2 Mosebok 24:11
Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
Men han rakte ikke hånden ut mot Israels fremste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hand. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
Og han la ikke hånden på lederne blant Israels barn; også de så Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot de fremste av Israels barn; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barns fornemme menn. De skuet Gud og spiste og drakk.
But God did not raise his hand against the leaders of the Israelites; they saw God, and they ate and drank.
Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og han lagde ikke sin Haand paa de Ypperste af Israels Børn; og de beskuede Gud, og aade og drak (dog).
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke sin hånd på de fremstående menn av Israels barn: de så Gud og de spiste og drakk.
And upon the nobles of the children of Israel he did not lay his hand: also they saw God, and ate and drank.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke hånd på Israels adelige. De så Gud, og de åt og drakk.
Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barnas fornemme; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot Israels eldste; de så Gud og spiste og drakk.
and apo the nobles of the childern of Israel he sett not his hande. And when they had sene God they ate and dronke.
& he put not his hade vpo the pryncipall of Israel. And whan they had sene God, they ate & dronke.
And vpon the nobles of the children of Israel he laide not his hande: also they sawe God, and did eate and drinke.
And he layde not his hande vpon the nobles of the children of Israel: and they saw God, and did eate and drinke.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
and unto those of the sons of Israel who are near He hath not put forth His hand, and they see God, and eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And he put not his hand on the chiefs of the children of Israel: they saw God, and took food and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
But he did not lay a hand on the leaders of the Israelites, so they saw God, and they ate and they drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp.
10De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulvverk av safirstein, klart som selve himmelen.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
27Herren sa til Moses: «Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.»
28Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
1Herren sa til Moses: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Dere skal bøye dere ned på avstand.
2Moses alene skal nærme seg Herren. De andre må ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.
12Herren sa til Moses: Stig opp til meg, opp på fjellet, og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene og loven og budet som jeg har skrevet for å undervise dem.
23Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
12Så tok Jetro, Moses’ svigerfar, et brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.
25Gud så til israelittene, og han kjente dem.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden, på den dagen da forsamlingen var samlet.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
6Så kom dere til dette stedet; Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, rykket ut mot oss til kamp, men vi slo dem.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
8Han tok rømme og melk og kalven han hadde gjort i stand og satte det fram for dem. Selv sto han hos dem under treet mens de spiste.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
4Han tok imot dem fra deres hånd, formet det med et graveringsverktøy og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!
6Neste dag sto de tidlig opp og bar fram brennoffer og ofret fredsoffer. Folket satte seg for å spise og drikke, og de reiste seg for å slå seg løs.
18Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham to tavler med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.
5Han sendte unge menn blant israelittene, og de ofret brennoffer og slaktet okser som fredsoffer til Herren.
11Herren talte til Moses og sa:
30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
11og lære Israels barn alle de forskrifter som Herren har talt til dem gjennom Moses.
22Han kan spise sin Guds mat, både av det høyhellige og av det hellige.
14Da tok mennene for seg av provianten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
1Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
23Moses og Aron gikk inn i Åpenbaringsteltet. Da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»
2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, stamme for stamme. Da kom Guds Ånd over ham.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.
2De innbød folket til sine guders ofre; folket spiste og bøyde seg for deres guder.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
34Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
20Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til fint støv, strødde det på vannet og lot israelittene drikke det.
12Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.