5 Mosebok 4:11
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
Og dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens midte, med mørke, skyer og tett dunkelhet.
Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere nærmet dere og stod ved foten av fjellet; fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke og skyer.
Dere kom nær, og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, der var mørke, skyer, ja, tett mørke.
Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
Dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelens midte, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.
You approached and stood at the foot of the mountain, and the mountain burned with fire up to the very heavens, with darkness, cloud, and thick gloom.
Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
Og I kom nær til og stode nede ved Bjerget, og Bjerget brændte med Ild, indtil midt op i Himmelen, der var Mørke, Sky, ja (forfærdeligt) Mørke.
And ye came near and stood unr the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild til himmelens høyde, med mørke, skyer og tett mørke.
And you came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
Dere gikk nær og sto ved fjellet og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykt mørke.
Dere kom nær og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelen, med mørke, skyer og tykk mørke.
Og dere kom nær og stod ved foten av fjellet. Og fjellet brant med ild til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykt mørke.
Da kom dere nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i flammer helt opp til himmelens hjerte, dekket av mørke skyer og svart natt.
ye came ad stode also vnder the hyll ad the hyll burnt with fire: euen vnto the myddes of heaue, ad there was darcknesse, clowdes ad myst.
And ye came nye, & stode vnder ye mount. But the mount burnt euen vnto the myddes of heauen, and there was darknesse, cloudes, and myst.
Then came you neere and stoode vnder the mountaine, and the mountaine burnt with fire vnto the mids of heauen, and there was darkenesse, cloudes and mist.
Ye came and stoode also vnder the mountayne, and the mountayne burnt with fire euen vnto the middes of heauen, and there was darknesse, cloudes, and mist.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the midst of heaven, with darkness, clouds, and thick darkness.
You came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire to the heart of the sky, with darkness, cloud, and thick darkness.
and ye draw near and stand under the mountain, and the mountain is burning with fire unto the heart of the heavens -- darkness, cloud, yea, thick darkness:
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the heart of heaven, with darkness, cloud, and thick darkness.
And ye came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire unto the heart of heaven, with darkness, cloud, and thick darkness.
And you came near, waiting at the foot of the mountain; and flames of fire went up from the mountain to the heart of heaven, with dark clouds, and all was black as night.
You came near and stood under the mountain; and the mountain burned with fire to the heart of the sky, with darkness, cloud, and thick darkness.
You approached and stood at the foot of the mountain, a mountain ablaze to the sky above it and yet dark with a thick cloud.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i brann, kom alle stammehøvdingene og de eldste til meg.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
18Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
19og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20For de orket ikke det som ble pålagt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores av en pil.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
21Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
15Ta dere derfor nøye i vare for deres eget liv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb fra ilden,
16Da den tredje dagen kom, og det var blitt morgen, var det torden og lyn og en tung sky over fjellet, og lyden av hornet var meget sterk. Hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
10Den dagen du sto for Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og også lære dem til sine barn.»
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
33Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du hørte, og likevel levd?
34Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
2Vær klar til morgenen! Stig opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke småfe eller storfe skal beite rett imot det fjellet.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
13Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.
5Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og ropte ut Herrens navn.
15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, som sto i brann, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og også tro på deg for alltid. Moses bar folkets ord fram for Herren.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
26For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen. Du gav dem rettferdige dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud.
3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet, intet øye har sett en Gud uten deg som handler for den som venter på ham.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
22Moses rakte ut hånden sin mot himmelen, og det ble stummende mørke i hele Egypt i tre dager.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i vare så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Enhver som rører ved fjellet, skal drepes.
12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
10Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under hans føtter.