Hebreerbrevet 12:17
Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet at da han etterpå ville arve velsignelsen, ble han avvist. For han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan han senere, da han ville ha arvet velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for anger, selv om han med tårer søkte den.
For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, da han ville få velsignelsen, ble han forkastet; for han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.
For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected. He found no opportunity for repentance, even though he sought it with tears.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Thi I vide, at han og derefter, der han vilde arve Velsignelsen, blev forskudt. Thi han erholdt ingen Forandring i Beslutningen, alligevel han søgte efter den med Graad.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for repentance, though he sought it diligently with tears.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
Dere vet jo at selv når han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen mulighet til endring, selv om han søkte det med tårer.
Ye knowe how that afterwarde when he wolde have inherited the blessinge he was put by and he foude no meanes to come therby agayne: no though he desyred it with teares.
For ye knowe, how that afterwarde whan he wolde haue inhereted the blessynge, he was put by: for he foude no place of repetaunce, though he desyred (ye blessynge) with teares.
For ye knowe howe that afterwarde also when he woulde haue inherited the blessing, he was reiected: for he founde no place to repentance, though he sought that blessing with teares.
For ye knowe, howe that afterwarde when he woulde haue inherited the blessyng, he was reprobated: For he founde no place of repentaunce, though he sought it with teares.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
for ye know that also afterwards, wishing to inherit the blessing, he was disapproved of, for a place of reformation he found not, though with tears having sought it.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind `in his father,' though he sought is diligently with tears.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind [in his father], though he sought it diligently with tears.
For you have knowledge that even long after, when he was desiring the blessing for his heritage, he was turned away, though he made his request frequently and with weeping; because the past might not be changed.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
For you know that later when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no opportunity for repentance, although he sought the blessing with tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot får skyte opp og volde uro, så mange blir besmittet.
16Se til at ingen er seksuelt umoralsk eller gudløs som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
36Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
18Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med, og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, broren min.
6Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt!
29Hvor mye strengere straff mener dere ikke at den vil bli funnet verdig som har tråkket Guds Sønn under fot, som har regnet paktens blod – som han ble helliget ved – for urent, og som har hånet nådens Ånd?
32Esau sa: «Se, jeg er nær ved å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?»
33Jakob sa: «Sverg på det for meg i dag.» Og han sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34Så ga Jakob Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.
4I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og inderlige bønnfallinger til ham som kunne frelse ham fra døden, med sterke rop og tårer, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
6og så faller fra, å fornye dem igjen til omvendelse; for de korsfester Guds Sønn på nytt for seg selv og utsetter ham for spott og skam.
35De ble en sorg for Isak og Rebekka.
20I tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
7For hadde den første vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
26For synder vi med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
26Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.
12Kanskje faren min kommer til å kjenne på meg, og da synes jeg i hans øyne som en bedrager. Da fører jeg en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
7Det er for oppdragelsens skyld dere må holde ut; Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som ikke blir tuktet av sin far?
4Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham, kysset ham, og de gråt.
10Men jeg har blottlagt Esau, jeg har avslørt hans skjulesteder; han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er ødelagt, brødrene hans og naboene hans også; han er borte.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
12ikke av gjerninger, men av ham som kaller, ble det sagt til henne: 'Den eldste skal tjene den yngste'.
13Som det står skrevet: 'Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg'.
8Esau forsto at kanaanittenes døtre var til mishag i øynene til hans far Isak.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din og be Gud, så kanskje denne tanken i hjertet ditt blir tilgitt deg.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme.
6Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, da han velsignet ham, også ga ham dette påbudet: Du skal ikke ta en kone blant kanaanittenes døtre.
17Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,