Hebreerbrevet 6:17
Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed,
Derfor ville Gud, da han enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, bekrefte det med ed,
Da Gud ville vise løftets arvinger enda tydeligere hvor uforanderlig hans råd var, stadfestet han det med en ed,
I dette vil Gud, som vil vise sine arvinger til løftet en uforanderlig råd, bekreftet det med en ed:
Derfor, da Gud ville vise enda klarere til arvingene av løftet det uforanderlige i sin hensikt, bekreftet Han dette med en ed.
Hvorfor Gud, villig til å vise arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, bekreftet det med en ed:
Derfor, da Gud enda mer ville vise arvingene til løftet sin plan og dens uforanderlighet, føyde han en ed til den,
I hvilken Gud, idet han ønsket mer rikelig å vise arvingene til løftet, løftets uforanderlighet, stadfestet det med en ed,
På denne måten ville Gud, når han ønsket å gi løftets arvinger tydelig bevis på sin uforanderlige vilje, bekrefte den med en ed:
På dette viset ønsket Gud, på en enda mer overbevisende måte, å vise løftets arvinger ugjendriveligheten av sin plan, og bekreftet det med en ed,
Med dette bekreftet Gud, for å vise arvingene til løftet enda tydeligere at hans beslutning er uforanderlig, ved å understøtte det med en ed:
Da Gud enda klarere ville vise løftets arvinger hvor urokkelig hans plan er, stadfestet han det med en ed,
Da Gud enda klarere ville vise løftets arvinger hvor urokkelig hans plan er, stadfestet han det med en ed,
I dette, ønsket Gud mer overstrømmende å vise løftets arvinger det uforanderlige i sitt råd, garanterte han det med en ed,
Because God wanted to make the unchanging nature of His purpose very clear to the heirs of the promise, He guaranteed it with an oath.
På samme måte ønsket Gud, da Han ville vise løftets arvinger hvor urokkelig Hans hensikt er, å stadfeste det med en ed.
Hvorfor, da Gud vilde end ydermere vise Forjættelsens Arvinger sit Raads Uforanderlighed, føiede han en Ed dertil,
Wherein God, willing more abundantly to shew unto the heirs of promise the immutability of his counsel, confirmed it by an oath:
På samme måte ønsket Gud, for å vise arvingene til løftet overfloden av sin uforanderlige plan, å bekrefte det med en ed,
In this way, God, desiring even more to show to the heirs of the promise the unchangeable nature of His purpose, confirmed it with an oath:
Wherein God, willing more abundantly to shew unto the heirs of promise the immutability of his counsel, confirmed it by an oath:
På denne måten, fordi Gud ønsket å vise løftets arvinger enda tydeligere rådets uimotståelighet, bekreftet han det med en ed;
Derfor, når Gud enda mer ønsket å vise arvingene av løftet hvor urokkelig hans hensikt er, garanterte han med en ed,
Derfor, da Gud ønsket å vise de arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, stadfestet han det med en ed,
Da Gud ønsket å gjøre sitt formål klart for løftets arvinger, befestet han det med en ed,
Wherein {G1722} God, being minded to show more abundantly unto the heirs of the promise the immutability of his counsel, interposed with an oath;
Wherein God, willing more abundantly to shew unto the heirs of promise the immutability of his counsel, confirmed it by an oath:
So god willynge very aboundanly to shewe vnto the heyres of promes the stablenes of his counsayle he added an oth
But God, wyllinge very abundauntly to shewe vnto the heyres of promes the stablenes of his councell, added an ooth
So God, willing more aboundantly to shew vnto the heires of promes the stablenes of his counsell, bound himselfe by an othe,
Wherein God wyllyng very aboundauntly to shewe vnto the heires of promise, the stablenesse of his counsayle, confirmed by an oth:
Wherein God, willing more abundantly to shew unto the heirs of promise the immutability of his counsel, confirmed [it] by an oath:
In this way God, being determined to show more abundantly to the heirs of the promise the immutability of his counsel, interposed with an oath;
in which God, more abundantly willing to shew to the heirs of the promise the immutability of his counsel, did interpose by an oath,
Wherein God, being minded to show more abundantly unto the heirs of the promise the immutability of his counsel, interposed with an oath;
Wherein God, being minded to show more abundantly unto the heirs of the promise the immutability of his counsel, interposed with an oath;
So that when it was God's desire to make it specially clear to those who by his word were to have the heritage, that his purpose was fixed, he made it more certain with an oath;
In this way God, being determined to show more abundantly to the heirs of the promise the immutability of his counsel, interposed with an oath;
In the same way God wanted to demonstrate more clearly to the heirs of the promise that his purpose was unchangeable, and so he intervened with an oath,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
19Dette har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, som når inn til det innerste bak forhenget,
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for håpets fulle visshet, helt til enden,
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
13For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
14og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.»
15Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.
16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
16den han sluttet med Abraham, og eden han sverget Isak,
17han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
19For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
20Og dette skjedde ikke uten ed –
21de andre er jo blitt prester uten ed, men han med ed ved ham som sier til ham: «Herren har sverget og vil ikke angre: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.»
22Så mye mer er Jesus blitt garant for en bedre pakt.
9Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak.
10Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt.
73den ed han sverget vår far Abraham,
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
6Men nå har han fått en langt bedre prestetjeneste, for han er også mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
7For hadde den første vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
17Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
18For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.
7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, og jeg vil være Gud for deg og for din ætt etter deg.
16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
21for han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
3Og dette skal vi gjøre, om Gud tillater det.
4For det er umulig for dem som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gaven og fått del i Den hellige ånd,
28For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.
2Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
4til en arv som er uforgjengelig, uten flekk og uvisnelig, som er oppbevart i himlene for dere,
15Også Den hellige ånd vitner for oss; for etter at han har sagt:
36For dere trenger utholdenhet, så dere, når dere har gjort Guds vilje, kan få løftet.
26Hans røst rystet jorden den gang, men nå har han lovet og sagt: Ennå en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
27Dette «ennå en gang» viser at de ting som blir rystet, fordi de er skapt, blir fjernet, for at de som ikke kan rystes, skal bli stående.
14men både med dem som står her hos oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og med dem som ikke er her i dag.
4Jeg gjorde også min pakt med dem: å gi dem Kanaan, landet der de bodde som innflyttere.
20For alle Guds løfter har fått sitt ja i ham. Derfor sier vi ved ham vårt Amen, til Guds ære ved oss.
6Men han som ikke kan føres i deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
7Det er uten motsigelse at den ringere blir velsignet av den som er større.
6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
20Du vil vise Jakob trofasthet, Abraham miskunn, slik du har sverget til våre fedre fra eldgamle dager.
18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
12for å stadfeste deg i dag som hans folk, og for at han skal være din Gud, slik han har talt til deg og sverget for fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
17For det blir vitnet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.
12Framfor alt, mine søsken: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller med noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, så dere ikke faller under dom.