Galaterbrevet 3:15
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, opphever ingen eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes pakt, når den er stadfestet, kan ingen sette til side eller legge noe til.
Brødre, jeg taler etter menneskelig vis; selv om det bare er en menneskelig pakt, så hvis den er bekreftet, kan ingen annulere eller legge noe til.
Brødre, slik jeg sier det i menneskelige termer: Når en avtale er bekreftet av et menneske, kan ingen oppheve den eller legge til noe til den.
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Et testament som er gjort gyldig, gjør ingen til intet, eller legger noe til.
Brødre, jeg taler som et menneske; Selv om det bare er en menneskes pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen forandre eller legge noe til den.
Brødre, jeg bruker et menneskelig uttrykk: Selv en menneskelig pakt, når den er bekreftet, oppheves ikke eller får tillagt noe.
Brødre, jeg taler etter menneskelig vis: Selv om det bare er et menneskes pakt, blir det, når det er bekreftet, ikke opphevet, og heller ikke blir noe lagt til.
Brødre, jeg taler etter manns måte; selv om det bare er en menneskeskapt pakt, så lenge den er fast, kan ingen forkaste den eller tilføye noe.
Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
Brødre, jeg taler i menneskelige termer, selv om det er en menneskelig avtale, ingen opphever eller legger til noe i en bindende testamente.
Brothers and sisters, let me take an example from everyday life: Just as no one can set aside or add to a human covenant that has been duly ratified, so it is in this case.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.
Brødre! jeg vil tale efter menneskelig Viis: Ingen gjør dog et Menneskes Testament, som er stadfæstet, til Intet, eller sætter Noget dertil.
Brethren, I speak after the manner of men; Though it be but a man's covenant, yet if it be confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, kan ingen gjøre ugyldig eller føye noe til.
Brethren, I speak after the manner of men: Though it is but a man's covenant, yet if it is confirmed, no man annuls or adds to it.
Brethren, I speak after the manner of men; Though it be but a man's covenant, yet if it be confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brødre, jeg taler som mennesker. Selv om det kun er en menneskets pakt, opphever ingen en beseglet pakt eller legger noe til den.
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte: Selv med et menneskelig testament blir ingen opphever det eller legger til når det er stadfestet.
Brødre, jeg taler som mennesker pleier: Selv om det er en menneskelig pakt, når den er bekreftet, kan ingen gjøre den ugyldig eller legge noe til den.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Når en menneskelig avtale er bekreftet, kan ingen oppheve eller legge noe til den.
Brethren I will speake after the maner of men. Though it be but a mans testament yet no ma despiseth it or addeth eny thinge therto when it is once alowed.
Brethren, I wil speake after the maner of men. Though it be but a mas Testamet, yet no man despyseth it, or addeth eny thinge therto, whan it is confirmed.
Brethren, I speake as men do: though it be but a mans couenant, when it is confirmed, yet no man doeth abrogate it, or addeth any thing thereto.
Brethren, I speake after ye maner of men: Though it be but a mans testamet, yet if it be alowed, no man reiecteth it, or addeth therto.
Brethren, I speak after the manner of men; Though [it be] but a man's covenant, yet [if it be] confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brothers, I speak like men. Though it is only a man's covenant, yet when it has been confirmed, no one makes it void, or adds to it.
Brethren, as a man I say `it', even of man a confirmed covenant no one doth make void or doth add to,
Brethren, I speak after the manner of men: Though it be but a man's covenant, yet when it hath been confirmed, no one maketh it void, or addeth thereto.
Brethren, I speak after the manner of men: Though it be but a man's covenant, yet when it hath been confirmed, no one maketh it void, or addeth thereto.
Brothers, as men would say, even a man's agreement, when it has been made certain, may not be put on one side, or have additions made to it.
Brothers, speaking of human terms, though it is only a man's covenant, yet when it has been confirmed, no one makes it void, or adds to it.
Inheritance Comes from Promises and not Law Brothers and sisters, I offer an example from everyday life: When a covenant has been ratified, even though it is only a human contract, no one can set it aside or add anything to it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
17Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
18For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
19Hva skal da loven til? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil den ætt kom som løftet gjaldt; den ble ordnet ved engler, gjennom en mellommanns hånd.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var lovet.
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
13For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
14og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.»
15Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.
16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
17Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
13For løftet til Abraham og hans etterkommere om at han skulle være arving til verden, kom ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
14For dersom de som er av loven, er arvinger, er troen gjort tom og løftet satt ut av kraft.
16den han sluttet med Abraham, og eden han sverget Isak,
17han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
25Dere er profetenes barn og den pakten som Gud sluttet med våre fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
21Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
22Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
7Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
9Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som er skrevet i lovens bok og gjør det.»
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie.
23Men han som var med slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som var med den frie, ble det ved løftet.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt.
10Dette er min pakt som dere skal holde mellom meg og dere og din ætt etter deg: Alle menn hos dere skal omskjæres.
28Men vi, brødre, er, som Isak, løftets barn.
6Men han som ikke kan føres i deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
9Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak.
8For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannhets skyld, for å stadfeste løftene som ble gitt fedrene,
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
73den ed han sverget vår far Abraham,
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
30Siden Gud er én, vil han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, og jeg vil være Gud for deg og for din ætt etter deg.
17Var jeg da lettsindig da jeg planla dette? Eller legger jeg planer etter menneskelige mål, så det hos meg skulle være både ja, ja og nei, nei?
17Et testamente får gyldighet ved dødsfall; det har ingen kraft så lenge den som har opprettet det, lever.
30Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes; for slavekvinnens sønn skal slett ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
6Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
13Både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger, skal omskjæres. Min pakt skal være på kroppen deres som en evig pakt.
2Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.
10Hvordan ble den da regnet? Var det mens han var omskåret eller mens han var uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
3Jeg vitner igjen for hver den som lar seg omskjære: Han er forpliktet til å holde hele loven.
9For dette er løftesordet: 'På den fastsatte tiden vil jeg komme, og Sara skal få en sønn'.