2 Krønikebok 20:33
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort; for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte fullt og fast til sine fedres Gud.
Men haugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhøydene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte mot sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sin fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; for ennå hadde folket ikke rettet sine hjerter mot sine fedres Gud.
Likevel ble ikke de høye stedene ødelagt, for folket hadde ikke forberedt sine hjerter til å tjene sin fedres Gud.
Likevel ble offerhaugene ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Imidlertid ble ikke offerhaugene fjernet, og folket hadde ennå ikke rettet sine hjerter fullt og helt til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.
Allikevel ble ikke de hedenske høydeplassene fjernet, for folket hadde ennå ikke åpnet sine hjerter for sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt hjertene sine til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til deres fedres Gud.
However, the high places were not removed, and the people still had not fully set their hearts on the God of their ancestors.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Dog bleve Høiene ikke borttagne, thi Folket havde endnu ikke beskikket deres Hjerte til deres Fædres Gud.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
Likevel ble de høye stedene ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til sine fedres Gud.
Nevertheless, the high places were not taken away, for as yet the people had not directed their hearts to the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
Likevel ble ikke offerhaugene fjernet; og ennå hadde ikke folket innstilt sine hjerter på sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke tatt bort; ennå hadde folket ikke satt sitt hjerte fullt og helt på deres fedres Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folkets hjerter var ennå ikke sanne mot deres fedres Gud.
sauynge that ye hye places were not put downe, for the people had not yet prepared their hert to the God of their fathers.
Howbeit the hie places were not taken away: for the people had not yet prepared their hearts vnto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for the people had not yet prepared their heartes vnto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away: for as yet the people had not prepared their hearts unto the God of their fathers.
However the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts to the God of their fathers.
Only, the high places have not turned aside, and still the people have not prepared their heart for the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts unto the God of their fathers.
Howbeit the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts unto the God of their fathers.
The high places, however, were not taken away, and the hearts of the people were still not true to the God of their fathers.
However the high places were not taken away; neither as yet had the people set their hearts to the God of their fathers.
However, the high places were not eliminated; the people were still not devoted to the God of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne alle de dagene presten Jojada veiledet ham.
43Han fulgte i alt den veien som hans far Asa hadde gått. Han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, bare ikke som sin far David; han gjorde alt slik hans far Joasj hadde gjort.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
17Men offerhaugene ble ikke tatt bort fra Israel. Likevel var Asas hjerte helt med Herren alle hans dager.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.
3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.
4Josjafat ble boende i Jerusalem. Deretter dro han ut blant folket fra Beer-Sjeba til Efraims fjell-land og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
14Men offerhaugene ble ikke fjernet. Likevel var Asas hjerte helt med Herren alle hans dager.
6Han fikk frimodighet til å følge Herrens veier; dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
35Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene. Han bygde den øvre porten i Herrens hus.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
17Likevel fortsatte folket å ofre på høydene, men bare til Herren, sin Gud.
2Han la ut hærstyrker i alle de befestede byene i Juda, og han satte garnisoner både i landet Juda og i byene i Efraim som hans far Asa hadde inntatt.
3Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.
19hver og en som har lagt hele sitt hjerte i å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset slik det kreves for helligdommen.
32Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin. Jerusalems innbyggere holdt seg til pakten med Gud, deres fedres Gud.
33Josjia fjernet alle styggedommene i alle landene som tilhørte Israels folk. Han fikk alle som ble funnet i Israel, til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke fra Herren, sine fedres Gud.
33For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonernes gud, Kjemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke gått på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og mine lover slik hans far David gjorde.
40Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.
34Det som ellers er å fortelle om Josjafat, fra først til sist, står skrevet i Jehu, Hananis sønns krønike, som er tatt med i boken om Israels konger.
2Men folket ofret på haugene, for det var ennå ikke bygd hus for Herrens navn i de dagene.
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere selv ser.
3Han fulgte alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik hans far Davids hjerte var.
31Men Jehu tok ikke vare på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
61Må deres hjerter være helt og fullt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, slik som i dag.
25I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse for andre guder. Slik vakte han Herrens, hans fedres Guds, vrede.
2Deres barn husker alterene og asjera-stolpene, under hvert grønt tre, på de høye haugene.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
29Men hvert folk laget sine egne guder og satte dem i husene på offerhaugene som samariafolket hadde gjort, hvert folk i byene der de bodde.
8og ikke bli som fedrene, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
17Men de ville heller ikke lytte til sine dommere. De var troløse og fulgte andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde gått, da de lød Herrens bud. De gjorde ikke slik.
18Herre, Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og gjør deres hjerter faste hos deg.
3I det åttende året av hans kongedømme, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-pælene og de utskårne og støpte bildene.
19Josjia fjernet også alle høydehelligdommene som var i Samarias byer, som Israels konger hadde gjort for å vekke Herren til vrede. Med dem gjorde han slik som han hadde gjort i Betel.
3Han sa til Juda at de skulle søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budet.
9Han ga dem dette påbudet: Slik skal dere gjøre i frykt for Herren, i trofasthet og med et helt hjerte.
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.
45Josjafat sluttet fred med Israels konge.
16Etter dem kom folk fra alle Israels stammer, de som hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.
19Sett nå hjerte og sjel inn på å søke Herren deres Gud. Stå opp og bygg Herren Guds helligdom, så dere kan føre Herrens paktsark og Guds hellige kar inn i huset som blir bygd for Herrens navn.
26Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og avgudene. Da kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem for denne deres skyld.
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, men forkastet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
11Også han bygde offerhauger på fjellene i Juda. Han forførte Jerusalems innbyggere til utroskap og førte Juda vill.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,
11På alle offerhauger brente de røkelse som folkene gjorde, de som Herren hadde drevet bort foran dem. De gjorde onde gjerninger for å egge Herren til vrede.