2 Mosebok 24:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:12 : 12 Så tok Jetro, Moses’ svigerfar, et brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.
  • 2 Mos 19:21 : 21 Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
  • 1 Mos 16:13 : 13 Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»
  • 1 Mos 31:54 : 54 Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine slektninger til et måltid; de spiste og ble natten over på fjellet.
  • 1 Mos 32:24-32 : 24 Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide. 25 Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til daggry. 26 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 27 Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 28 Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.» 29 Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.» 30 Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der. 31 Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og jeg berget livet», sa han. 32 Solen rant for ham da han var kommet forbi Penuel, og han haltet på låret.
  • 1 Mos 18:18 : 18 Abraham skal jo helt sikkert bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
  • 2 Mos 24:1 : 1 Herren sa til Moses: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Dere skal bøye dere ned på avstand.
  • 2 Mos 24:9-9 : 9 Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp. 10 De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulvverk av safirstein, klart som selve himmelen.
  • 2 Mos 33:20-23 : 20 Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve. 21 Herren sa: Se, her er et sted ved meg; still deg på klippen. 22 Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en klippekløft og dekke deg med hånden min til jeg har gått forbi. 23 Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
  • 4 Mos 21:18 : 18 Brønnen som lederne gravde, som folkets stormenn åpnet med herskerstav og sine staver. Fra ørkenen dro de til Mattanah.
  • 5 Mos 4:33 : 33 Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du hørte, og likevel levd?
  • 5 Mos 12:7 : 7 Der skal dere spise for Herrens, deres Guds, ansikt, og dere skal glede dere over alt dere setter hendene til, dere og familiene deres, fordi Herren din Gud har velsignet deg.
  • Dom 5:13 : 13 Da dro en rest ned mot de mektige; Herren dro ned for meg mot heltene.
  • Dom 13:22 : 22 Og Manoah sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
  • 1 Kong 21:8 : 8 Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
  • 2 Krøn 23:20 : 20 Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene og styrerne i folket og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom den øvre porten inn i kongens hus og satte kongen på kongetronen.
  • Neh 2:16 : 16 Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
  • Fork 9:7 : 7 Gå og spis brødet ditt med glede, og drikk vinen din med et godt hjerte; for Gud har alt tatt imot dine gjerninger.
  • Jer 14:3 : 3 Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
  • Luk 15:23-24 : 23 Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
  • 1 Kor 10:16-18 : 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? 17 Fordi det er ett brød, er vi én kropp, for vi har alle del i det ene brødet. 18 Se på Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser av offeret, i fellesskap med alteret?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp.

    10De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulvverk av safirstein, klart som selve himmelen.

  • 73%

    16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.

    17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.

    18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 72%

    27Herren sa til Moses: «Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.»

    28Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.

  • 30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

  • 70%

    1Herren sa til Moses: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Dere skal bøye dere ned på avstand.

    2Moses alene skal nærme seg Herren. De andre må ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.

  • 12Herren sa til Moses: Stig opp til meg, opp på fjellet, og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene og loven og budet som jeg har skrevet for å undervise dem.

  • 23Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.

  • 12Så tok Jetro, Moses’ svigerfar, et brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.

  • 25Gud så til israelittene, og han kjente dem.

  • 69%

    9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

    10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden, på den dagen da forsamlingen var samlet.

  • 31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:

  • 15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.

  • 6Så kom dere til dette stedet; Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, rykket ut mot oss til kamp, men vi slo dem.

  • 22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.

  • 8Han tok rømme og melk og kalven han hadde gjort i stand og satte det fram for dem. Selv sto han hos dem under treet mens de spiste.

  • 14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 4Han tok imot dem fra deres hånd, formet det med et graveringsverktøy og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!

  • 6Neste dag sto de tidlig opp og bar fram brennoffer og ofret fredsoffer. Folket satte seg for å spise og drikke, og de reiste seg for å slå seg løs.

  • 18Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham to tavler med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.

  • 5Han sendte unge menn blant israelittene, og de ofret brennoffer og slaktet okser som fredsoffer til Herren.

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.

  • 10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.

  • 24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.

  • 11og lære Israels barn alle de forskrifter som Herren har talt til dem gjennom Moses.

  • 22Han kan spise sin Guds mat, både av det høyhellige og av det hellige.

  • 14Da tok mennene for seg av provianten deres, men de spurte ikke Herren til råds.

  • 1Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

  • 23Moses og Aron gikk inn i Åpenbaringsteltet. Da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.

  • 54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»

  • 2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, stamme for stamme. Da kom Guds Ånd over ham.

  • 16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.

  • 2De innbød folket til sine guders ofre; folket spiste og bøyde seg for deres guder.

  • 24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.

  • 34Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?

  • 8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

  • 20Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til fint støv, strødde det på vannet og lot israelittene drikke det.

  • 12Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.