2 Mosebok 17:12
Men Moses’ hender ble tunge. De tok da en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg støe til solen gikk ned.
Men Moses’ hender ble tunge. De tok da en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg støe til solen gikk ned.
Men hendene til Moses ble tunge. De tok da en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg stø til solen gikk ned.
Da ble hendene til Moses tunge. De tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans sto støtt til solen gikk ned.
Men Moses' hender ble tunge. Og de tok en stein og la under ham, og han satte seg på den. Og Aron og Hur støttet opp hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden. Og hans hender holdt seg støe til solnedgang.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hender hans, en på hver side. Slik holdt de hans hender oppe til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet opp hans hender, én på hver side, og hans hender var støe til solen gikk ned.
Men Moses' hender var tunge; så tok de en stein og la den under ham, og han satte seg. Aaron og Hur holdt hans hender oppe, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden; og hendene hans var faste til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de la en stein under ham, og han satte seg der. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre, slik at hendene forble stabile til solnedgang.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hans hender holdt seg stø dig inntil solen gikk ned.
When Moses' hands grew heavy, they took a stone and placed it under him, and he sat on it. Aaron and Hur supported his hands, one on one side and one on the other, so his hands remained steady until sunset.
Men Moses' hender ble tunge. Da tok de en stein og la under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg stødig til solen gikk ned.
Men Mose Hænder vare tunge, derfor toge de en Steen og lagde under ham, og han satte sig derpaa; og Aron og Hur holdt hans Hænder op, En paa den ene Side, og En paa den anden Side; og hans Hænder bleve (holdne) fast, indtil Solen gik ned.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it; and Aaron and Hur held up his hands, one on one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, slik at hendene hans var stødig til solnedgang.
Og Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, og hans hender var stødig til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge; så tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden, så hendene hans ble holdt oppe helt til solen gikk ned.
Da Moses sine hender ble trette, tok de en stein og satte den under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden. Slik holdt hans hender seg støtt til solnedgang.
when Moses handes were weery, they toke a stone and put it vnder him, and he satt doune there on. And Aaron and Hur stayed vpp his handes the one on the one syde and the other on the other syde. And his handes were stedie vntill the sonne was doune.
But Moses hades were heuy, therfore toke they a stone, & layed it vnder him, that he might syt vpon it. And Aaron & Hur stayed vp his hades, the one vpon the one syde, and the other vpon ye other syde. So his handes were stedfast vnto ye Sonne wente downe.
Nowe Moses handes were heauy: therefore they tooke a stone and put it vnder him, and hee sate vpon it: and Aaron and Hur stayed vp his hands, the one on the one side, and the other on the other side: so his hands were steady vntill the going downe of the sunne.
But Moyses hands were heauie, and therfore they toke a stone and put it vnder him, and he sat downe theron: and Aaron and Hur stayed vp his handes, the one on the one side, and the other on the other side: And his handes remayned stedye, vntill the goyng downe of the sunne.
But Moses' hands [were] heavy; and they took a stone, and put [it] under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it. Aaron and Hur held up his hands, the one on the one side, and the other on the other side. His hands were steady until sunset.
And the hands of Moses `are' heavy, and they take a stone, and set `it' under him, and he sitteth on it: and Aaron and Hur have taken hold on his hands, on this side one, and on that one, and his hands are stedfast till the going in of the sun;
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; And his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; And his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands became tired; so they put a stone under him and he took his seat on it, Aaron and Hur supporting his hands, one on one side and one on the other; so his hands were kept up without falling till the sun went down.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it. Aaron and Hur held up his hands, the one on the one side, and the other on the other side. His hands were steady until sunset.
When the hands of Moses became heavy, they took a stone and put it under him, and Aaron and Hur held up his hands, one on one side and one on the other, and so his hands were steady until the sun went down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Amalek kom og gikk til angrep på Israel ved Refidim.
9Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden.
11Når Moses løftet hånden, fikk Israel overtaket; og når han lot den synke, fikk Amalek overtaket.
13Så brøt Moses opp sammen med Josva, hans tjener, og Moses gikk opp til Guds fjell.
14Til de eldste sa han: Bli her hos oss på dette stedet til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, får gå til dem.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
13Slik slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg.
14Herren sa til Moses: Skriv dette ned som en påminnelse i en bok, og les det for Josva. For jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek under himmelen.
15Moses bygde et alter og kalte det: Herren er mitt banner.
15Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden – tavler som var skrevet på begge sider; på den ene og den andre siden var de skrevet.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
5Herren sa til Moses: Gå foran folket! Ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo Nilen med, i hånden, og gå.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
13Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han seg, bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv steinstøtter for Israels tolv stammer.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
22Moses rakte ut hånden sin mot himmelen, og det ble stummende mørke i hele Egypt i tre dager.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
17Da kom gjeterne og drev dem bort. Men Moses reiste seg, kom dem til hjelp og vannet flokken deres.
13Herren talte til Moses og sa:
11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.
24Da Moses hadde skrevet ferdig alle ordene i denne loven på en bokrull, til endes,
12Styrk derfor de slappe hender og de kraftløse knær.
18«Du vil slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.»
33Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
4Så hogg han to steintavler lik de første. Moses sto tidlig opp neste morgen, steg opp til Sinai-fjellet slik Herren hadde befalt ham, og han tok i hånden to steintavler.
11Moses sa til Aron: Ta røkelseskaret, legg ild på det fra alteret og legg på røkelse! Skynd deg bort til forsamlingen og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren – plagen har begynt.
32Der skrev han på steinene en avskrift av Mose lov, slik Moses hadde skrevet, for øynene på Israels barn.
11Så løftet Moses hånden og slo to ganger mot klippen med staven. Det strømmet rikelig med vann, og forsamlingen og buskapen deres drakk.
18Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham to tavler med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
9Moses tok staven fra stedet foran HERREN, slik han hadde befalt ham.
31Moses, Aron og sønnene hans vasket hendene og føttene i det.
6Et vitnesbyrd fastsatte han i Josef da han dro ut mot landet Egypt. Jeg hører en røst jeg ikke kjente:
12og når det gjaldt all den sterke kraften og den store frykten som Moses vakte for øynene på hele Israel.
35Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
23Moses talte til israelittene. De førte den som hadde spottet, ut av leiren og steinet ham. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses.