2 Mosebok 24:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulvverk av safirstein, klart som selve himmelen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
  • Åp 4:3 : 3 Han som satt der, var i utseende lik jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
  • Esek 10:1 : 1 Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.
  • Matt 17:2 : 2 Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 2 Mos 33:23 : 23 Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
  • Åp 21:11 : 11 som hadde Guds herlighet. Dens lysglans var som en svært kostbar edelstein, som jaspis, klar som krystall.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet og bor i et utilnærmelig lys; ham har intet menneske sett, og ingen kan se. Ham være ære og evig makt. Amen.
  • 1 Joh 4:12 : 12 Ingen har noen gang sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er blitt fullendt i oss.
  • Åp 1:16 : 16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra munnen hans gikk det ut et skarpt tveegget sverd, og ansiktet hans var som solen når den skinner i all sin kraft.
  • Joh 6:46 : 46 Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
  • Joh 14:9 : 9 Jesus sier til ham: Så lenge har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: Vis oss Far?
  • Åp 21:18-23 : 18 Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, likt klart glass. 19 Grunnsteinene i bymuren var prydet med alle slags kostbare steiner: Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardonyks, den sjette karneol, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint og den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler; hver av portene var av én perle. Byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass. 22 Noe tempel så jeg ikke i den, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. 23 Byen trenger ikke sol eller måne til å skinne på den, for Guds herlighet har opplyst den, og dens lampe er Lammet.
  • Dom 13:21-22 : 21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel. 22 Og Manoah sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
  • 1 Kong 22:19 : 19 Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
  • Høys 6:10 : 10 Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
  • Jes 6:1-5 : 1 I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og slepet på kappen hans fylte tempelet. 2 Serafene sto over ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. 3 De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
  • Esek 1:26-28 : 26 Høyt over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone. På det som lignet tronen var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt der oppe. 27 Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham. 28 Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
  • 2 Mos 3:6 : 6 Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

  • 78%

    15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.

    16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.

    17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.

    18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.

  • 9Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp.

  • 74%

    26Høyt over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone. På det som lignet tronen var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt der oppe.

    27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham.

    28Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.

  • 10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.

  • 4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.

  • 14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 7Beina deres var rette, og fotsålene var som fotsålen på en kalv; de skinte som glinsende bronse.

  • 10Når hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, reiste hele folket seg og bøyde seg, hver ved inngangen til sitt eget telt.

  • 22Over hodene på de levende skapningene var det en hvelving, som glansen av en fryktinngytende krystall, utspent over hodene deres.

  • 70%

    8Under kjerubenes vinger viste det seg noe som lignet menneskehender.

    9Jeg så, og se: fire hjul ved siden av kjerubene – ett hjul ved siden av hver kjerub – og hjulene så ut som krysolitt.

    10De fire så like ut; det var som om det var et hjul inni et hjul.

  • 6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen til telthelligdommen. De kastet seg ned med ansiktet mot jorden, og HERRENS herlighet viste seg for dem.

  • 3Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»

  • 70%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.

    33Herren sa til ham: Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.

  • 1Herren sa til Moses: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Dere skal bøye dere ned på avstand.

  • 10Mens Aron talte til hele Israels menighet og de vendte seg mot ørkenen, se, da viste Herrens herlighet seg i skyen.

  • 22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.

  • 5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 30Da Aron og alle Israels sønner så Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham.

  • 18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.

  • 22Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.

  • 10Han sa: «Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller blant noen folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens verk. Ja, det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.»

  • 21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.

  • 21Herren sa: Se, her er et sted ved meg; still deg på klippen.

  • 16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.

  • 5Hvor vakre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!

  • 2Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.

  • 23Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.

  • 31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • 10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under hans føtter.

  • 18Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham to tavler med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.

  • 24Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 25Gud så til israelittene, og han kjente dem.

  • 3Han som satt der, var i utseende lik jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.

  • 10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden, på den dagen da forsamlingen var samlet.

  • 4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han seg, bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv steinstøtter for Israels tolv stammer.

  • 16Hjulenes utseende og konstruksjon var som glimtet av krysolitt, og alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som om det var et hjul inne i et hjul.

  • 19Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden for mine øyne da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.