Apostlenes gjerninger 22:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:58 : 58 og de drog ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
  • Apg 8:1 : 1 Saulus samtykket i drapet på ham. Den dagen brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
  • Rom 1:32 : 32 De vet hva Guds rettferdige dom sier: at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare dette selv, de samtykker også med dem som gjør det.
  • Åp 2:13 : 13 Jeg vet hvor du bor – der Satan har sin trone. Og du holder fast ved mitt navn, og du fornektet ikke troen på meg, heller ikke i de dagene da Antipas, mitt trofaste vitne, ble drept hos dere, der Satan bor.
  • Åp 17:6 : 6 Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
  • Apg 26:10 : 10 Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
  • Luk 11:48 : 48 Dermed vitner dere at dere samtykker i fedrenes gjerninger: De drepte dem, og dere bygger gravene deres.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.

    18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»

    19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»

  • 81%

    9Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.

    10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.

    11Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

    13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

    14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»

    15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»

    16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.

  • 77%

    2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:

    3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.

    4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.

    5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.

    6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

    8Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.

    10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.

  • 76%

    21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»

    22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»

    23Mens de ropte, kastet de kappene sine og slengte støv opp i luften,

  • 75%

    57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,

    58og de drog ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.

    59Og de steinet Stefanus mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.

    60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 74%

    21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

    22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,

  • Apg 8:1-2
    2 vers
    74%

    1Saulus samtykket i drapet på ham. Den dagen brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.

    2Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.

  • 13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

  • 72%

    20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.

  • 1Saul, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten

  • 14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.

  • 6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»

  • 5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,

  • 13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.

  • 23Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.

  • 26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig i alles blod.

  • 4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.

  • 21Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?

  • 19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.

  • 6I iver: en som forfulgte menigheten; i rettferdighet etter loven: ulastelig.

  • 15For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 32I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg,

  • 13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,

  • 23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.