Hebreerbrevet 6:16
Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
For mennesker sverger jo ved en som er større, og eden som stadfestelse er for dem en slutt på all strid.
Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
For mennesker sverger ved den som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
For mennesker sverger ved det som er større, og en ed for bekreftelse er for dem en ende på all strid.
For mennesker sverger ved noe som er større enn dem, og dette bekrefter alt som skulle være i motsetning.
For mennesker sverger ved noe større; og en ed som bekreftelse er for dem en ende på all strid.
For mennesker sverger ved en som er større, og eden bekrefter alt og gjør slutt på all strid.
For mennesker sverger jo ved noe større, og deres ed til bekreftelse er stadfestelse av alle uenigheter.
For mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er som en sikker avslutning på all motsigelse.
For mennesker sverger sannelig ved noe større, og en ed for bekreftelse er for dem en slutt på all tvist.
For mennesker sverger utvilsomt ved den største, og en ed som bekreftelse setter en ende på all strid.
For mennesker sverger jo ved en som er større enn dem selv, og eden tjener dem som en bekreftelse som gjør slutt på enhver diskusjon.
For mennesker sverger jo ved en som er større enn dem selv, og eden tjener dem som en bekreftelse som gjør slutt på enhver diskusjon.
For mennesker sverger ved én som er større, og eden er for dem en ende på enhver strid, som en bekreftelse.
People swear by someone greater than themselves, and an oath confirms what is said and puts an end to all argument.
For mennesker sverger ved en som er større enn dem selv, og deres ed tjener til å stadfeste saken og gjør slutt på all motsigelse.
Thi Mennesker sværge jo ved en Større, og Eden er dem en Ende paa al Tvist, til Stadfestelse.
For men verily swear by the greater: and an oath for confirmation is to them an end of all strife.
For mennesker sverger ved det som er større, og en ed til bekreftelse er for dem slutten på all strid.
For people indeed swear by something greater, and an oath for confirmation is for them an end to all dispute.
For men verily swear by the greater: and an oath for confirmation is to them an end of all strife.
For mennesker sverger ved en større, og i hver tvist mellom dem er eden en endelig bekreftelse.
For mennesker sverger ved noe større enn seg selv, og eden bekrefter deres ord og setter en stopper for all strid.
For mennesker sverger ved den som er større, og for dem er eden den siste bekreftelsen i all strid.
Mennesker sverger ved noe større enn dem selv, og eden bringer slutten på enhver diskusjon.
Men verely sweare by him that is greater then them selves and an othe to confyrme the thynge ys amonge them an ende of all stryfe.
As for men, they sweare by him that is greater then them selues: and the ooth is the ende of all stryfe to confirme the thinge amoge them.
For men verely sweare by him that is greater then themselues, and an othe for confirmation is among them an ende of all strife.
For men veryly sweare by the greater, and an oth for confirmation, is to them an ende of all stryfe.
For men verily swear by the greater: and an oath for confirmation [is] to them an end of all strife.
For men indeed swear by a greater one, and in every dispute of theirs the oath is final for confirmation.
for men indeed do swear by the greater, and an end of all controversy to them for confirmation `is' the oath,
For men swear by the greater: and in every dispute of theirs the oath is final for confirmation.
For men swear by the greater: and in every dispute of theirs the oath is final for confirmation.
For men at all times make their oaths by what is greater; and any argument is ended by the decision of the oath.
For men indeed swear by a greater one, and in every dispute of theirs the oath is final for confirmation.
For people swear by something greater than themselves, and the oath serves as a confirmation to end all dispute.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
18for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
13For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
12Framfor alt, mine søsken: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller med noen annen ed. La deres ja være ja og deres nei være nei, så dere ikke faller under dom.
16den han sluttet med Abraham, og eden han sverget Isak,
17han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
20Og dette skjedde ikke uten ed –
21de andre er jo blitt prester uten ed, men han med ed ved ham som sier til ham: «Herren har sverget og vil ikke angre: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.»
22Så mye mer er Jesus blitt garant for en bedre pakt.
15Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
2Moses talte til lederne for Israels stammer og sa: Dette er ordet som Herren har befalt.
16Den som velsigner seg i landet, skal velsigne seg ved sannhetens Gud, og den som sverger i landet, skal sverge ved sannhetens Gud. For de første trengslene er glemt, de er skjult for mine øyne.
33Igjen har dere hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren.
34Men jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone,
6og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger drøye.»
9Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak.
10Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt.
24Abraham svarte: «Jeg sverger.»
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
20Derfor: Den som sverger ved alteret, sverger ved det og ved alt som ligger på det.
21Og den som sverger ved templet, sverger ved det og ved ham som bor i det.
22Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
73den ed han sverget vår far Abraham,
16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
31Når en mann synder mot sin neste og han blir pålagt en ed så han må sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir lagt under ed og må sverge, og han kommer med eden fram for ditt alter i dette huset,
14De avla ed til Herren med høy røst, med jubelrop, med trompeter og bukkehorn.
31Derfor kalte han stedet Beersjeba, for der avla de begge ed.
18Og: ‘Sverger en ved alteret, betyr det ingenting; men sverger en ved gaven som ligger på det, er han forpliktet.’
7Det er uten motsigelse at den ringere blir velsignet av den som er større.
16For der det er et testamente, må det påvises at den som har opprettet det, er død.
17Et testamente får gyldighet ved dødsfall; det har ingen kraft så lenge den som har opprettet det, lever.
6Men nå har han fått en langt bedre prestetjeneste, for han er også mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
28For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.
4De taler tomme ord, sverger falske eder og slutter pakt; derfor skyter dommen opp som en gifturt i furer på marken.
3Sett nå, gå i borgen for meg hos deg! Hvem vil ellers slå hånd med meg?
11Men hvis det virkelig er stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
18Et menneske uten forstand slår håndslag og går i borgen for sin neste.
17skal de to som har saken, tre fram for Herren, foran prestene og dommerne som er i tjeneste i de dagene.
37La deres ord være: Ja, ja; Nei, nei. Alt utover dette er av det onde.
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag, og alt dette gjorde han; likevel skal han ikke slippe unna.
10Løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har pålagt seg, skal stå ved lag for henne.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
106Jeg har sverget og vil holde det: å følge dine rettferdige dommer.
3Vi som har kommet til tro, går nemlig inn til hvilen, slik han har sagt: «Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile»—selv om hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll.
16Og han sa: En hånd er løftet mot Herrens trone! Herren skal føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.
13Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.