Esters bok 9:28
Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i alle slektledd, i hver familie, hver provins og hver by. Disse purimdagene skulle aldri opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle aldri dø ut blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by, og disse Purimdager skulle ikke opphøre blant jødene, eller minnet om dem bli borte fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
og at disse dagene skal huskes og holdes levende i alle generasjoner, i hver familie, i hver provins og i hver by; at Purim-dagene aldri skal forsvinne blant jødene, og at deres minne aldri skal gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
These days should be remembered and observed in every generation by every family, in every province, and in every city. And these days of Purim should never cease to be celebrated by the Jews, nor should their memory fade from their descendants.
Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
og at de Dage skulde blive ihukommede og holdte af alle og enhver Slægt, (af) ethvert Frændskab, hvert Landskab og hver Stad, og at de Purims Dage skulde ikke overtrædes iblandt Jøderne, og deres Ihukommelse skulde ikke ophøre fra deres Sæd.
And that the days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that the days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at dagene med Purim ikke skulle opphøre blant jødene, eller minnene om dem gå tapt blant deres etterkommere.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish among their descendants.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at disse dagene av Purim ikke skulle svikte blant jødene, og minnet om dem ikke gå tapt fra deres etterkommere.
Og disse dagene skal huskes og holdes fra kjønn til kjønn, fra slekt til slekt, fra provins til provins, og fra by til by, og disse Purim-dagene skal ikke forsvinne blant jødene, og deres minne skal ikke ta slutt blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them perish from their seed.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
how yt these dayes are not to be forgotten, but to be kepte of childers children amoge all kynreds in all londes and cities. They are the dayes of Purim, which are not to be ouerslipte amonge the Iewes, and the memoriall of them oughte not to perishe from their sede.
And that these dayes shoulde be remembred, and kept throughout euery generation and euery familie, and euery prouince, and euery citie: euen these daies of Purim should not faile among the Iewes, and the memoriall of them should not perish from their seede.
And that these dayes are to be remembred and to be kept of childers children among al kinredes in all landes and cities: In these dayes of Phurim which are not to be ouerslipt among ye Iewes, and the memoriall of them ought not to perishe from their seede.
And [that] these days [should be] remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and [that] these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
and these days are remembered and kept in every generation and generation, family and family, province and province, and city and city, and these days of Purim do not pass away from the midst of the Jews, and their memorial is not ended from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them [ perish from their seed.
And that those days were to be kept in memory through every generation and every family, in every division of the kingdom and every town, that there might never be a time when these days of Purim would not be kept among the Jews, or when the memory of them would go from the minds of their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
These days were to be remembered and to be celebrated in every generation and in every family, every province, and every city. The Jews were not to fail to observe these days of Purim; the remembrance of them was not to cease among their descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende fikk de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen, og den femtende fikk de ro; den gjorde de til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de som bodde nær og de som bodde langt borte,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle holde den fjortende og den femtende dagen i måneden adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
27fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.
29Dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai skrev med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i Xerxes’ rike med ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
32Esters påbud stadfestet bestemmelsene om disse Purimsdagene, og det ble skrevet inn i boken.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle utstedes som et påbud i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, så de skulle være forberedt til den dagen.
11I dem ga kongen jødene i hver eneste by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele den væpnede styrken hos hvilket som helst folk og i hvilken som helst provins som angrep dem, også barn og kvinner, og til å plyndre deres eiendom.
12Dette skulle skje på én og samme dag i alle provinsene til kong Xerxes, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden adar.
13En kopi av skrivet skulle utstedes som lov i hver eneste provins, kunngjort for alle folk, slik at jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
1I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som søkte å gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem var falt over alle folkene.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, landshøvdingene og kongens tjenestemenn støttet jødene, for redselen for Mordekai var falt over dem.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham gikk ut i alle provinsene; mannen Mordekai ble mer og mer mektig.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå på jødenes vegne det dere finner godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
9Kongens skrivere ble straks kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den tjuetredje dagen i måneden. Det ble skrevet etter alt Mordekai hadde befalt, til jødene og til satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene på deres skrift og deres språk.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For om du tier nå, vil lettelse og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke var for en tid som denne at du fikk dronningverdigheten?
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Dere skal ikke spise eller drikke på tre døgn, verken natt eller dag. Også jeg og tjenestepikene mine vil faste slik. Så går jeg inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.
2Alt det han gjorde, hans makt og velde, og beretningen om Mordekais storhet, som kongen hadde opphøyd, er det ikke skrevet i krønikeboken for kongene i Media og Persia?
3For jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og vel ansett hos flertallet av sine brødre; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens ord og hans lov kom, var det glede og jubel for jødene, fest og en god dag. Mange av folkene i landet gikk over til jødedommen, for frykten for jødene hadde falt over dem.
13Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
10Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si det.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den nøyaktige summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en avskrift av den skriftlige forordningen som var gitt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og fortelle henne om den og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke unnlat å gjøre noe av alt det du har sagt.»
18I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens opptreden, si det samme til alle kongens stormenn, og det blir mer enn nok av forakt og harme.