19De hjemvendte fra fangenskapet holdt påske den fjortende dagen i den første måneden.
20For prestene og levittene hadde renset seg, alle som én; alle var rene. De slaktet påskeofferet for alle de hjemvendte fra fangenskapet, for brødrene sine, prestene, og for seg selv.
2Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.
3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringen, skal dere holde den til fastsatt tid. Dere skal holde den i samsvar med alle forskriftene og reglene for den.
4Da sa Moses til israelittene at de skulle holde påske.
5De holdt påske i den første måneden, den fjortende dagen i måneden, ved skumringen, i Sinai-ørkenen. Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene.
4Det skal ikke finnes surdeig hos deg i hele ditt område i sju dager. Og noe av kjøttet fra det du ofrer om kvelden den første dagen, skal ikke bli liggende til morgenen.
5Du skal ikke slakte påskeofferet i en av byene dine som Herren din Gud gir deg.
7Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.
17For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg; derfor tok levittene seg av slaktingen av påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren.
18For de fleste i folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg; likevel spiste de påsken ikke slik det er foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Må den gode Herren tilgi
11I den andre måneden, den fjortende dagen, ved skumringen, skal de holde den. De skal spise den med usyret brød og bitre urter.
12De skal ikke la noe bli igjen av den til morgenen, og ikke bryte noe bein på den. Etter alle forskriftene for påsken skal de holde den.
16I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, er det påske for Herren.
17Den femtende dagen i denne måneden er det høytid; i sju dager skal det spises usyret brød.
6Slakt påskeofferet, hellige dere og gjør i stand for brødrene deres, slik Herren har befalt gjennom Moses.
1Det nærmet seg høytiden for de usyrede brødene, som kalles påske.
1Hold måneden Abib i hevd og feir påske for Herren din Gud; for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
21Moses kalte til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskeofferet.
25Det hadde ikke vært noen konge som han før ham, som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel og all sin kraft, i samsvar med hele Moses’ lov; heller ikke etter ham sto det opp noen som ham.
28Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
15De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg, de helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus.
25Du skal ikke ofre mitt slaktoffers blod sammen med syret brød. Påskefestens offer skal ikke bli liggende til morgenen.
26Det var stor glede i Jerusalem; siden Salomo, Davids sønn, Israels konge, har det ikke vært maken i Jerusalem.
9Likevel fikk ikke prestene fra haugene gå opp til Herrens alter i Jerusalem; de spiste bare usyret brød blant sine brødre.
27Da skal dere svare: Dette er påskeoffer for Herren. Han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men våre hus sparte han. Da bøyde folket seg og tilba.
10Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, feiret de påske den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på slettene ved Jeriko.
47Hele Israels menighet skal feire det.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
22De holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gjort dem glade og vendt hjertet til kongen av Assyria til dem, så han styrket deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
33Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.