Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: Legg deg i sengen og gi inntrykk av at du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, og la henne tilberede maten for øynene mine, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen og late som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten for øynene mine, så jeg kan se det, og jeg vil spise fra hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat, og la henne tilberede maten for mine øyne, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Jonadab sa til ham: Legg deg på din seng og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise, og lage maten i min nærvær, så jeg kan se det, og spise den fra hennes hånd.
Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: «Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme, og server meg et måltid. La henne pynte maten foran meg, så jeg kan se det og spise den fra hennes hånd.'»
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'
Jonadab said to him, 'Lie down on your bed and pretend to be ill. When your father comes to see you, say to him, "Please let my sister Tamar come and prepare some food for me here in my sight, so I may watch her and eat it from her hand."'
Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"
Og Jonadab sagde til ham: Læg dig paa din Seng og gjør dig syg; naar din Fader kommer for at besøge dig, da siig til ham: Kjære, lad Thamar, min Søster, komme at give mig Brød at æde og lave Mad for mine Øine, at jeg kan see (derpaa) og æde af hendes Haand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og spill syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og lage mat til meg, slik at jeg kan se det og spise av hennes hånd.
And Jonadab said to him, Lie down on your bed, and pretend to be sick: and when your father comes to see you, say to him, Please let my sister Tamar come, and give me some food, and dress it in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk; og når din far kommer for å se deg, så si til ham: La, vær så snill, min søster Tamar komme og gi meg noe brød å spise, og forberede maten i min nærhet slik at jeg kan se det, og spise fra hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.'
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Ionadab sayde vnto him: laye the downe vpon thy bedd, and make the sicke. And whan thy father commeth to loke how thou doest, saye vnto him: Oh let my sister Thamar come, that she maye fede me, and make a meece of meate before me, that I maye se it, & eate it of hir hande.
And Ionadab sayd vnto him, Lie downe on thy bed, and make thy selfe sicke: and when thy father shall come to see thee, say vnto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and giue me meate, and let her dresse meate in my sight, that I may see it, and eate it of her hand.
Ionadab saide vnto him, Lay thee downe on thy bed, and make thy selfe sicke: And when thy father is come to see thee, saye vnto him: I pray thee let my sister Thamar come, and geue me meate, and dresse it in my syght, that I may see it, and eate it of her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see [it], and eat [it] at her hand.
Jonadab said to him, Lay you down on your bed, and feign yourself sick: and when your father comes to see you, tell him, Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab saith to him, `Lie down on thy couch, and feign thyself sick, and thy father hath come in to see thee, and thou hast said unto him, `Let, I pray thee, Tamar my sister come in and give me bread to eat; and she hath made the food before mine eyes so that I see `it', and have eaten from her hand.'
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
Then Jonadab said to him, Go to your bed, and let it seem that you are ill: and when your father comes to see you, say to him, Let my sister Tamar come and give me bread, and get the food ready before my eyes, so that I may see it and take it from her hand.
Jonadab said to him, "Lay down on your bed, and pretend to be sick. When your father comes to see you, tell him, 'Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.'"
Jonadab replied to him,“Lie down on your bed and pretend to be sick. When your father comes in to see you, say to him,‘Please let my sister Tamar come in so she can fix some food for me. Let her prepare the food in my sight so I can watch. Then I will eat from her hand.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Amnon la seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.
7Så sendte David bud til Tamar hjemme og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.
8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker i hans påsyn og stekte dem.
9Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster!
12Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
14Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
15Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
16Men hun sa til ham: Ikke gjør meg enda større urett ved å sende meg bort; det ville være verre enn det du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
1Det skjedde siden at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
2Amnon var så tynget at han gjorde seg syk for Tamars skyld, sin søster. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.
32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
18Hun hadde på seg en fargerik drakt med lange ermer; slik pleide kongens døtre, jomfruene, å kle seg i kapper. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.
19Da strødde Tamar aske på hodet sitt, og hun rev den fargerike drakten hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte og klaget.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
22Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.
28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.
8Så nå, min sønn, hør på meg i det jeg befaler deg.
9Gå nå til buskapen og hent derfra to fine geitkje til meg. Så skal jeg lage dem til en velsmakende rett for faren din, slik han liker.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
11Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: Bli som enke i din fars hus til Sela, min sønn, blir voksen. For han tenkte: Ellers kan også han dø som sine brødre. Så gikk Tamar av sted og bodde i sin fars hus.
34Neste dag sa den eldste til den yngste: "Se, i går natt lå jeg med far. La oss gi ham vin å drikke også i natt. Gå du inn og legg deg med ham, så vi kan bevare etterkommere fra vår far."
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.
13Og det ble fortalt Tamar: Se, svigerfaren din drar opp til Timna for å klippe småfeet sitt.
21Hun sa: «La sjunamittinnen Abisjag bli gitt til Adonja, din bror, til kone.»
27Absalom fikk tre sønner og én datter; hun het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg?
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
29«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet der han legger seg. Gå dit, løft på kledet ved føttene hans og legg deg der; så vil han si deg hva du skal gjøre.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.