Esra 6:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De hjemvendte fra fangenskapet holdt påske den fjortende dagen i den første måneden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 12:6-9 : 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det ved skumringen. 7 De skal ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på dørbjelken på de husene hvor de spiser det. 8 Kjøttet skal de spise samme natt. Det skal være stekt over ild, og de skal spise det med usyret brød og bitre urter. 9 Dere må ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men bare stekt over ild, med hodet, bena og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe være igjen til morgenen. Det som blir til overs om morgenen, skal dere brenne opp i ild. 11 Slik skal dere spise det: med beltet om livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske. 12 For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. Over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal holde den som en høytid for Herren; gjennom alle slektsledd skal dere holde den som en evig forskrift. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene. For hver den som spiser noe syret fra den første dagen til den sjuende, skal utryddes fra Israel. 16 Den første dagen skal dere holde en hellig samling, og den sjuende dagen en hellig samling. Ikke noe arbeid skal gjøres disse dagene. Bare det enhver trenger for å spise, alene det kan gjøres for dere. 17 Dere skal holde høytiden for de usyrede brødene. For på denne selve dagen førte jeg hærflokkene deres ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle slektsledd som en evig forskrift. 18 I den første måneden, fra den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden. 19 I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. For hver den som spiser noe som er syret, skal den personen utryddes fra Israels menighet, enten han er innflytter eller innfødt i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret. I alle deres bosteder skal dere spise usyret brød. 21 Moses kalte til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskeofferet. 22 Ta en bunt isop, dypp den i blodet i skålen og stryk noe av blodet i skålen på dørbjelken og de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom husdøren før om morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres for å slå. 24 Dette skal dere holde som en forskrift for deg og dine barn for alltid. 25 Når dere kommer inn i det landet Herren vil gi dere, slik han har sagt, skal dere holde denne tjenesten. 26 Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere svare: Dette er påskeoffer for Herren. Han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men våre hus sparte han. Da bøyde folket seg og tilba. 28 Israelittene gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de. 29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen. 30 Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død. 31 Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn! Gå og tjen Herren, slik dere har sagt. 32 Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra! Og velsign også meg. 33 Egypterne presset på folket for å få dem raskt ut av landet, for de sa: Vi dør alle sammen! 34 Folket tok deigen sin før den var blitt syret, de bar deigtrauene sine bundet inn i kappene over skuldrene. 35 Israelittene gjorde som Moses hadde sagt, og ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og om klær. 36 Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik plyndret de Egypt.
  • Jos 5:10 : 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, feiret de påske den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på slettene ved Jeriko.
  • 2 Krøn 30:1-9 : 1 Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud. 2 Kongen, hans øvrighet og hele forsamlingen i Jerusalem rådførte seg om å feire påsken i den andre måneden. 3 For de kunne ikke feire den på den tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem. 4 Dette var godt i kongens og i hele forsamlingens øyne. 5 De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet. 6 Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til den rest som er igjen av dere, sluppet unna hendene til assyrerkongene. 7 Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere selv ser. 8 Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom inn i hans helligdom, den han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så skal hans brennende vrede vende seg fra dere. 9 For når dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres finne barmhjertighet hos dem som har ført dem bort, og de skal få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere hvis dere vender om til ham. 10 Sendebudene gikk fra by til by i Efraims og Manasses land og helt til Sebulon, men folk bare lo av dem og spottet dem. 11 Likevel var det noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Også i Juda virket Guds hånd og gav dem ett hjerte til å gjøre det kongen og lederne hadde pålagt, etter Herrens ord. 13 Det samlet seg en stor folkemengde i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden; forsamlingen var svært tallrik. 14 De sto opp og fjernet altrene som var i Jerusalem; alle røkelsesaltrene tok de bort og kastet dem i Kidrondalen. 15 De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg, de helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus. 16 De tok sine plasser etter sin ordning, slik det er foreskrevet i Mose, Guds manns, lov. Prestene stenket blodet fra levittenes hånd. 17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg; derfor tok levittene seg av slaktingen av påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren. 18 For de fleste i folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg; likevel spiste de påsken ikke slik det er foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Må den gode Herren tilgi 19 hver og en som har lagt hele sitt hjerte i å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset slik det kreves for helligdommen. 20 Herren hørte Hiskia og helbredet folket. 21 Israelittene som var i Jerusalem, holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede, og levittene og prestene lovsang Herren dag for dag med kraftige instrumenter for Herren. 22 Hiskia oppmuntret alle levittene som hadde god forståelse i tjenesten for Herren. De holdt den fastsatte høytiden i sju dager, ofret fellesskapsoffer og lovpriste Herren, sine fedres Gud. 23 Hele forsamlingen besluttet å feire sju dager til, og de feiret sju nye dager med glede. 24 For Hiskia, Judas konge, gav forsamlingen tusen okser og sju tusen småfe; og lederne gav forsamlingen tusen okser og ti tusen småfe. Mange prester helliget seg. 25 Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og tilflytterne som var kommet fra Israels land og dem som bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem; siden Salomo, Davids sønn, Israels konge, har det ikke vært maken i Jerusalem. 27 Prestene, levittene, sto opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og bønnen deres nådde hans hellige bolig i himmelen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    20For prestene og levittene hadde renset seg, alle som én; alle var rene. De slaktet påskeofferet for alle de hjemvendte fra fangenskapet, for brødrene sine, prestene, og for seg selv.

    21Israels barn som var vendt tilbake fra eksilet, spiste det, sammen med alle som hadde skilt seg fra landets folks urenhet og sluttet seg til dem for å søke Herren, Israels Gud.

    22De holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gjort dem glade og vendt hjertet til kongen av Assyria til dem, så han styrket deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.

  • 80%

    16I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, er det påske for Herren.

    17Den femtende dagen i denne måneden er det høytid; i sju dager skal det spises usyret brød.

  • 79%

    1Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de hadde gått ut av Egypt, i den første måneden, og sa:

    2Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.

    3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringen, skal dere holde den til fastsatt tid. Dere skal holde den i samsvar med alle forskriftene og reglene for den.

    4Da sa Moses til israelittene at de skulle holde påske.

    5De holdt påske i den første måneden, den fjortende dagen i måneden, ved skumringen, i Sinai-ørkenen. Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene.

  • 78%

    5I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringen, er det påske for Herren.

    6Den femtende dagen i denne måneden er de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere spise usyret brød.

  • 21I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal dere holde påsken, en høytid som varer i sju dager; usyret brød skal spises.

  • 1Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem; de slaktet påskeofferet den fjortende dagen i den første måneden.

  • 16Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen: å feire påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, etter kong Josjias befaling.

    17Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og de usyrede brøds høytid i sju dager.

    18En slik påske var ikke blitt feiret i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.

    19Denne påsken ble feiret i Josjias attende regjeringsår.

  • 76%

    11I den andre måneden, den fjortende dagen, ved skumringen, skal de holde den. De skal spise den med usyret brød og bitre urter.

    12De skal ikke la noe bli igjen av den til morgenen, og ikke bryte noe bein på den. Etter alle forskriftene for påsken skal de holde den.

  • 15De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg, de helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus.

  • 76%

    2Kongen, hans øvrighet og hele forsamlingen i Jerusalem rådførte seg om å feire påsken i den andre måneden.

    3For de kunne ikke feire den på den tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.

  • 10Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, feiret de påske den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på slettene ved Jeriko.

  • 74%

    21Kongen befalte hele folket: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok.

    22For en slik påske hadde ikke vært holdt fra dommernes dager, de som dømte Israel, heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.

    23Først i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.

  • 1Hold måneden Abib i hevd og feir påske for Herren din Gud; for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.

  • 16Israels barn, prestene, levittene og resten av de hjemvendte fra fangenskapet feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.

  • 72%

    17Dette skjedde den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende fikk de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.

    18Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen, og den femtende fikk de ro; den gjorde de til en dag med fest og glede.

    19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.

  • 15Den tjuefjerde dagen i den sjette måneden i kong Dareios’ andre regjeringsår.

  • 18I den første måneden, fra den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden.

  • 21for å fastsette for dem at de hvert år skulle holde den fjortende og den femtende dagen i måneden adar,

  • 18De satte prestene inn i deres skift og levittene i deres avdelinger til tjenesten for Gud i Jerusalem, slik det står skrevet i Moseboken.

  • 16De hjemvendte fra fangenskapet gjorde som sagt. Esra, presten, valgte ut menn, familieoverhoder etter sine familier, alle nevnt ved navn. De satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.

  • 6Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det ved skumringen.

  • 5De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet.

  • 31Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.

  • 9For den første dagen i den første måneden begynte han reisen fra Babel, og den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, fordi hans Guds gode hånd var over ham.

  • 15Sjimea, hans sønn; Haggia, hans sønn; Asaja, hans sønn.

  • 1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var israelittene samlet til faste, kledd i sekkestrie og med jord på hodet.

  • 18Fra den første dagen til den siste ble det lest dag for dag fra Guds lovbok. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling etter forskriften.

  • 17De begynte å innvie på den første dagen i den første måneden. På den åttende dagen i måneden kom de til Herrens forhall; de innviet Herrens hus i åtte dager, og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.

  • 27fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.

  • 7Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.