2 Mosebok 24:17
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Og synet av HERRENs herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
For Israels barn var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i øynene på Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
The appearance of the LORD's glory was like a consuming fire on the mountaintop in the sight of the Israelites.
Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
Og Synet af Herrens Herlighed var som en fortærende Ild, øverst paa Bjerget, for Israels Børns Øine.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Herrens herlighet var som en ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
And the facyon of the glorie of the Lorde was like consumynge fyre on the toppe of the hyll in the syghte of the childern of Israel.
And ye fashion of ye glory of ye LORDE was like a cosumynge fyre vpon the toppe of ye mount in the sight of the children of Israel.
And the sight of the glorie of the Lorde was like consuming fire on the top of the moutaine, in the eyes of the children of Israel.
And the sight of the glory of the Lord, was like consumyng fire on ye top of the hill, in the eyes of ye children of Israel.
And the sight of the glory of the LORD [was] like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the honour of Jehovah `is' as a consuming fire on the top of the mount, before the eyes of the sons of Israel;
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the glory of the Lord was like a flame on the top of the mountain before the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
Now the appearance of the glory of the LORD was like a devouring fire on the top of the mountain in plain view of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
9Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp.
10De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulvverk av safirstein, klart som selve himmelen.
11Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet og de vendte seg mot ørkenen, se, da viste Herrens herlighet seg i skyen.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, under alle deres vandringer.
23Moses og Aron gikk inn i Åpenbaringsteltet. Da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
24Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
16Da den tredje dagen kom, og det var blitt morgen, var det torden og lyn og en tung sky over fjellet, og lyden av hornet var meget sterk. Hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
30Da førti år var gått, viste en engel fra Herren seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en flamme av ild i en tornebusk.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
34Da dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen fordi skyen hvilte over den, og Herrens herlighet fylte boligen.
3Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen til telthelligdommen. De kastet seg ned med ansiktet mot jorden, og HERRENS herlighet viste seg for dem.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
5Fjellene skalv for Herren, ja, Sinai – for Herren, Israels Gud.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham.
28Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
2Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
29For vår Gud er en fortærende ild.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, som sto i brann, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.
15Ta dere derfor nøye i vare for deres eget liv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb fra ilden,
13Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.
5Fjellene smeltet som voks for Herren, for Herren over hele jorden.
1Herren sa til Moses: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Dere skal bøye dere ned på avstand.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
6Moses sa: Dette er det som Herren har pålagt dere å gjøre, så skal Herrens herlighet vise seg for dere.
2Vær klar til morgenen! Stig opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.