Apostlenes gjerninger 10:13
Det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
Det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
Og det kom en røst til ham: «Stå opp, Peter! Slakt og spis.»
Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.»
Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
Og en røst kom til ham og sa: Stå opp, Peter; slakt og spis.
Og det kom en stemme til ham, «Stå opp, Peter! Slakt og spis!»
Og det kom en stemme til ham: Stå opp, Peter; slakt og spis.
En stemme lød til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
Og der kom en røst til ham: Stå opp, Peter; slakt og et.
Og en røst sa til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
Det kom en stemme til ham: Stå opp, Peter; slakt og spis.
En stemme talte til ham: 'Stå opp, Peter, slakt og spis.'
Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
En stemme sa til ham: Reis deg, Peter, slakt og spis!
Then a voice said to him, 'Rise, Peter, kill and eat.'
En stemme sa til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis!'
Og en Røst skede til ham: Staa op, Petrus, slagt og æd!
And there came a voice to him, Rise, Peter; kill, and eat.
Og en stemme kom til ham: Reis deg, Peter, slakt og spis!
And there came a voice to him, Rise, Peter; kill and eat.
And there came a voice to him, Rise, Peter; kill, and eat.
En stemme sa til ham: "Stå opp, Peter, slakt og spis!"
Og en røst kom til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'
Og en stemme lød til ham: Reis deg, Peter; slakt og spis.
En stemme kom til ham og sa: Kom, Peter; slakt og spis.
And ther came a voyce to him: ryse Peter kyll and eate.
And there came a voyce vnto him: Ryse Peter, slaye, & eate.
And there came a voyce to him, Arise, Peter: kill, and eate.
And there came a voyce to hym: ryse Peter, kyll and eate.
And there came a voice to him, Rise, Peter; kill, and eat.
A voice came to him, "Rise, Peter, kill and eat!"
and there came a voice unto him: `Having risen, Peter, slay and eat.'
And there came a voice to him, Rise, Peter; kill and eat.
And there came a voice to him, Rise, Peter; kill and eat.
And a voice came to him, saying, Come, Peter; take them for food.
A voice came to him, "Rise, Peter, kill and eat!"
Then a voice said to him,“Get up, Peter; slaughter and eat!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.
4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba, og i en henrykkelse fikk jeg se et syn: Noe kom ned, et slags kar – som en stor duk – som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og det kom helt ned til meg.
6Jeg så nøye på det og la merke til at det var jordens firføtte dyr, og ville dyr, og krypdyr, og himmelens fugler.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis!
8Men jeg sa: På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
9En røst svarte meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
10Dette hendte tre ganger, og alt ble igjen dratt opp til himmelen.
14Men Peter sa: «Ingenlunde, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
15Da kom røsten igjen, for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16Dette hendte tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter ennå grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker deg.
20Gå derfor ned og følg med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene og sa: «Se, det er meg dere søker. Hva er årsaken til at dere er kommet?»
22De svarte: «Offiseren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folket, har fått en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre hva du har å si.»
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.
10Han ble sulten og ønsket å spise. Mens de gjorde i stand, kom han i henrykkelse,
11og han så himmelen åpnet og noe som en stor duk bli senket ned mot jorden, bundet i de fire hjørnene,
12og i den var det alle slags firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.
31og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
32‘Send da bud til Joppe og be Simon, som kalles Peter, komme. Han bor som gjest i huset til Simon, garveren, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’
3Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
4Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
6Han bor som gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved havet. Han skal si deg hva du må gjøre.
25Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
20Men alle rene fugler kan dere spise.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.
28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
2Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise blant alle dyr som er på jorden:
10Men alt som ikke har finner og skjell, det skal dere ikke spise; det er urent for dere.
11Alle rene fugler kan dere spise.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
27Om en av de vantro inviterer dere og dere vil gå, så spis alt som blir satt fram for dere, uten å undersøke av hensyn til samvittigheten.
34Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
25Alt som selges på kjøttmarkedet, kan dere spise, uten å undersøke av hensyn til samvittigheten.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.