12For når prestedømmet blir forandret, må det av nødvendighet også skje en forandring av loven.
13Han som dette sies om, tilhører en annen stamme; fra den stammen har ingen gjort tjeneste ved alteret.
14Det er jo tydelig at vår Herre har stått fram av Juda; om den stammen har Moses ikke sagt noe om prestedømme.
15Og det blir enda tydeligere når det reises opp en annen prest i likhet med Melkisedek,
16som ikke er blitt det etter en lovbestemmelse om kjødelig avstamning, men etter kraften i et uforgjengelig liv.
17For det blir vitnet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.
18Dermed blir det tidligere budet satt til side fordi det var svakt og uten nytte.
19For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
20Og dette skjedde ikke uten ed –
21de andre er jo blitt prester uten ed, men han med ed ved ham som sier til ham: «Herren har sverget og vil ikke angre: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.»
22Så mye mer er Jesus blitt garant for en bedre pakt.
23Dessuten ble det mange prester fordi døden hindret dem i å fortsette.
24Men han, fordi han blir til evig tid, har et prestedømme som ikke går i arv.
25Derfor kan han også frelse fullt og helt dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26For en slik øversteprest var det vi trengte: hellig, uskyldig, uten flekk, skilt fra syndere og blitt høyere enn himlene.
27Han har ikke daglig behov, slik øversteprestene har, for først å bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han bar fram seg selv.
28For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.