2 Peters brev 1:18
Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røst hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
Og denne stemmen som kom fra himmelen hørte vi, da vi var med ham på det hellige fjellet.
Og denne stemmen hørte vi fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
Og denne stemmen fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten hørte vi, da den kom fra himmelen, mens vi var med ham på det hellige fjell.
Og vi hørte denne røsten som kom fra himmelen, da vi var med ham på det hellige fjell.
Og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
Og den stemmen, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne stemmen komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
We ourselves heard this voice, which came from heaven, when we were with Him on the holy mountain.
Og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne Røst komme fra Himmelen, der vi vare med ham paa det hellige Bjerg.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
Og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
And we heard this voice which came from heaven when we were with him on the holy mountain.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
Denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
Denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var med Ham på det hellige fjell.
Og denne røsten kom fra himmelen til våre ører, da vi var med ham på det hellige fjell.
This voyce we hearde when it came from heven beynge with him in the holy mounte.
And this voyce herde we broughte downe fro heauen, whan we were with him on the holy mount.
And this voyce we heard when it came from heauen, being with him in the Holy mount.
This voyce we heard come from heauen, when we were with him in the holye mount.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
This voice we heard come out of heaven when we were with him in the holy mountain.
and this voice we -- we did hear, out of heaven borne, being with him in the holy mount.
and this voice we `ourselves' heard borne out of heaven, when we were with him in the holy mount.
and this voice we [ourselves] heard borne out of heaven, when we were with him in the holy mount.
And this voice came from heaven even to our ears, when we were with him on the holy mountain.
We heard this voice come out of heaven when we were with him on the holy mountain.
When this voice was conveyed from heaven, we ourselves heard it, for we were with him on the holy mountain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16For da vi gjorde dere kjent vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, fulgte vi ikke utspekulerte eventyr; vi var øyenvitner til hans majestet.
17Han fikk jo ære og herlighet fra Gud, Faderen, da en røst kom til ham fra den majestetiske herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.
1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Da viste Moses og Elia seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
5Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg velbehag. Hør ham!
6Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
7Da kom det en sky som overskygget dem, og en røst lød fra skyen: "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!"
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,
31de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33Og da de skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia – han visste ikke hva han sa.
34Mens han talte dette, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
35Og en røst kom fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!
36Og da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.
16Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himlene ble åpnet for ham, og han så Guds Ånd dale ned som en due og komme over ham.
17Og se, en røst lød fra himlene: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg min glede.
19Og desto fastere har vi det profetiske ord. Dere gjør vel i å holde fast ved det som ved en lampe som lyser på et mørkt sted, helt til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.
11Og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg min glede.
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv; og han ble forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, svært hvite, som snø, så hvite som ingen bleker på jorden kan gjøre dem.
4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: "Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia."
1Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi skuet, og det hendene våre tok på — om Livets ord.
2(Ja, livet ble åpenbart, og vi har sett det, og vi vitner og forkynner dere det evige livet, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss.)
3Det vi har sett og hørt, det forkynner vi også dere, for at dere også skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
18Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
19og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
1Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.
2Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har gjort til arving over alle ting; ved ham skapte han også universet.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
9På vei ned fra fjellet påla Jesus dem: Fortell ingen om synet før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
22og Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg min glede.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i brann, kom alle stammehøvdingene og de eldste til meg.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.
5Og dette er budskapet vi har hørt fra ham og forkynner dere: at Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i ham.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
18Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
71Da sa de: Hva skal vi nå med flere vitner? Vi har jo selv hørt det fra hans egen munn.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
6For Gud, han som sa: «Lys skal skinne fram fra mørket», har latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
19For Guds Sønn, Jesus Kristus, han som ble forkynt blant dere gjennom oss—ved meg, Silvanus og Timoteus—han ble ikke ja og nei; i ham er det blitt ja.
14Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.