Apostlenes gjerninger 10:21
Peter gikk da ned til mennene og sa: «Se, det er meg dere søker. Hva er årsaken til at dere er kommet?»
Peter gikk da ned til mennene og sa: «Se, det er meg dere søker. Hva er årsaken til at dere er kommet?»
Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?
Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
Da gikk Peter ned til mennene som var sendt fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere leter etter; hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?»
Så gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er han dere leter etter; hvorfor har dere kommet?
Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er her?
Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den som dere søker; hva er årsaken, hvorfor dere er kommet?
Da Peter gikk ned til mennene som var sendt av Kornelius, sa han: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere har kommet?
Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere har kommet?
Da gikk Peter ned til mennene sendt fra Kornelius og sa: 'Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere har kommet hit?'
Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?
So Peter went down to the men and said, 'Behold, I am the one you are looking for. Why have you come?'
Peter gikk ned til mennene og sa: 'Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere er kommet?'
Men Petrus steg ned til Mændene, som vare sendte til ham fra Cornelius, og sagde: See, jeg er den, som I lede efter; hvad er Aarsagen, hvorfor I ere her?
Then Peter went down to the men which were sent unto him from Cornelius; and said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause wherefore ye are come?
Så gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
Then Peter went down to the men who were sent to him from Cornelius; and said, Behold, I am he whom you seek: what is the reason why you have come?
Then Peter went down to the men which were sent unto him from Cornelius; and said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause wherefore ye are come?
Peter gikk ned til mennene og sa: "Se, jeg er den dere søker. Hvorfor er dere kommet?"
Peter gikk da ned til mennene og sa: 'Se, jeg er den dere søker; hva er grunnen til at dere er her?'
Peter gikk ned til mennene og sa: Se, det er meg dere leter etter; hva er grunnen til at dere er kommet?
Peter gikk ned til mennene og sa: Jeg er den dere leter etter; hvorfor er dere kommet?
Peter went doune to ye men which were sent vnto him from Cornelius and sayde Beholde I am he whom ye seke what is the cause wherfore ye are come?
Then wente Peter downe to the men, yt were sent vnto him from Cornelius, and sayde: lo, I am he whom ye seke: what is ye cause, wherfore ye are come?
Then Peter went downe to the men, which were sent vnto him from Cornelius, and sayd, Beholde, I am he whome ye seeke: what is the cause wherefore ye are come?
Then Peter went downe to the men which were set vnto him fro Cornelius, & said: Behold, I am he who ye seeke, what is the cause wherfore ye are come?
Then Peter went down to the men which were sent unto him from Cornelius; and said, Behold, I am he whom ye seek: what [is] the cause wherefore ye are come?
Peter went down to the men, and said, "Behold, I am he whom you seek. Why have you come?"
and Peter having come down unto the men who have been sent from Cornelius unto him, said, `Lo, I am he whom ye seek, what `is' the cause for which ye are present?'
And Peter went down to the men, and said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause wherefore ye are come?
And Peter went down to the men, and said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause wherefore ye are come?
And Peter went down to the men, and said, I am the man you are looking for: why have you come?
Peter went down to the men, and said, "Behold, I am he whom you seek. Why have you come?"
So Peter went down to the men and said,“Here I am, the person you’re looking for. Why have you come?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette hendte tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter ennå grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker deg.
20Gå derfor ned og følg med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
22De svarte: «Offiseren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folket, har fått en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre hva du har å si.»
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
29Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble sendt bud på. Så jeg spør: For hvilket ærend hentet dere meg?»
30Kornelius svarte: «For fire dager siden, nøyaktig på denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær
31og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
32‘Send da bud til Joppe og be Simon, som kalles Peter, komme. Han bor som gjest i huset til Simon, garveren, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg derfor bud etter deg, og du gjorde vel ved å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det som er pålagt deg av Gud.»
34Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
1Det var i Cæsarea en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som kalles den italiske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand. Han ga mange almisser til folket og ba stadig til Gud.
3Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
4Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
6Han bor som gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved havet. Han skal si deg hva du må gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som alltid stod til tjeneste for ham,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.
11Og se, med det samme sto tre menn utenfor huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.
4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba, og i en henrykkelse fikk jeg se et syn: Noe kom ned, et slags kar – som en stor duk – som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og det kom helt ned til meg.
7Etter lang debatt reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lengst valgte ut blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil en mengde samles, for de vil høre at du er kommet.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
13Det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14Men Peter sa: «Ingenlunde, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis!
11og han så himmelen åpnet og noe som en stor duk bli senket ned mot jorden, bundet i de fire hjørnene,
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.
20Da mennene kom til ham, sa de: «Johannes Døperen har sendt oss til deg og sagt: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»