Jeremia 43:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De kom til Egypt, for de hadde ikke lyttet til Herrens røst, og de kom helt til Tahpanhes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 2:16 : 16 Også Nof og Tahpanhes skamklipper deg på issen.
  • Jer 44:1 : 1 Det ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpankes, i Memfis og i landet Patros – lød slik:
  • Jer 46:14 : 14 Forkynn i Egypt, la det høres i Migdol! La det høres i Nof og Tahpanhes! Si: Still deg opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer omkring deg.
  • Jes 30:4 : 4 For hans fyrster er i Soan, og utsendingene hans har nådd Hanes.
  • 2 Krøn 25:16 : 16 Mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Vil du bli slått i hjel? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
  • Esek 30:18 : 18 I Tafnes skal dagen mørknes når jeg bryter Egypts åk der. Stoltheten over hennes styrke tar slutt i henne. En sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal føres i fangenskap.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8Herrens ord kom til Jeremia i Tahpanhes og sa:

    9«Ta i hånden din store steiner og skjul dem i mørtelen i mursteinsgulvet ved inngangen til Faraos palass i Tahpanhes, for øynene på noen judeiske menn.

  • 79%

    4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.

    5Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda.

    6De tok med seg mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også profeten Jeremia og Baruk, Nerjas sønn.

  • 1Det ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpankes, i Memfis og i landet Patros – lød slik:

  • 12Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.

  • 23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, de fulgte ikke din lov, og alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.

  • 73%

    13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

    14men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»

    15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og kommer for å slå dere ned der som fremmede,

  • 73%

    2Sjefen for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: "Herren din Gud har talt denne ulykken over dette stedet."

    3"Han har latt den komme og gjort slik han sa, for dere har syndet mot Herren og ikke lyttet til hans røst. Derfor har dette hendt dere."

  • 16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

  • 72%

    1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, alle de ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem,

    2sa Asarja, sønn av Hoshaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn! Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der som innflyttere.»

  • 72%

    5Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.

    6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:

    7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt.

  • 71%

    17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.

    18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli øst ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og skrekk, til spott og hån, og dere skal ikke lenger se dette stedet.

    19Herren har talt til dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite med sikkerhet at jeg har advart dere i dag.

  • 2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.

  • 23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.

  • 2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.

  • 71%

    7For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.

    8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.

  • 14Ingen flyktning eller overlevende skal bli igjen av resten av Juda, de som er kommet for å bo som fremmede der i landet Egypt, og vende tilbake til Juda-landet som de lengter etter å vende tilbake til og bo i. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.

  • 12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.

  • 12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 69%

    6Enten det er godt eller vondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst—til ham sender vi deg—, for at det skal gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.

    7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.

  • 5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

  • 23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke vandret etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.

  • 27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.

  • 15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.

  • 21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:

  • 16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»

  • 7Kongen av Egypt dro ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypterbekken til elven Eufrat.

  • 19Dette fordi de ikke ville høre på mine ord, sier Herren, ord som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene – tidlig og igjen og igjen – men dere ville ikke høre, sier Herren.

  • 27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Du roper til dem, men de vil ikke svare deg.

  • 17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg ropte til dem, men de svarte ikke.

  • 40Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.

  • 12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.