Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham alene fra dere, så drar jeg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjellland, ved navn Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så vil jeg trekke meg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes til deg over muren.
Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik, men en mann fra Efraim-fjellet, Sjeba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Utlever bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes ned til deg over muren.
Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»
Slik er det ikke. En mann fra Efraims fjell, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har reist sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode vil bli kastet til deg over muren.'
Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
«Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»
Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Så er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellet, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kong David. Gi ham alene til meg, så vil jeg trekke meg bort fra byen." Kvinnen sa til Joab: "Se, hans hode skal kastes til deg over muren."
That is not the case. A man named Sheba, son of Bichri, from the hill country of Ephraim, has raised his hand against King David. Hand him over, and I will withdraw from the city." The woman said to Joab, "His head will be thrown to you from the wall."
Saken er at en mann fra Efraims fjelland, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. Bare overgi ham, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastes over muren til deg.'
Den Handel har sig ikke saaledes; men en Mand af Ephraims Bjerg, hvis Navn er Seba, Bichri Søn, haver opløftet sin Haand imod Kongen, imod David; giver (mig) ham alene, saa vil jeg drage fra Staden; og Qvinden sagde til Joab: See, hans Hoved skal kastes til dig over Muren.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Saken er slik: En mann fra fjellet Efraim som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.» Kvinnen sa til Joab: «Se, hans hode skal kastes til deg over muren.»
The matter is not so; but a man from the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has raised his hand against the king, against David. Deliver him only, and I will depart from the city. The woman said to Joab, Behold, his head shall be thrown to you over the wall.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Det er ikke slik: men en mann fra Efraims høyland, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Slik er saken: En mann fra Efraims fjellområde, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Gi ham opp alene, så drar jeg bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastet over muren til deg.'
Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren.
Det er ikke slik; men en mann fra Efraims høyland, ved navn Seba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham alene opp, så skal jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Hans hode skal bli kastet over muren til deg.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so, but a certayne man of mount Ephraim named Seba the sonne of Bichri, hath lifte vp him selfe agaynst kynge Dauid, delyuer him onely, and I wyl departe from the cite. The woman sayde vnto Ioab: Beholde, his heade shal be cast vnto the ouer the wall.
The matter is not so, but a man of mout Ephraim (Sheba ye sonne of Bichri by name) hath lift vp his had against ye King, euen against Dauid: deliuer vs him onely, and I will depart from the citie; the woman saide vnto Ioab, Beholde, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter is not so: But a man of mount Ephraim (Seba the sonne of Bichri by name) hath lyft vp his hand against the king, euen against Dauid: Delyuer vs him onely, & I wyll depart from the citie. And the woman said vnto Ioab: Behold, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter [is] not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, [even] against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. The woman said to Joab, Behold, his head shall be thrown to you over the wall.
The matter `is' not so; for a man of the hill-country of Ephraim -- Sheba son of Bichri his name -- hath lifted up his hand against the king, against David; give ye up him by himself, and I go away from the city.' And the woman saith unto Joab, `Lo, his head is cast unto thee over the wall.'
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba, son of Bichri, by name, has taken up arms against the king, against David: give up this man only, and I will go away from the town. And the woman said to Joab, His head will be dropped over the wall to you.
The matter is not so. But a man of the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has lifted up his hand against the king, even against David. Deliver him only, and I will depart from the city." The woman said to Joab, "Behold, his head shall be thrown to you over the wall."
That’s not the way things are. There is a man from the hill country of Ephraim named Sheba son of Bicri. He has rebelled against King David. Give me just this one man, and I will leave the city.” The woman said to Joab,“This very minute his head will be thrown over the wall to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så gikk kvinnen til hele folket med sin visdom. De hugget hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i hornet, og de spredte seg bort fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
23Joab var øverstkommanderende for hele Israels hær. Benaja, sønn av Jojada, hadde tilsyn med kreterne og peletittene.
13Da han var ryddet bort fra veien, gikk alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
14Han dro gjennom alle Israels stammer, til Abel og Bet-Maaka, og alle Beriterne samlet seg og fulgte etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en beleiringsvoll mot byen, og den sto inntil vernet; og hele folket som var med Joab, holdt på å ødelegge for å få muren til å falle.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så vil jeg tale til deg.
17Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
19Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
20Joab svarte: Bort det, bort det! Det ligger meg fjernt å sluke eller ødelegge.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
7Joabs menn, kreterne og peletittene og alle heltene dro ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
1Der var det en usling som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og ingen arv hos Isais sønn! Hver mann til teltene sine, Israel!
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene i Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham i buken, så innvollene veltet ut på bakken; han slo ikke til igjen, og Amasa døde. Joab og hans bror Abisjai satte etter Sjeba, sønn av Bikri.
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
7De kom inn i huset mens han lå på sengen i soverommet. De slo ham og drepte ham og skar av ham hodet. Hodet tok de med seg, og de gikk hele natten veien gjennom Arabaen.
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
20og kongens vrede skulle flamme opp, og han sier til deg: Hvorfor rykket dere så nær inn mot byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
21Hvem var det som felte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor rykket dere så nær muren? – da skal du si: Også din tjener Uria, hettitten, er død.
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
8Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
3Joab sa: Må Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle, herre konge, min herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
4Men kongens ord sto fast overfor Joab. Joab dro av sted, reiste gjennom hele Israel og kom så til Jerusalem.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
12Så ga David sine menn ordre, og de slo dem i hjel. De skar av dem hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
12Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
21For din tjener vet at jeg har syndet. Og se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som kom ned for å møte min herre kongen.»
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
29Må det falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Aldri må det mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som må støtte seg på krykke, en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
8Da sa Abisjaj til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham med spydet i jorden én eneste gang; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.
20Abisjai, Joabs bror, var leder for de tre. Han svingte spydet over tre hundre som han felte, og han fikk et stort navn blant de tre.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.
26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
6La sju menn av hans sønner bli gitt oss, så skal vi henge dem for Herren på Gibea hos Saul, Herrens utvalgte. Kongen sa: Jeg skal gi dem.