2 Kongebok 24:7
Kongen av Egypt dro ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypterbekken til elven Eufrat.
Kongen av Egypt dro ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypterbekken til elven Eufrat.
Egypts konge kom ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hørte Egypts konge til, fra Egypts bekk til Eufrat.
Egypts konge dro ikke lenger ut fra landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypts bekk og helt til Eufrat.
Kongen av Egypt dro ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egypts bekk til elven Eufrat.
Kongen av Egypt kom aldri mer tilbake til sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Nilen til elven Eufrat.
Og kongen i Egypt kom ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt fra Egypts elv til Eufratelven som tilhørte kongen av Egypt.
Og kongen av Egypt kom ikke mer ut av sitt land; for kongen av Babylon hadde tatt fra elven Egypt til elven Eufrat alt som tilhørte kongen av Egypt.
Kongen av Egypt dro ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt landet fra Egyptens bekk til elven Eufrat.
Kongen av Egypt dro ikke lenger ut av sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt fra Egypts bekk til Eufrat-elven.
Og kongen av Egypt kom ikke tilbake fra sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egypts elv til elven Eufrat.
Den egyptiske kongen kom aldri mer ut av sitt land, for den babylonske kongen hadde tatt alt som tilhørte den egyptiske konge, fra elven i Egypt til Eufrat.
Og kongen av Egypt kom ikke tilbake fra sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egypts elv til elven Eufrat.
Egypterkongen dro aldri mer ut fra sitt land, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypteren, fra elven Egypt til elven Eufrat.
The king of Egypt did not march out of his own land again, for the king of Babylon had taken all his territory, from the Brook of Egypt to the Euphrates River.
Kongen av Egypt kom aldri mer ut av sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egypts elv til Eufrat.
Men Kongen af Ægypten blev ikke ydermere ved at drage ud af sit Land; thi Kongen af Babel havde taget fra Ægypti Bæk indtil den Flod Phrat alt det, som var Kongen af Ægyptens.
And the king of Egypt came not again any more out of his land: for the king of Babylon had taken from the river of Egypt unto the river Euphrates all that pertained to the king of Egypt.
Og kongen av Egypt kom aldri mer ut fra sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Egyptelven til Eufratelven.
And the king of Egypt did not come again out of his land anymore, for the king of Babylon had taken from the brook of Egypt to the river Euphrates all that belonged to the king of Egypt.
And the king of Egypt came not again any more out of his land: for the king of Babylon had taken from the river of Egypt unto the river Euphrates all that pertained to the king of Egypt.
Kongen av Egypt kom ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt alt som hadde tilhørt kongen av Egypt, fra Egypts bekk til elven Eufrat.
Egypts konge dro ikke mer ut fra sitt land, for Babylons konge hadde tatt alt som tilhørte Egypts konge fra Egypts bekk til Eufratelven.
Og Egypts konge kom ikke mer ut av sitt land; for Babylons konge hadde tatt alt som tilhørte Egypts konge, fra Egypts bekk til Eufratelven.
Og kongen av Egypt kom ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt hele hans land, fra Egypts bekk til elven Eufrat.
And the kynge of Egipte came nomore out of his londe: for the kynge of Babilon had conquered all that was the kynge of Egiptes, from the ryuer of Egipte vnto ye water Euphrates.
And the King of Egypt came no more out of his lande: for the King of Babel had taken from the riuer of Egypt, vnto the riuer Perath, all that pertained to the King of Egypt.
And the king of Egypt came no more out of his lande: For the king of Babylon had taken from the ryuer of Egypt vnto the ryuer of Euphrates, all that pertayned to the king of Egypt.
And the king of Egypt came not again any more out of his land: for the king of Babylon had taken from the river of Egypt unto the river Euphrates all that pertained to the king of Egypt.
The king of Egypt didn't come again out of his land any more; for the king of Babylon had taken, from the brook of Egypt to the river Euphrates, all that pertained to the king of Egypt.
And the king of Egypt hath not added any more to go out from his own land, for the king of Babylon hath taken, from the brook of Egypt unto the river Phrat, all that had been to the king of Egypt.
And the king of Egypt came not again any more out of his land; for the king of Babylon had taken, from the brook of Egypt unto the river Euphrates, all that pertained to the king of Egypt.
And the king of Egypt came not again any more out of his land; for the king of Babylon had taken, from the brook of Egypt unto the river Euphrates, all that pertained to the king of Egypt.
And the king of Egypt did not come out of his land again, for the king of Babylon had taken all his country, from the stream of Egypt to the river Euphrates.
The king of Egypt didn't come again out of his land any more; for the king of Babylon had taken, from the brook of Egypt to the river Euphrates, all that pertained to the king of Egypt.
The king of Egypt did not march out from his land again, for the king of Babylon conquered all the territory that the king of Egypt had formerly controlled between the Stream of Egypt and the Euphrates River.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10På den tiden dro tjenerne til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble satt under beleiring.
11Så kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot byen, mens tjenerne hans beleiret den.
12Da gikk Jojakin, Judas konge, ut til Babylons konge sammen med sin mor, sine tjenere, sine stormenn og sine hoffmenn. Babylons konge tok ham til fange i det åttende året av Nebukadnesars regjeringstid.
13Han førte ut derfra alle skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus. Han hugget i stykker alle gjenstandene av gull som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.
14Han førte i eksil hele Jerusalem, alle lederne og alle krigerne, ti tusen fanger, og alle håndverkerne og smedene. Det ble ikke igjen noen andre enn de fattigste blant folket i landet.
15Han førte Jojakin i eksil til Babylon; også dronningmoren, kongens koner, hans hoffmenn og stormennene i landet førte han som fanger fra Jerusalem til Babylon.
16Alle stridsmennene, sju tusen, og håndverkerne og smedene, ett tusen, alle sammen dyktige til krig, førte Babylons konge som fanger til Babylon.
2Om Egypt: om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved Eufrat, ved Karkemis, og som Nebukadnesar, kongen av Babel, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.
6Jojakim gikk til hvile hos fedrene sine, og sønnen hans Jojakin ble konge i hans sted.
33Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjere i Jerusalem, og han la en bot på landet: hundre talenter sølv og én talent gull.
34Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg; han kom til Egypt og døde der.
35Jojakim ga sølv og gull til farao. Men han skattla landet for å kunne gi sølvet etter faraos befaling; hver mann ble ilagt sin vurderte andel, og han krevde inn sølvet og gullet av folket i landet for å gi det til farao Neko.
1I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp, og Jojakim ble hans vasall i tre år; siden brøt han med ham og gjorde opprør.
10Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på folkemengden i Egypt ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket hans, de hensynsløse folkeslagene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
4Kongen i Egypt gjorde Eljakim, broren hans, til konge over Juda og Jerusalem, og han endret navnet hans til Jojakim. Og Neko tok broren hans Joahas og førte ham til Egypt.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.
6Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babylon.
7Nebukadnesar brakte også noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet sitt i Babylon.
8Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham, står skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge i hans sted.
5Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
20— disse som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok da han førte i eksil Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem —
19Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg gir Nebukadnesar, kongen av Babylon, landet Egypt. Han skal ta bort rikdommen hennes, plyndre hennes bytte og røve hennes gods; det skal være lønn for hæren hans.
22Da sendte kong Jojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og menn sammen med ham, til Egypt.
20Etter alt dette, da Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemis ved Eufrat. Josjia dro ut for å møte ham.
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt.
29I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat. Kong Josjia dro ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han fikk se ham.
1Det ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpankes, i Memfis og i landet Patros – lød slik:
19Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk,
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Dem førte han til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han i sin guds skattkammer.
10Derfor, se, jeg er mot deg og mot elvene dine. Jeg gjør Egypts land til ruiner, en øde ørken, fra Migdol til Syene og helt til grensen mot Kusj.
12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.
24Alle egypterne grov rundt Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av Nilens vann.
19Gjør deg klar med utstyr for eksil, du som bor der, Egypts datter! For Nof skal bli til øde, den blir brent, uten noen som bor der.
8Egypt stiger som Nilen, vannene bruser som elver. Han sier: Jeg vil stige opp, dekke landet; jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær, alle rikene i landene under hans herredømme og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle hennes byer:
30Så sier Herren: Se, jeg overgir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og dem som står ham etter livet, slik jeg overgav Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende som sto ham etter livet.
14Jeg vil vende skjebnen for Egypt og føre dem tilbake til landet Patros, deres hjemland. Der skal de være et lite kongedømme.
26Han hersket over alle kongene fra Elven og til filisternes land og til grensen mot Egypt.
5Kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham på slettene ved Jeriko. Hele hæren hans ble spredt fra ham.
14Ingen flyktning eller overlevende skal bli igjen av resten av Juda, de som er kommet for å bo som fremmede der i landet Egypt, og vende tilbake til Juda-landet som de lengter etter å vende tilbake til og bo i. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
27Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.
18inntil det stod fram en annen konge som ikke kjente Josef.
11Han skal komme og slå landet Egypt. Den som er bestemt for døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverd, til sverdet.
11Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
20Det skjedde på grunn av Herrens vrede over Jerusalem og Juda, til han kastet dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
17De dro opp mot Juda, brøt seg inn der og tok som krigsbytte alt som fantes i kongens hus, også hans sønner og hans koner. Det var ikke igjen noen sønn for ham, bortsett fra Joahas, den yngste.
5Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.
26Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.