2 Mosebok 10:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Moses rakte ut hånden sin mot himmelen, og det ble stummende mørke i hele Egypt i tre dager.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 105:28 : 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, og de trosset ikke hans ord.
  • Åp 16:10 : 10 Den femte engelen helte skålen sin ut over dyrets trone, og riket dets ble mørklagt; og de bet seg i tungen av smerte.
  • 2 Mos 20:21 : 21 Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.
  • 5 Mos 4:11 : 11 Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
  • 5 Mos 5:22 : 22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
  • Joel 2:2 : 2 En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et folk, stort og mektig; maken til det har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme igjen, i slekt etter slekt.
  • Joel 2:31 : 31 Solen blir forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.
  • Amos 4:13 : 13 For se, han som former fjellene og skaper vinden, som kunngjør for mennesket hva han tenker, som gjør morgengry til mørke og trår på jordens høyder – Herren, Allhærs Gud, er hans navn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    20Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.

    21Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.

  • 23Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.

  • 75%

    22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over alt som gror på marken i landet Egypt.

    23Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild slo ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.

    24Det kom hagl, og ild flammet midt i haglet, svært kraftig – slikt som det ikke har vært i hele Egypts land siden det ble et folk.

  • 75%

    20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.

    21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

  • 7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 21Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.

  • 74%

    12Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kommer over landet Egypt og spiser all vegetasjon i landet, alt som haglet har latt bli igjen.

    13Moses rakte ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østenvinden brakt med seg gresshoppene.

  • 22et land av dyp skygge som mørke, dødsskygge og uten orden, hvor selv lyset er som mørke.

  • 28Han sendte mørke, og det ble mørkt, og de trosset ikke hans ord.

  • 18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 33Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.

  • 15De dekket hele landets overflate, og landet ble mørkt. De åt all vegetasjonen i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt bli igjen. Det fantes ikke noe grønt tilbake, verken på trærne eller på markens vekster, i hele Egypt.

  • 71%

    3Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Og mannen Moses var meget høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.

    4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.

  • 45Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet til den niende time.

  • 20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter dette skal han slippe dere.

  • 3hans tegn og gjerninger som han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele landet hans,

  • 71%

    11når det gjaldt alle de tegnene og underene som Herren sendte ham for å utføre i Egypt, mot farao og alle hans tjenere og hele hans land,

    12og når det gjaldt all den sterke kraften og den store frykten som Moses vakte for øynene på hele Israel.

  • 33Da den sjette timen kom, falt det mørke over hele landet til den niende time.

  • 11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.

  • 70%

    15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.

    16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.

  • 70%

    26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»

    27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.

  • 16Da den tredje dagen kom, og det var blitt morgen, var det torden og lyn og en tung sky over fjellet, og lyden av hornet var meget sterk. Hele folket i leiren skalv.

  • 5La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den.

  • 22Han ser mot jorden, og se: nød og mørke, dyp angst og nattemørke; han blir drevet inn i tett mørke.

  • 10De tok ovnssot og sto framfor farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.

  • 12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.

  • 15Sol og måne mørkner, og stjernene mister sin glans.

  • 8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.

  • 10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.

  • 44Det var omkring den sjette timen, og det ble mørke over hele landet helt til den niende timen.

  • 39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.

  • 11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?

  • 10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.

  • 18Se, i morgen ved denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slikt som det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.

  • 3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»

  • 30Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.

  • 10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 12Men Moses’ hender ble tunge. De tok da en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg støe til solen gikk ned.