2 Kongebok 25:26
Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da brøt hele folket, både små og store, og hærførerne opp og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da brøt hele folket opp, fra liten til stor, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt fordi de var redde for kaldeerne.
Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne, og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Hele folket, små og store, sammen med hærkapteinene, flyktet til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
Og alt folket, både små og store, og hærens høvdinger, reiste og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Og hele folket, både små og store, og hærførerne, dro til Egypt; for de var redde for kaldéerne.
Da reiste hele folket, både små og store, og hærens ledere, og de dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.
Da dro alle folket, fra den minste til den største, sammen med lederne av hæren, til Egypt av frykt for kaldeerne.
Hele folket, både store og små, og hærens høvdinger, sto opp og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Alle folkeslag, både små og store, og hærens kaptajner reiste og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
Hele folket, både store og små, og hærens høvdinger, sto opp og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da reiste hele folket, fra den minste til den største, sammen med hærførerne og dro til Egypt, fordi de var redde for kaldeerne.
Then all the people, from the youngest to the oldest, together with the army commanders, arose and fled to Egypt because they were afraid of the Chaldeans.
Da reiste hele folket, små som store, og lederne for hærene til Egypten, for de var redde for kaldeerne.
Da gjorde alt Folket sig rede, baade Smaae og Store, og Hærens Øverster, og kom til Ægypten; thi de frygtede for Chaldæerne.
And all the people, both small and great, and the captains of the armies, arose, and came to Egypt: for they were afraid of the Chaldees.
Da reiste hele folket, store og små, sammen med hærførerne, til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
And all the people, both small and great, and the captains of the armies, arose, and went to Egypt, for they were afraid of the Chaldeans.
And all the people, both small and great, and the captains of the armies, arose, and came to Egypt: for they were afraid of the Chaldees.
Hele folket, både små og store, og hærens ledere reiste seg og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Da sto alt folket, fra liten til stor, og lederne for styrkene, opp og dro til Egypt, fordi de var redde for kaldeerne.
Da stod hele folket, både små og store, og hærførerne og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
Da reiste alle folkene, store og små, og lederne for styrkene, seg og dro til Egypt, i frykt for kaldeerne.
Then all the people gat them vp, both small and greate, and the captaynes of the hoost, and came in to Egipte, for they were afrayed of ye Caldees.
Then all ye people both small and great, & the captaines of the armie arose, and came to Egypt: for they were afraide of the Caldees.
And all the people both small & great, and the captaynes of warre, arose and came to Egypt: for they were afrayde of the Chaldees.
And all the people, both small and great, and the captains of the armies, arose, and came to Egypt: for they were afraid of the Chaldees.
All the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
And all the people rise, from small even unto great, and the heads of the forces, and come in to Egypt, for they have been afraid of the presence of the Chaldeans.
And all the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
And all the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
Then all the people, small and great, and the captains of the forces, got up and went away to Egypt, for fear of the Chaldaeans.
All the people, both small and great, and the captains of the forces, arose, and came to Egypt; for they were afraid of the Chaldeans.
Then all the people, from the youngest to the oldest, as well as the army officers, left for Egypt, because they were afraid of what the Babylonians might do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18fordi de var redde for kaldeerne. For Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt som stattholder i landet.
22Folk som var igjen i Juda, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen i landet, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
23Da alle hærførerne og mennene deres fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhummet, Netofatitten, og Jaasanja, Maakatitten, de og mennene deres.
24Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og han døde, og det samme gjorde de med jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
11Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
11Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.
5Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
7Da hørte alle hærførerne som var ute på marken, de og deres menn, at Babylons konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde betrodd ham menn, kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon.
4Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Arabah.
5Kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham på slettene ved Jeriko. Hele hæren hans ble spredt fra ham.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
16Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, tok så med seg hele resten av folket som han hadde fått reddet fra Jisjmael, sønn av Netanja, tilbake fra Mispa, etter at denne hadde drept Gedalja, Ahikams sønn: menn, krigere, kvinner og barn og evnukker, dem han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
1Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, og Jezanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, fra liten til stor, fram.
10Hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten, brøt ned murene rundt Jerusalem.
11Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og for deres menn og sa: "Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt."
8Han kalte på Johanan, sønn av Kareah, på alle hærførerne som var hos ham, og på hele folket, fra liten til stor.
11Også alle jødene som var i Moab, hos Ammons barn og i Edom, og de som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
19Fra byen tok han også én hoffmann som var satt over krigerne, fem menn av dem som hadde adgang til kongen og som ble funnet i byen, dessuten hærførerens skriver som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen.
20Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
26Nebusaradan, sjef for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
5Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda.
6De tok med seg mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også profeten Jeremia og Baruk, Nerjas sønn.
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste blant de bortførte, til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon.
18Alle karene i Guds hus, både de store og de små, og skattene i Herrens hus og skattene hos kongen og hans stormenn – alt førte han til Babylon.
7Kongen av Egypt dro ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypterbekken til elven Eufrat.
25Jeg overgir deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på kaldeerne.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær, alle rikene i landene under hans herredømme og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle hennes byer:
22Da sendte kong Jojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og menn sammen med ham, til Egypt.
15Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil noen av de fattige i folket, resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, ja, resten av folkemengden.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
9Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil til Babylon.
5Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla i landet Hamat, og han felte dom over ham.
23Babels sønner og alle kaldeerne, Pekod, Sjoa og Koa, alle Assurs sønner sammen med dem – alle sammen prektige unge menn, stattholdere og høvdinger, offiserer og navngjetne, alle som en, ryttere på hester.
28Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: I det sjuende året – judeere tre tusen og tjuetre.
30I det tjuetredje året av Nebukadnesar – Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen seks hundre personer.
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal hun igjen være bebodd som i fordums dager, sier Herren.
1I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hæren hans, mot Jerusalem. De slo leir mot den og bygde beleiringsvoller rundt den.
8Kaldeernes hær satte etter kongen og tok igjen Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham.
1Dette var innbyggerne i provinsen som kom hjem fra fangenskapet – dem Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
13Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn,
16Alle stridsmennene, sju tusen, og håndverkerne og smedene, ett tusen, alle sammen dyktige til krig, førte Babylons konge som fanger til Babylon.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
11Så kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot byen, mens tjenerne hans beleiret den.
14Og alt folket som Jisjmael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanan, sønn av Karea.
1Ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda – det var det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon.
16Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.