fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.
fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
fastsatte jødene og tok på seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uten unntak skulle holde disse to dagene etter forskriften og til fastsatt tid hvert år.
Fastsatte jødene dette som en vanlig skikk for seg selv, for sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, så de ikke skulle unnlate å feire disse to dagene hvert år, slik det var skrevet og fastsatt.
falt det på jødene å vedta og påta seg det, og for deres etterkommere, og for alle som ble med dem, at de skulle ikke unnlate å feire disse to dagene etter deres bestemmelse, og etter deres fastsatte tid hvert år;
Så bekreftet jødene og forpliktet seg, for seg selv og sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, ikke å svikte, at de ville holde disse to dagene i henhold til deres skrifter, og til deres fastsatte tid hvert år;
stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
fastsatte jødene og tok på seg og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de ufravikelig skulle holde disse to dagene etter alle foreskrevne regler, år etter år.
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
fastsatte jødene for seg selv, sine etterkommere og alle som gikk med dem at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene etter deres nedskrevne ord og på den fastsatte tid hvert år;
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
the Jews established and agreed, for themselves, their descendants, and all who might join them, that they would not fail to celebrate these two days every year, in the prescribed manner and at the appointed time.
godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.
stadfæstede Jøderne og vedtoge det for sig og for deres Sæd og for alle dem, som føiede sig til dem, at Ingen maatte overtræde det, at de skulde holde disse to Dage efter deres Forskrift og efter deres bestemte (Tid) i alle og ethvert Aar,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselv unto them, so as it should not fail, that they would keep the two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
vedtok jødene og tok på seg, og på sin etterkommer, og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unnlate å feire de to dagene etter deres skriv, og etter den fastsatte tiden hvert år;
The Jews ordained, and took upon them, and upon their descendants, and upon all such as joined themselves to them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
fastsatte jødene, og påtok seg, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle svikte, at de skulle holde disse to dagene etter det foreskrevne, og etter den fastsatte tiden hvert år;
satte jødene fast og tok på seg og på sine etterkommere og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle opphøre med å holde disse to dagene etter deres skriv og etter deres tid, hvert eneste år.
ordnet og påtok jødene seg selv, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unngå å holde disse to dagene i henhold til det skriftlige, og etter den bestemte tiden, hvert år,
gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
And the Iewes set it vp, and toke it vpon them and their sede, and vpon all soch as ioyned themselues vnto them, that they wolde not mysse to obserue these two dayes yearly, acordynge as they were wrytte and appoynted,
The Iewes also ordeined, and promised for them and for their seede, and for all that ioyned vnto them, that they would not faile to obserue those two dayes euery yeere, according to their writing, and according to their season,
And the Iewes ordayned, and toke it vpon them and their seede, and vpon all such as ioyned them selues vnto them, that they would not misse but obserue these two dayes yerely, according as they were written and appoynted in their season,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their [appointed] time every year;
the Jews ordained, and took on them, and on their seed, and on all such as joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing of it, and according to the appointed time of it, every year;
the Jews have established and received upon them, and upon their seed, and upon all those joined unto them, and it doth not pass away, to be keeping these two days according to their writing, and according to their season, in every year and year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
The Jews made a rule and gave an undertaking, causing their seed and all those who were joined to them to do the same, so that it might be in force for ever, that they would keep those two days, as ordered in the letter, at the fixed time every year;
the Jews established, and imposed on themselves, and on their descendants, and on all those who joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to what was written, and according to its appointed time, every year;
the Jews established as binding on themselves, their descendants, and all who joined their company that they should observe these two days without fail, just as written and at the appropriate time on an annual basis.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
29Dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai skrev med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i Xerxes’ rike med ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
32Esters påbud stadfestet bestemmelsene om disse Purimsdagene, og det ble skrevet inn i boken.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
16De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for sitt liv; de fikk ro fra sine fiender og drepte sine hatere, syttifem tusen. Men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende fikk de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen, og den femtende fikk de ro; den gjorde de til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de som bodde nær og de som bodde langt borte,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle holde den fjortende og den femtende dagen i måneden adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
1I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som søkte å gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem var falt over alle folkene.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, landshøvdingene og kongens tjenestemenn støttet jødene, for redselen for Mordekai var falt over dem.
11I dem ga kongen jødene i hver eneste by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele den væpnede styrken hos hvilket som helst folk og i hvilken som helst provins som angrep dem, også barn og kvinner, og til å plyndre deres eiendom.
12Dette skulle skje på én og samme dag i alle provinsene til kong Xerxes, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden adar.
13En kopi av skrivet skulle utstedes som lov i hver eneste provins, kunngjort for alle folk, slik at jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
9Dersom det er godt i kongens øyne, la det bli skrevet at de skal utryddes. Så skal jeg veie opp ti tusen talenter sølv og overlevere det til dem som har ansvaret for arbeidet, så det blir brakt inn i kongens skattkamre.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle utstedes som et påbud i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, så de skulle være forberedt til den dagen.
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå på jødenes vegne det dere finner godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
9Kongens skrivere ble straks kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den tjuetredje dagen i måneden. Det ble skrevet etter alt Mordekai hadde befalt, til jødene og til satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene på deres skrift og deres språk.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens ord og hans lov kom, var det glede og jubel for jødene, fest og en god dag. Mange av folkene i landet gikk over til jødedommen, for frykten for jødene hadde falt over dem.
29Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene for å holde Guds lov, sammen med konene, sønnene og døtrene sine, alle som kunne forstå.
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
19De hjemvendte fra fangenskapet holdt påske den fjortende dagen i den første måneden.
10Du skal holde denne forskriften til dens fastsatte tid, år etter år.
13Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
8Hver den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom konfiskert og selv bli utestengt fra de bortførtes forsamling.
9Så samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
18Fra den første dagen til den siste ble det lest dag for dag fra Guds lovbok. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling etter forskriften.
3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringen, skal dere holde den til fastsatt tid. Dere skal holde den i samsvar med alle forskriftene og reglene for den.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, de drepte og utryddet dem, og de gjorde med dem som hatet dem slik de selv ønsket.
13Den andre dagen samlet familieoverhodene for hele folket, prestene og levittene seg hos den skriftlærde Esra for å få innsikt i lovens ord.
32Når folkene i landet kommer med varer og alle slags korn for å selge på sabbatsdagen, vil vi ikke kjøpe av dem på sabbat eller på en helligdag. Vi vil la det sjuende året hvile og ettergi enhver gjeld.