2 Samuelsbok 22:37
Du gir mine skritt rom under meg, og mine ankler vakler ikke.
Du gir mine skritt rom under meg, og mine ankler vakler ikke.
Du gjorde plass for mine steg under meg, så mine føtter ikke vaklet.
Du gjør stegene mine vide under meg, og anklene mine vakler ikke.
Du ga rom for mine skritt under meg, og mine ankler vaklet ikke.
Du åpner veien for mine skritt, så mine ankler ikke vakler.
Du har gjort plass for skrittene under meg, så mine føtter ikke sklir.
Du har utvidet mine skritt under meg; så at mine føtter ikke sviktet.
Du gir rom under mine føtter, så mine steg ikke vakler.
Du gjorde jorden bred under meg, mine ankler vaklet ikke.
Du har utvidet mine steg under meg; slik at mine føtter ikke gled.
Du har utvidet mine skritt, slik at mine føtter ikke har sklidd.
Du har utvidet mine steg under meg; slik at mine føtter ikke gled.
Du gjorde plass for mine skritt under meg, slik at mine ankler ikke vaklet.
You widened the path beneath me, so my ankles did not slip.
Du ga bred plass under mine skritt, så mine ankler ikke vaklet.
Du gjør mine Trin vide under mig, og mine Knogler snublede ikke.
Thou hast enlarged my steps under me; so that my feet did not slip.
Du har utvidet min sti under meg, så mine føtter ikke sklir.
You have enlarged my steps under me; so that my feet did not slip.
Thou hast enlarged my steps under me; so that my feet did not slip.
Du har gjort mine skritt brede under meg; Mine føtter har ikke vaklet.
Du utvider mine veier under meg, og mine ankler sklir ikke.
Du har utvidet min sti under meg; Og mine føtter har ikke vaklet.
Du har gjort mine skritt brede under meg, så mine føtter ikke glir.
Thou hast enlarged my steps under me; And my feet have not slipped.
Thou hast enlarged my steps under me; so that my feet did not slip.
Thou hast enlarged my goinge vnder me, and myne ankles haue not slyded.
Thou hast inlarged my steppes vnder me, and mine heeles haue not slid.
Thou hast enlarged my steps vnder me: and my legges shall not faile me.
Thou hast enlarged my steps under me; so that my feet did not slip.
You have enlarged my steps under me; My feet have not slipped.
Thou enlargest my step under me, And mine ankles have not slidden.
Thou hast enlarged my steps under me; And my feet have not slipped.
Thou hast enlarged my steps under me; And my feet have not slipped.
You have made my steps wide under me, so that my feet make no slip.
You have enlarged my steps under me. My feet have not slipped.
You widen my path; my feet do not slip.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.
36Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, og din mildhet gjorde meg stor.
37Du gjorde min gang vid under meg, og mine ankler vaklet ikke.
38Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem, jeg vender ikke tilbake før de er utslettet.
39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
4Når det gjelder menneskenes gjerninger, har jeg ved dine leppers ord holdt meg borte fra voldsmennenes stier.
5Hold mine skritt fast på dine stier; la ikke mine føtter vakle.
8Jeg vil juble og være glad over din trofaste kjærlighet, for du har sett min nød og kjent trengslene for min sjel.
33Gud er mitt sterke vern; han gjør min vei fullkommen.
34Han gjør mine føtter lik hindens og stiller meg på mine høyder.
35Han lærer mine hender til krig, og mine armer spenner en bronsebue.
36Du gav meg frelsens skjold, og din mildhet gjør meg stor.
18Når jeg sa: «Foten min vakler,» da holdt din miskunn, Herre, meg oppe.
8For du har reddet mitt liv fra døden, mine øyne fra gråt og min fot fra å snuble.
32For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?
33Gud væpner meg med kraft og gjør min vei hel.
11Min fot har holdt seg til hans spor; hans vei har jeg holdt, jeg har ikke bøyd av.
2Men jeg var nær ved å snuble; føttene mine holdt på å gli, jeg var på nippet til å miste fotfestet.
12Når du går, blir skrittet ditt ikke hemmet; og om du løper, snubler du ikke.
16For til deg, Herre, venter jeg; du vil svare, Herre, min Gud.
13Gud, jeg vil oppfylle de løftene jeg har gitt deg; jeg vil bære fram takkoffer til deg.
38Jeg forfølger mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.
39Jeg gjør ende på dem og knuser dem; de reiser seg ikke, men faller under mine føtter.
40Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.
41Du lot mine fiender snu ryggen til meg; dem som hater meg, utryddet jeg.
23Da skal du gå trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
27Du setter mine føtter i blokken, vokter alle mine veier og setter en grense for mine fotsåler.
20Han førte meg ut i åpent land; han reddet meg fordi han hadde behag i meg.
30For med deg kan jeg storme mot en tropp, med min Gud kan jeg springe over en mur.
13Hardt trengte du meg for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
29For du tenner min lampe; Herren, min Gud, lyser opp mitt mørke.
1Av David. Gi meg min rett, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, jeg har stolt på Herren; jeg skal ikke vakle.
31Hans Guds lov er i hans hjerte; hans skritt vakler ikke.
133Gjør mine skritt faste ved ditt ord, og la ingen urett få makt over meg.
2Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop om hjelp.
23Herren gjør en manns steg faste, han har glede i hans vei.
11La din miskunn vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferd for dem som er oppriktige av hjertet.
3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.
26For Herren skal være din tillit, og han skal holde din fot borte fra snaren.
19Herren, min Herre, er min styrke; han gjør føttene mine lik hindens, han lar meg gå på mine høyder. Til korlederen. Med mine strenginstrumenter.
12Min fot står på jevn grunn; i forsamlingene vil jeg prise Herren.
19De kom imot meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.
9Han holder vårt liv ved lag og lar ikke våre føtter vakle.
22For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke handlet ondt ved å vike fra min Gud.
16For da ville du telle mine skritt, men ikke holde øye med min synd.
21Du vil øke min storhet og vende deg til meg og trøste meg.
6Vær opphøyet over himmelen, Gud, la din herlighet være over hele jorden!
18Ja, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ødeleggelse.
26Gjør stien for foten din jevn, så blir alle dine veier faste.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden. Jorden skalv og ristet.