Esekiel 8:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 3:22-23 : 22 Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg. 23 Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
  • Esek 9:3 : 3 Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
  • Esek 10:1-4 : 1 Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem. 2 Han sa til mannen som var kledd i lin: «Gå inn mellom hjulene, under kjeruben. Fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på. 3 Kjerubene sto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården. 4 Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til terskelen i tempelet. Tempelet ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
  • Esek 11:22-23 : 22 Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra. 23 Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stilte seg på fjellet som ligger øst for byen.
  • Esek 43:2-4 : 2 Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som brusen av veldige vannmasser, og landet lyste opp av hans herlighet. 3 Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden. 4 Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
  • 2 Kor 3:18 : 18 Og alle vi som med utildekket ansikt speiler Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, slik som av Herren, som er Ånden.
  • 2 Kor 4:4-6 : 4 I dem har denne verdens gud blindet de vantros tanker, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 5 For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld. 6 For Gud, han som sa: «Lys skal skinne fram fra mørket», har latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
  • Hebr 1:3 : 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og avtrykket av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Etter at han ved seg selv hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
  • 2 Mos 25:22 : 22 Der vil jeg møte deg, og fra soningslokket, mellom de to kjerubene som er på arken med vitnesbyrdet, vil jeg tale med deg om alt jeg befaler deg angående Israels barn.
  • 2 Mos 40:34-35 : 34 Da dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen. 35 Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen fordi skyen hvilte over den, og Herrens herlighet fylte boligen.
  • Esek 1:26-28 : 26 Høyt over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone. På det som lignet tronen var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt der oppe. 27 Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham. 28 Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.

    2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som brusen av veldige vannmasser, og landet lyste opp av hans herlighet.

    3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.

    4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.

    5Ånden løftet meg og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.

    6Jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.

  • 80%

    1I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.

    2Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.

    3Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.

  • 4Han førte meg så gjennom nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.

  • 79%

    1I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var inntatt, på selve denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

    2I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som et byggverk, som en by, mot sør.

    3Han førte meg dit, og se, der sto en mann som så ut som bronse. I hånden hadde han en linknor og et målerør, og han sto ved porten.

    4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg merke til alt det jeg viser deg. For for å vise deg dette er du ført hit. Fortell alt du ser til Israels hus.

  • 78%

    22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.

    23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

  • 78%

    5Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket mot nord! Jeg løftet blikket mot nord, og se: nord for alterporten stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.

    6Han sa til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør, de store avskyelighetene som Israels hus gjør her, så jeg må trekke meg bort fra min helligdom? Men du skal igjen få se enda større avskyeligheter.

    7Han førte meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: et hull i muren.

    8Da sa han til meg: Menneskesønn, bryt deg gjennom muren! Jeg brøt meg gjennom muren, og se: en åpning.

    9Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de driver med her.

    10Jeg gikk inn og så, og se: alle slags bilder av kryp og dyr som er avskyelige, og alle Israels hus’ avgudsbilder var inngravert på veggen rundt omkring.

  • 78%

    22Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.

    23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stilte seg på fjellet som ligger øst for byen.

    24Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.

  • 3Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.

  • 76%

    18Herrens herlighet gikk ut fra tempelets terskel og ble stående over kjerubene.

    19Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden for mine øyne da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.

  • 76%

    27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham.

    28Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.

  • 12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!

  • 76%

    4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden.

    5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.

  • 1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.

  • 5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.

  • 4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til terskelen i tempelet. Tempelet ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.

  • 10De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulvverk av safirstein, klart som selve himmelen.

  • 17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.

  • 73%

    12Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.

    13Så sa han til meg: Du skal igjen få se enda større avskyeligheter som de gjør.

  • 15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.

  • 17Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det en bagatell for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de fortsetter å egge meg til vrede. Se, de holder en grein opp til nesen.

  • 15Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Du skal få se enda større avskyeligheter enn disse.

  • 1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.

  • 16Den stanset, men jeg kunne ikke kjenne igjen skikkelsen; en form var foran øynene mine. Det var stillhet, så hørte jeg en røst:

  • 8Under kjerubenes vinger viste det seg noe som lignet menneskehender.

  • 72%

    17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."

    18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.

  • 9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.