Hebreerbrevet 12:18
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, til mørke og mulm og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, eller til mørke, mørke, og storm,
For dere har ikke kommet til et farlig fjell, og til et som brenner med ild, og til mørke og skygge, og til storm,
For dere er ikke kommet til det berørte fjell, som brant med ild, eller til mørke, og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som brenner av ild, til tåke og mørke og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres, og som brant med ild, og til mørke, skodde og storm
For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres ved, brennende med ild, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til det fjellet som kan røres ved, og som brant med ild, og ikke til mørke og blacke og storm,
For dere har ikke kommet til fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til et sted preget av sorthet, mørke og storm.
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,
For you have not come to a mountain that can be touched, that is burning with fire, to darkness, gloom, and a storm,
For dere har ikke kommet til et håndgripelig fjell som brant med ild, til mørke, skodde og stormvind,
Thi I ere ikke komne til et bævende Bjerg, der er antændt af Ild, og til Mulm og Mørke og Uveir,
For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, mørke, mørke skyer og storm,
For you have not come to the mountain that may be touched and that burned with fire, and to blackness and darkness and tempest,
For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant med ild, og til mørke, svarte skyer, storm,
Dere er nemlig ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner i ild, og til mørke, skodde og storm,
For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant i ild, ikke til svarthet, mørke og storm,
Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner med ild, eller til mørke skyer, dype skyer og voldsom vind,
For ye are not come vnto the mounte that can be touched and vnto burninge fyre nor yet to myst and darcknes and tempest of wedder
For ye are not come to ye mout that can be touched and burneth with fyre, nether yet to myst and darcknes, and tempest of wedder,
For ye are not come vnto the mount that might be touched, nor vnto burning fire, nor to blacknes and darkenes, and tempest,
For ye are not come vnto the mount that is touched, & vnto burnyng fyre, and vnto storme and darkenesse, and tempestes of weather,
¶ For ye are not come unto the mount that might be touched, and that burned with fire, nor unto blackness, and darkness, and tempest,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, tempest,
For ye came not near to the mount touched and scorched with fire, and to blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto `a mount' that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
For ye are not come unto [a mount] that might be touched, and that burned with fire, and unto blackness, and darkness, and tempest,
You have not come to a mountain which may be touched, and is burning with fire, and to a black cloud, and a dark smoke, and a violent wind,
For you have not come to a mountain that might be touched, and that burned with fire, and to blackness, darkness, storm,
For you have not come to something that can be touched, to a burning fire and darkness and gloom and a whirlwind
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
19og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20For de orket ikke det som ble pålagt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores av en pil.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
22Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til titusener på titusener av engler i høytidssamling,
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i brann, kom alle stammehøvdingene og de eldste til meg.
18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
16Da den tredje dagen kom, og det var blitt morgen, var det torden og lyn og en tung sky over fjellet, og lyden av hornet var meget sterk. Hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
17Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i vare så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Enhver som rører ved fjellet, skal drepes.
18Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For slapp ikke de unna da de avviste ham som ga dem en advarsel på jorden, hvor mye mindre vi om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26Hans røst rystet jorden den gang, men nå har han lovet og sagt: Ennå en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
27Dette «ennå en gang» viser at de ting som blir rystet, fordi de er skapt, blir fjernet, for at de som ikke kan rystes, skal bli stående.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og dermed tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og ærefrykt.
29For vår Gud er en fortærende ild.
15Ta dere derfor nøye i vare for deres eget liv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb fra ilden,
2Vær klar til morgenen! Stig opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke småfe eller storfe skal beite rett imot det fjellet.
12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
21Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.
4I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, som sto i brann, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
5Disse gjør tjeneste ved et forbilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle fullføre teltet: «Se til,» sier han, «at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grense for fjellet og hellig det.
24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
13og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
27men en fryktelig forventning om dom og en brann som skal fortære motstanderne.
11Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.
17Disse er vannløse kilder, skyer drevet av storm; for dem er det dypeste mørket reservert for alltid.
22Israelittene skal ikke lenger komme nær telthelligdommen og pådra seg synd og dø.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.