Hebreerbrevet 8:7
For hadde den første vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
For hadde den første vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
For hadde den første pakten vært uten feil, da ville det ikke vært rom for en annen.
For hadde den første vært uten svakhet, ville det ikke vært behov for en annen.
For hadde den første pakt vært uten mangel, da ville det ikke vært grunn til å søke plass for en annen.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært søkt etter en annen.
For dersom den første pakt hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen pakt.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en ny.
For hvis den første hadde vært uten feil, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en ny.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært rom for en annen.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en annen.
For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke blitt søkt etter en annen.
For om den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært nødvendig å innrette en ny.
For dersom den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for å søke en annen.
For dersom den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for å søke en annen.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en annen.
If that first covenant had been without fault, there would have been no need to seek a second one.
For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
Thi dersom hiin første havde været upaaklagelig, da var der ikke blevet søgt Sted for en anden.
For if that first covenant had been faultless, then should no place have been sought for the second.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke være behov for en annen.
For if that first covenant had been faultless, then there would have been no occasion sought for the second.
For if that first covenant had been faultless, then should no place have been sought for the second.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for den andre.
Hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for en annen.
For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en ny.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for en ny.
For yf that fyrst testament had bene fautelesse: then shuld no place have bene sought for the seconde.
For yf that first (Testament) had bene fautles, then shulde no place haue bene soughte for the secode.
For if that first Testament had bene vnblameable, no place should haue bene sought for the second.
For yf that first couenaunt had ben founde fautlesse, then shoulde no place haue ben sought for the seconde.
For if that first [covenant] had been faultless, then should no place have been sought for the second.
For if that first covenant had been faultless, then no place would have been sought for a second.
for if that first were faultless, a place would not have been sought for a second.
For if that first `covenant' had been faultless, then would no place have been sought for a second.
For if that first [covenant] had been faultless, then would no place have been sought for a second.
For if that first agreement had been as good as possible, there would have been no place for a second.
For if that first covenant had been faultless, then no place would have been sought for a second.
For if that first covenant had been faultless, no one would have looked for a second one.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For han finner noe å utsette på dem når han sier: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
4For hvis han hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gavene etter loven.
5Disse gjør tjeneste ved et forbilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle fullføre teltet: «Se til,» sier han, «at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
6Men nå har han fått en langt bedre prestetjeneste, for han er også mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
12For jeg vil være nådig mot deres urett, og deres synder og deres lovbrudd vil jeg ikke lenger minnes.
13Når han sier «ny», har han dermed gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
15Og det blir enda tydeligere når det reises opp en annen prest i likhet med Melkisedek,
16som ikke er blitt det etter en lovbestemmelse om kjødelig avstamning, men etter kraften i et uforgjengelig liv.
17For det blir vitnet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.
18Dermed blir det tidligere budet satt til side fordi det var svakt og uten nytte.
19For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
20Og dette skjedde ikke uten ed –
21de andre er jo blitt prester uten ed, men han med ed ved ham som sier til ham: «Herren har sverget og vil ikke angre: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.»
22Så mye mer er Jesus blitt garant for en bedre pakt.
11Hvis det altså var fullkommenhet gjennom det levittiske prestedømmet – for folket fikk jo loven på grunnlag av det – hvilken grunn var det da til at det skulle reises opp en annen prest etter Melkisedeks orden og ikke sies å være etter Arons orden?
12For når prestedømmet blir forandret, må det av nødvendighet også skje en forandring av loven.
13Han som dette sies om, tilhører en annen stamme; fra den stammen har ingen gjort tjeneste ved alteret.
15Derfor er han mellommann for en ny pakt. Ved at en død har funnet sted til forløsning for overtredelsene under den første pakten, kan de som er kalt, få den evige arven som var lovet.
16For der det er et testamente, må det påvises at den som har opprettet det, er død.
17Et testamente får gyldighet ved dødsfall; det har ingen kraft så lenge den som har opprettet det, lever.
18Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.
1Også den første pakt hadde forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
2Han gjør prestetjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke et menneske.
6Når alt dette er ordnet slik, går prestene stadig inn i det første rommet og utfører sine tjenestegjerninger.
7Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
8Dermed viser Den hellige ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke var åpen så lenge det første teltet fortsatt sto.
9Dette er et bilde på den nåværende tid: Etter denne ordningen blir det båret fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen på samvittigheten.
1For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve virkeligheten. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
2Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang var blitt renset, ville jo ikke lenger ha noen syndsbevissthet.
28For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.
2For dersom det ordet som ble talt ved engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeld,
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
11Men da Kristus kom som øversteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden,
8Først sier han: Slaktoffer og offergave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde ikke behag i – slike blir jo båret fram etter loven;
9så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første for å sette det andre i kraft.
8For hadde Josva gitt dem hvile, ville det ikke senere vært talt om en annen dag.
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
32Ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land — den pakten de brøt, selv om jeg var deres husbond, sier Herren.
17Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
17Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
5Og her igjen: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
10Ja, det som var herlig, har i denne sammenheng ikke lenger noen herlighet på grunn av den overveldende herlighet.
17Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
7Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
4For blod av okser og geiter kan umulig ta bort synder.
8Men dere har gått bort fra veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.