2 Mosebok 34:30
Da Aron og alle Israels sønner så Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels sønner så Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, da strålte huden i hans ansikt, og de var redde for å nærme seg ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, så de at huden i ansiktet hans skinte, og de var redde for å komme nær ham.
Når Aron og alle Israels barn så Moses, og se, hans ansiktshud strålte, ble de redde for å komme nær ham.
Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans skinte; og de var redde for å nærme seg ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, strålte huden i ansiktet hans, og de fryktet å komme nær ham.
Da Aron og hele Israels folk så Moses, strålte ansiktshuden hans. De var redd for å nærme seg ham.
Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, la de merke til at ansiktet hans strålte, og de ble redde for å nærme seg ham.
Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og hele Israel så Moses, og så at huden i ansiktet hans skinte, var de redde for å nærme seg ham.
When Aaron and all the Israelites saw Moses, his face was radiant, and they were afraid to come near him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.
Og Aron og alle Israels Børn saae Mose, og see, hans Ansigts Hud skinnede; da frygtede de for at komme nær til ham.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansikts hud lyste; og de var redde for å nærme seg ham.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone, and they were afraid to come near him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, ansiktshuden hans skinte, og de var redde for å nærme seg ham.
Og Aron og hele Israels folk så Moses, og se, ansiktets hud strålte, og de var redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden på hans ansikt skinte. Og de var redde for å nærme seg ham.
Men da Aron og alle israelittene så Moses, og ansiktet hans skinte, våget de ikke å komme nær ham.
And when Aaron and all the childern of Israel loked apon Moses and sawe that the skynne of his face shone with beames, they were a frayde to come nye him.
And wha Aaron & all the childre of Israel sawe yt the skynne of his face shyned, they were afrayed to come nye him.
And Aaron and all the children of Israel looked vpon Moses, and beholde, the skin of his face shone bright, and they were afraid to come neere him)
And Aaron and all the chyldren of Israel looked vpon Moyses: and beholde, the skynne of his face shone, and they were afrayde to come nye hym.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
When Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come near him.
and Aaron seeth -- all the sons of Israel also -- Moses, and lo, the skin of his face hath shone, and they are afraid of coming nigh unto him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
But when Aaron and all the children of Israel saw Moses, and the shining of his face, they would not come near him for fear.
When Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come near him.
When Aaron and all the Israelites saw Moses, the skin of his face shone; and they were afraid to approach him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men Moses ropte dem til seg. Da vendte Aron og alle lederne i forsamlingen tilbake til ham, og Moses talte til dem.
32Deretter kom alle Israels sønner nær, og han påla dem alt det Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.
33Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for Herrens ansikt for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Så gikk han ut og talte til Israels barn det han var blitt befalt.
35Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen til telthelligdommen. De kastet seg ned med ansiktet mot jorden, og HERRENS herlighet viste seg for dem.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
23Moses og Aron gikk inn i Åpenbaringsteltet. Da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
25Moses så at folket var løssluppent, for Aron hadde latt dem bli løssluppne, så de ble til spott for sine motstandere.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet og de vendte seg mot ørkenen, se, da viste Herrens herlighet seg i skyen.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! For Gud er kommet for å prøve dere, så dere skal ha frykt for ham for øye, for at dere ikke skal synde.
21Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.
12og når det gjaldt all den sterke kraften og den store frykten som Moses vakte for øynene på hele Israel.
8Med ham taler jeg munn til munn, tydelig og ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?"
2Moses alene skal nærme seg Herren. De andre må ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt: Hos dem som er meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folkets øyne vil jeg bli æret. Og Aron tiet.
10Skyen vek bort fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.
18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
24Moses talte til Aron og hans sønner og til hele Israels folk.
6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
13og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
27Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen. Han gikk og møtte ham ved Guds fjell og kysset ham.
28Moses fortalte Aron alle Herrens ord som han hadde sendt ham med, og alle tegnene han hadde pålagt ham.
29Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste.
30Aron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for øynene på folket.
1Herren talte til Moses og Aron og sa:
8Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stilte seg ved inngangen til sitt telt. De så etter Moses til han gikk inn i teltet.
28Moses tok av Aron klærne hans og kledde dem på Elasar, hans sønn. Aron døde der på toppen av fjellet. Så gikk Moses og Elasar ned fra fjellet.
5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.
31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
20Da de kom ut fra Farao, støtte de på Moses og Aron, som sto der for å møte dem.
7Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
35Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen fordi skyen hvilte over den, og Herrens herlighet fylte boligen.
6Moses sa: Dette er det som Herren har pålagt dere å gjøre, så skal Herrens herlighet vise seg for dere.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Da viste Moses og Elia seg for dem og samtalte med ham.
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
9Moses og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste gikk opp.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva som har hendt ham.