Apostlenes gjerninger 10:34
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,
Peter åpnet munn og sa: «Sannelig, jeg forstår at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.
Så åpnet Peter sin munn og sa: Sannlig, jeg forstår at Gud ikke er partisk:
Peter åpnet munnen og sa: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Then Peter began to speak: 'Now I truly understand that God does not show favoritism,
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men Petrus oplod Munden og sagde: Jeg befinder i Sandhed, at Gud anseer ikke Personer;
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth, and said, Truly I perceive that God shows no partiality:
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Peter åpnet munnen og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth and sayde: Of a trueth I perseave that God is not parciall
Peter opened his mouth, & sayde: Now perceaue I of a trueth, that God hath no respecte of personnes,
Then Peter opened his mouth, and sayd, Of a trueth I perceiue, that God is no accepter of persons.
Then Peter opened his mouth, and said: Of a trueth I perceaue that God hath no regarde of persons:
¶ Then Peter opened [his] mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
And Peter having opened his mouth, said, `Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons,
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Then Peter said, Truly, I see clearly that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
Then Peter started speaking:“I now truly understand that God does not show favoritism in dealing with people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10men herlighet og ære og fred for hver den som gjør det gode, for jøde først og så for greker.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
35men i hvert folk er den som frykter ham og gjør rett, velkommen for ham.
30Kornelius svarte: «For fire dager siden, nøyaktig på denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær
31og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
32‘Send da bud til Joppe og be Simon, som kalles Peter, komme. Han bor som gjest i huset til Simon, garveren, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg derfor bud etter deg, og du gjorde vel ved å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det som er pålagt deg av Gud.»
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45De troende av den omskårne krets som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
47og sa: «Kan vel noen nekte disse vannet, så de ikke blir døpt – de som har fått Den hellige ånd likesom vi?»
7Etter lang debatt reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lengst valgte ut blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, slik som til oss.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem; ved troen renset han hjertene deres.
21Peter gikk da ned til mennene og sa: «Se, det er meg dere søker. Hva er årsaken til at dere er kommet?»
22De svarte: «Offiseren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folket, har fått en guddommelig beskjed gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre hva du har å si.»
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
13Det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
14Men Peter sa: «Ingenlunde, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
15Da kom røsten igjen, for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
3Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
4Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa:
17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
8Men jeg sa: På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
25Den som gjør urett, skal få igjen for den urett han har gjort; det er ingen partiskhet.
21Å vise partiskhet er ikke godt; for en brødbit vil en mann gjøre urett.
6Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
19Mens Peter ennå grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker deg.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
9Men hvis dere gjør forskjell på folk, begår dere synd og blir dømt av loven som lovbrytere.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
10Han vil sannelig refse dere dersom dere viser partiskhet i det skjulte.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter så alle hørte det: Hvis du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
14Simeon har fortalt hvordan Gud først tok seg ut et folk av hedningene for sitt navn.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
19Han viser ikke partiskhet mot fyrster og gir ikke den fornemme forrang framfor den fattige; for alle er hans henders verk.
1Det var i Cæsarea en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som kalles den italiske.