Ingen flyktning eller overlevende skal bli igjen av resten av Juda, de som er kommet for å bo som fremmede der i landet Egypt, og vende tilbake til Juda-landet som de lengter etter å vende tilbake til og bo i. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen av resten av Juda, som har dratt til landet Egypt for å oppholde seg der, skal slippe unna eller bli igjen så de kan vende tilbake til landet Juda, dit de lengter etter å komme tilbake og bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen skal unnslippe eller overleve av resten av Juda som er kommet for å bo der i Egypt og som ønsker å vende tilbake til Juda for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen av Judas rest, som er kommet til Egypts land for å bo, skal slippe unna eller overleve og vende tilbake til Judas land, dit de lengter etter å komme tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Ingen skal overleve eller flykte unna resten av Juda som har gått til Egypt for å bo der. De skal ikke komme tilbake til Juda der de lengter etter å vende tilbake og bo. Bare noen få overlevende skal vende tilbake.
Ingen av restene av Juda, de som har gått til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo igjen. Ingen skal komme tilbake, bortsett fra noen som unnslipper.
Slik at ingen av restene av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, for å vende tilbake til Judas land, som de ønsker å komme tilbake til; for ingen skal vende tilbake uten dem som vil unnslippe.
Ingen av levningen fra Juda som har dratt for å bo der som fremmede i Egypt, skal unnslippe eller overleve, for å vende tilbake til Judas land, der de lengter etter å bo. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som undslipper.
Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
Så skal ingen av Judas rest, som har dratt til Egypt for å bosette seg, unnslippe eller bestå, for så å vende tilbake til Juda – det landet de lengter etter å bo i; for kun de som klarer å unnslippe, skal vende tilbake.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
Ingen fra restene av Juda som er kommet til Egyptens land for å bosette seg der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som unnslipper.
None of the remnant of Judah who have come to live as foreigners in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. They are longing to return to live there, but none will return except a few fugitives.
Ingen av restene av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de ønsker å vende tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Og det Overblevne af Juda, de, som ere komne til at være fremmede der i Ægypti Land, skal Ingen have, som er undkommen eller øvrig, nemlig til at komme tilbage til Judæ Land, til hvilket deres Sjæl længes at komme tilbage at boe der; thi de skulle ikke komme tilbage, uden de (Faa), som undløbe.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av Juda som har dratt til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, så de skal vende tilbake til Juda, som de lengter etter å dra til for å bo der: for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
So that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av restene av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo; for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
Ingen av resten av Juda, som drar til Egypt for å bo der, vil unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å komme tilbake til for å bo der, for ingen vil vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
slik at ingen av de som har dratt til Egypt for å bo der skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, som de ønsker å vende tilbake for å bo der: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få flyktninger.
Så selv ikke en av resten av Juda, de som har vendt seg til Egypt for å leve der, skal unnkomme eller overleve for å vende tilbake til Juda, der de ønsker å komme tilbake og slå seg ned igjen; for ingen skal komme tilbake unntatt de som slipper unna.
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
So that none off the remnaunt off Iuda, which are gone to dwell in Egipte, shall be left to come agayne in to ye londe off Iuda: all though they thynke to come thither agayne, and to dwell there. For none shal come agayne, but soch as are fled awaye.
So that none of the remnant of Iudah, which are gone into the lande of Egypt to dwell there, shall escape or remaine, that they shoulde returne into the land of Iudah to the which they haue a desire to returne to dwell there: for none shall returne, but such as shall escape.
So that none of the remnaunt of Iuda whiche are gone to dwell in Egypt, shalbe left to come againe into the land of Iuda, although they thinke to come thyther agayne and to dwell there: for none shall come agayne but suche as are fled away.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
and there is not an escaped and remaining one of the remnant of Judah, who are entering into the land of Egypt to sojourn there, even to turn back to the land of Judah, whither they are lifting up their soul to return to dwell, for they do not turn back, except those escaping.'
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
So that not one of the rest of Judah, who have gone into the land of Egypt and are living there, will get away or keep his life, to come back to the land of Judah where they are hoping to come back and be living again: for not one will come back, but only those who are able to get away.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to live there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
None of the Judean remnant who have come to live in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. Though they long to return and live there, none of them shall return except a few fugitives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda, dere som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren: Mitt navn skal ikke lenger nevnes på noen manns lepper av Juda i hele landet Egypt, slik at de sier: Så sant Herren lever!
27Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle i Juda som er i landet Egypt, skal gå til grunne ved sverd og sult, til de er helt borte.
28Men noen som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som kom til landet Egypt for å bo der som fremmede, kjenne hvis ord som står fast – mitt eller deres.
29Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, på at jeg hjemsøker dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord mot dere vil stå fast til ulykke.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg setter mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.
13Jeg vil hjemsøke dem som bor i landet Egypt, slik jeg hjemsøkte Jerusalem – med sverd, med sult og med pest.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
14men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og kommer for å slå dere ned der som fremmede,
16da skal sverdet som dere frykter, nå dere der i Egypt, og hungersnøden som dere er engstelige for, skal følge dere tett der, og der skal dere dø.
17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli øst ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og skrekk, til spott og hån, og dere skal ikke lenger se dette stedet.
19Herren har talt til dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite med sikkerhet at jeg har advart dere i dag.
1Det ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpankes, i Memfis og i landet Patros – lød slik:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.
24Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt!
4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
5Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda.
27Men til landet som de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt.
11Han skal komme og slå landet Egypt. Den som er bestemt for døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverd, til sverdet.
15Da svarte alle de mennene som visste at konene deres brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og hele folket som bodde i landet Egypt, i Patros, og sa:
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
19Gjør deg klar med utstyr for eksil, du som bor der, Egypts datter! For Nof skal bli til øde, den blir brent, uten noen som bor der.
12Jeg vil gjøre Egypts land til en ødemark midt blant ødelagte land, og byene hennes skal, blant byer i ruiner, være øde i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
13For så sier Herren Gud: Når førti år er til ende, vil jeg samle egypterne fra folkene de ble spredt til.
14Jeg vil vende skjebnen for Egypt og føre dem tilbake til landet Patros, deres hjemland. Der skal de være et lite kongedømme.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.
7Kongen av Egypt dro ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypterbekken til elven Eufrat.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
8Dere vekker min vrede med deres henders gjerninger, når dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, hvor dere er kommet for å bo som fremmede – for å utrydde dere og for at dere skal bli til forbannelse og vanære blant alle jordens folkeslag.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.
14Forkynn i Egypt, la det høres i Migdol! La det høres i Nof og Tahpanhes! Si: Still deg opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer omkring deg.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
7De kom til Egypt, for de hadde ikke lyttet til Herrens røst, og de kom helt til Tahpanhes.
2sa Asarja, sønn av Hoshaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn! Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der som innflyttere.»
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, Judas konge, som ble konge i stedet for sin far Josjia, han som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake dit igjen.
16Det skal bli en vei for resten av hans folk, for dem som er igjen i Assur, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
8Men som de dårlige fikenene som ikke kan spises, slik vil jeg gjøre med Sidkia, kongen i Juda, med hans stormenn og med resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og de som bor i Egypt.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
5Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
5Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
11Også alle jødene som var i Moab, hos Ammons barn og i Edom, og de som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
9Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil til Babylon.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
17Judas land skal bli en redsel for Egypt; hver gang noen nevner det for dem, blir de grepet av frykt for den planen som Herren over hærskarene har lagt mot dem.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.